Venstresiden vant presidentvalget i Chile

Gabriel Boric, er 35 år, og dermed den yngste som er blitt valgt til president i Chile. Han ledet de store studentdemonstrasjonene i Chile for noen år siden, og han er i dag medlem av landets nasjonalforsamling.

Boric står for en sosial økonomisk politikk, og han leder en valgfront der blant andre det chilenske kommunistpartiet er med.

Venstresidens kandidat er for selvbestemt abort, og han har flertall blant kvinnelige velgere.

José Antonio Kast er 55 år, advokat, og far til fem. Han lovet å «gjenopprette lov og orden» etter protestene som har preget Chile de siste to årene. Og han forsvarer «katolske verdier», som kjernefamilien og vern av det ufødte liv.

Kast er en beundrer av Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet, og han støtter den nyliberalistiske økonomiske politikken som ble innført under militærstyret.

Fattig og rik

De store forskjellene mellom fattig og rik har vært en hovedsak i valgkampen. Venstresiden har krevd et mer sosialt Chile, der staten tar ansvar for å bekjempe fattigdom og ulikhet.

- Vi reagerer på all uretten, sier valgkampmedarbeideren Rodrigo Vendaño, som NRK møter på et marked i den chilenske hovedstaden.

- Under og etter diktaturet ble alt privatisert, og verdiene som ble skapt ble svært ulikt fordelt. Det er dette vi vil ha slutt på. Derfor er dette valget så viktig for Chile, sier han.

Høyresidens viktigste løfter er «lov og orden» og et mer stabilt Chile. Dét appellerer til store grupper av velgere – blant dem ekteparet Nuñes/Aguiles, som NRK møter i deres hjem i et middelklassestrøk i Santiago.

- Det som først og fremst får meg til å stemme på Kast er at han er best skikket til å få landets økonomi på fote, sier Isabel Nuñes.

- Jeg har tillit til at han kan bringe landet ut av dagens krise, med sosial uro, korona og økonomisk tilbakegang, sier hun

Voldsomme opptøyer

Dagens president- og parlamentsvalg i Chile har et dramatisk bakteppe. For drøyt to år siden eksploderte landet i voldsomme demonstrasjoner. Hundretusener gikk ut i gatene i protest mot økt fattigdom og sosial ulikhet, og det ble gjort ødeleggelser for milliarder av kroner.

Protestene førte til at det ble holdt en folkeavstemning om landets grunnlov, som ble innført under diktatoren Augusto Pinochet på 1980-tallet. Avstemningen ble holdt i fjor høst, og ga et klart flertall for å forkaste Pinochet-grunnloven.

I juni i år valgte chilenerne medlemmer til den forsamlingen som skal utarbeide den nye grunnloven. Valget ble en katastrofe for de store folkepartiene som har styrt Chile etter at diktaturet tok slutt i 1990.

Landet er nå preget av en sterk polarisering. Og det er kandidater fra ytre høyre og ytre venstre som konkurrerer om makten under søndagens valg.

Kvinnekamp i macho-land

En annen følge av opprøret her i Chile er at kampen for likestilling er blitt kraftig trappet opp. Chile er et tradisjonelt mannssamfunn, med noen av verdens strengeste abortlover og sterke fordommer mot seksuelle minoriteter.

Men under dette valget har likestilling vært et mer sentralt tema enn ved noe tidligere valg i landet. Denne uken arrangerte ulike kvinnegrupper et eget valgmøte her i Santiago, der saker som selvbestemt abort og vold mot kvinner sto i sentrum.

Forrige helg ble det vedtatt en ny lov som tillater likekjønnede ekteskap i Chile - en viktig seier sier lokalpolitikeren Barbara Escobar:

- Kjærlighet er kjærlighet, og det må være frivillig hvem man skal gifte seg med. Den nye loven er et stort fremskritt, sier hun.

- Men hvis høyrekandidaten José Antonio Kast blir president kommer all fremgang for kvinners rettigheter til å forsvinne, sier lokalpolitikeren her i Santiago de Chile til NRK.

• Les også: Stort nederlag for etablerte politikere – nå får Chile ny grunnlov
• Les også: Chile fjerner militærdiktatorens grunnlov – etter 40 år