Urix forklarer

USA velger president – hvem vil verden ha?  

MOSKVA/BEIJING/ISTANBUL/RIO (NRK): Donald Trump eller Joe Biden i Det hvite hus de neste fire årene? Hva betyr valget for verdens land og regioner? NRKs korrespondenter svarer.

oMejr6CwYMA

Det historisk valget er i gang – og verden venter i spenning på resultatet.

Foto: JIM WATSON] [BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

EU-Europa – håper på Biden

Europeiske toppledere med Tysklands Angela Merkel i spissen vil nok trekke et lettelsens sukk dersom det blir et maktskifte i Det hvite hus etter valget. Trumps mange sammenstøt med sine allierte i Europa, hans trusler om å forlate Nato, og hans negative syn på EU-unionen har brakt det transatlantiske forholdet til sitt kjøligste punkt i hele etterkrigstiden.

Også blant vanlige europeere er Donald Trump upopulær. En undersøkelse blant 11.000 velgere i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania viser at et klart flertall i samtlige land ville ha stemt på Joe Biden i presidentvalget.

German Chancellor Merkel speaks to U.S. President Trump during the second day of the G7 meeting in Charlevoix city of La Malbaie, Quebec

Dårlig stemning mellom president Trump og forbundskansler Merkel på G7-møtet i Canada i 2018.

Foto: HANDOUT / Reuters

I Tyskland sier hele 66 prosent at de støtter Biden.

Undersøkelsen viser at president Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen er spesielt upopulær blant europeerne.

En undersøkelse fra tenketanken «Europeisk råd for internasjonale relasjoner» viser at Trumps styre også har gitt europeerne et mer negativt syn på USA generelt. «Håndteringen av covid-19-pandemien har bidratt sterkt til dette. En mangeårig og nær alliert har endt opp i et kaos», heter det i undersøkelsen.

Kina-fokuset fortsetter

Fokuset på Kina har dominert mye av amerikansk utenrikspolitikk, også i valgkampen.

Myndighetene i Kina hevder at USA er besatt av å knuse Kinas fremgang for å redde sin egen dominerende posisjon i verden. De hevder også at amerikanerne gir kineserne skylden for alt som går galt.

– Vi er ikke interessert i det amerikanske presidentvalget, og håper de kan slutte å gjøre Kina til en sak i valget, sa talsperson for Kinas utenriksdepartement, Zhao Lijian.

Det er likevel sannsynlig at Kinas ledelse følger valget med argusøyne.

Dersom Joe Biden blir USAs neste president kan det bli mer fokus på menneskerettigheter. Men uansett hvem av kandidatene som vinner kommer det kritiske fokuset på Kina til å fortsette.

3eFYBFuRc1o

Presidentene Donald Trump og Xi Jinping håndhilser foran G20-møtet i Osaka i juni i fjor.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

President Donald Trump har refset Kina på mange områder. Likevel oppfattes han på flere vis som positiv for Kina. Han kalles av mange for 川建国 (chuan jianguo), «Trump som bygger landet».

Dette kallenavnet har han fått fordi han trekker USA ut av internasjonale avtaler, og derfor åpner for at Kinas president kan skinne på flere arenaer.

Kritikken om at Kommunistpartiet ikke reagerte raskt nok mot koronaviruset har også bleknet. For mens virus-kaoset herjer i USA, er situasjonen for lengst under kontroll i Kina. Det styrker kinesernes oppslutning om eget regime.

Samtidig er mange land i Sørøst-Asia opptatt av at den amerikanske presidenten må holde Kina i sjakk. De frykter at det kinesiske regimet i økende grad skal dominere verdensdelen.

Russland – foretrekker Trump

De statlige mediene i Russland har dekket den amerikanske valgkampen tett. Utfallet av presidentvalget blir sett på som viktig både for folk og ledelse. Mediene lar det skinne ganske tydelig gjennom at man fra russisk side vil foretrekke at Donald Trump får en ny periode.

Det påpekes at Trump ofte har uttalt seg positivt om Russland og president Vladimir Putin.

lOTcYu75nkg

Russlands president Vladimir Putin har neppe noe ønske om et maktskifte i Det hvite hus.

Foto: Mikhail Klimentyev / AP

Samtidig er det ganske negative trekk i dekningen av demokratenes presidentkandidat Joe Biden. Det har over ganske lang tid blitt fokusert kraftig på at hans sønn Hunter i flere år arbeidet for et ukrainsk gasselskap. Dessuten har saken om at en PC skal ha blitt funnet med kompromitterende bilder av Hunter, fått bred omtale i russiske medier.

President Putin sier at han vil respektere enhver avgjørelse som det amerikanske folket tar i valget. Men fra russisk side er det nok en oppfatning om at en ny administrasjon fra det demokratiske partiet vil bli en tøffere motstander for Russlands ledere enn det Trump-administrasjonen har vært.

Midtøsten – sterkt delte meninger

For statsminister Benjamin Netanyahu har Trump vært en gavepakke.

Med USA i ryggen har Netanyahu kunnet bygge tusenvis av nye hus i bosettingene på okkupert land, i strid med Folkeretten. At Trump flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem var en stor seier for Netanyahu.

LEiWT9SPQ8I

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har hatt full støtte fra Donald Trump for sin politikk.

Foto: POOL / AFP

Trumps store fredsplan for Midtøsten ble til uten at palestinerne følte at de ble hørt eller sett. Om dette vil endre seg dersom Joe Biden blir president, er vanskelig å si. Palestinerne er svekket, mye på grunn av sitt splittede lederskap.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan er en av lederne president Trump liker.

Erdoğan håper at Trump fortsetter. Men Tyrkia er et splittet land. De sekulære som ikke støtter Erdoğan, ser helst at Joe Biden vinner. De vil at han skal presse Tyrkia til å respektere menneskerettighetene, og kreve at journalister og opposisjonspolitikere som sitter i fengsel uten lov og dom, settes fri.

Få land merker konsekvensene av USAs politikk bedre enn Iran.

Da Trump trakk USA ut av atomavtalen i 2018, ble Iran ble sendt inn i et økonomisk mørke. Iranere flest håper at Trumps tid snart er over og at Joe Biden vil gjenoppta USAs rolle i Iran-avtalen fra 2015.

Latin-Amerika – lite påaktet

Donald Trump har ikke vært på et eneste bilateralt besøk i Latin-Amerika i de snart fire årene han har vært president. Hans eneste reise i regionen var til G20-møtet i Buenos Aires, i november 2018.

Det forteller om en svært begrenset interesse for denne regionen, til tross for at «latino»-velgerne er den største minoritetsgruppen i USA ved dette presidentvalget.

Trumps Latin-Amerika-politikk har vært preget av innvandringen via Mexico og byggingen av den mye omtalte muren. Et annet viktig spørsmål er kampen mot den såkalte «tyranniets troika» – venstreregimene i Venezuela, Cuba og Nicaragua.

iKnqybC2JwA

Den omstridte muren mellom USA og Mexico er blitt et symbol på president Trumps Latin-Amerika-politikk.

Foto: CARLOS BARRIA / Reuters

Donald Trump har sterk støtte i Brasils president Jair Bolsonaro, som har erklært offentlig at han håper Trump blir gjenvalgt. Men det nære forholdet mellom de to har i liten grad gitt konkrete fordeler for Brasil.

Joe Biden besøkte Latin-Amerika seksten ganger i de åtte årene han var Obamas visepresident. Det sies at han er genuint opptatt av regionen, og at han i større grad en Trump vil satse på dialog og på å gi økonomisk hjelp som kan hindre at mennesker legger på flukt mot USA.

Afrika – mye står på spill

I likhet med Latin-Amerika har temaet Afrika vært nesten helt fraværende i valgkampen, og er heller ikke blitt nevnt i debattene mellom de to presidentkandidatene. Dette er et stort paradoks siden USA har avgjørende innflytelse på noen av de viktigste spørsmålene på det afrikanske kontinent.

Et av dem er vannet i Nilen, som gjelder liv og død for flere afrikanske land. Etiopia har bygget Afrikas største demning over den såkalte Blå-Nilen, og er i bitter konflikt med Egypt som er trenger vannet fra Nilen til drikkevann, jordbruk og industri. USA har stanset sin omfattende utviklingshjelp til Etiopia for å presse landet til forhandlinger.

Trump-administrasjonen vant en viktig diplomatisk seier da Sudan i forrige måned anerkjente Israel. Sudanske myndigheter gikk også med på å overføre drøyt 3 milliarder kroner til amerikanske terrorofre. Landet ble dermed fjernet fra USAs liste over land som støtter terrorisme.

Alt om presidentvalget i USA

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt