Gigantisk isfjell kan knuse matfatet til millioner av pingviner

Når et isfjell får eget navn, vet du at det er alvor. Det startet som et 5800 kvadratkilometer stort isflak. På veien brakk det opp i tre deler.

Den største delen har fått navnet A68a, og de siste tre og et halvt årene har det seilt mot sin egen undergang. Fra det brøt seg løs fra isbremmen Larsen C i Antarktis har det reist 1500 kilometer.

Det er på vei mot øya Sør-Georgia i Sørishavet, utenfor Argentina. Hit kommer ofte isfjell for å dø. Men aldri tidligere på denne størrelsen.

Der isfjell kommer for å dø

Isfjellet flyter i en havstrøm som kalles Den sør-antarktiske sirkumpolare strømmen. Dette er en av Antarktis' viktigste reiseruter for is. Havstrømmen frakter ofte store isflak opp rundt Sør-Georgia.

Området er britisk territorium. Det sies at isfjell kommer hit for å dø. Grunnen er at så mange av dem strander i de grunne farvannene rundt øya. Der smelter de bort.

Knuser pingvinenes matfat

Forskerne venter at isfjellet vil knuse havbunnen på vei innover mot øya og ødelegge dyrelivet under vann på sin ferd. Det kan bli liggende strandet i opp mot 10 år før det smelter helt.

Forskerne følger særlig nøye med på A68a. Det kan komme til å blokkere tilgangen til mat for øyas 7 millioner pingviner.

Seks pingvinarter lever på øya: Gulltoppingvin, bøylepingvin og kongepingvin. Ringpingvin, adeliepingvin og klippehopperpingvin finnes også, men er i mindretall.

Også selene vil måtte ta lengre turer for å finne mat til sine små.

– Timingen kunne ikke vært verre. Mange egg skal klekke i slutten av desember. Det er nå pingvinene trenger mat til kyllingene sine, forklarer biolog Norman Ratcliffe ved British Antarctic Survey, til Reuters.

I 1998 kolliderte et stort isflak med øya. Mange selunger og pingvinkyllinger døde, fordi foreldrene måtte bruke mye lengre tid på finne mat til ungene sine.

Gedigent isfjell

– Ingenting så stort har i løpet av vitenskapens historie kommet helt opp til Sør-Georgia, sier Geraint Tarling, oseanograf ved British Antarctic Survey.

Akkurat nå er isfjellet 4200 kvadratkilometer stort. Dermed er det større enn Sør-Georgia.

På den positive siden er A68a ikke så dyp. Dermed kan det hende den klarer å passere gjennom øyas grunne farvann uten å strande der.

Så stort er det at Royal Air Force' piloter denne uken ikke klarte å fange hele fjellet i ett enkelt foto.

I løpet av de siste 34 årene har det bare vært fem isfjell større enn A68a. Den største, B-15, var 11.000 kvadratkilometer stor da den knakk løs fra Rossisen i Antarktis i 2000.

Usikkert om klimaendringer

Isfjellet kommer fra et område i Antarktis som fortsatt er veldig kaldt: Isbremmen Larsen C nordvest i Weddelhavet. Men også her er det i ferd med å bli varmere.

Isbremmen Larsen A gikk i oppløsning i 1995. Larsen B gikk i oppløsning i 2002. Mens Larsen C begynte å gå i oppløsning i 2016.

Meningene er delte om det skyldes global oppvarming, sier Elin Darelius Chiche. Hun er oseanograf og førsteamanuensis ved Bjerknessenteret ved UiB. Hun forsker på varmt vann mot isbremmene i Antarktis.

– Det har blitt varmere i området og Larsen C har blitt ca. 8 meter tynnere de siste 20 årene, framfor alt på grunn av smelting nedenfra. Men det er umulig å si i hvilken grad det påvirket eller fremskyndet at akkurat dette isfjellet brøt løs.

Forskerne har begrensede historiske data om hvordan isen oppfører seg i Antarktis. Først da vi fikk satellitter ble det mulig å observere isens bevegelser skikkelig.

Deler av Antarktis er blant områdene på kloden som varmes opp raskes, ifølge CarbonBrief.