10 ting det er greit å vite om presidentvalget

Hvorfor er tallet 270 så viktig i amerikanske presidentvalg? Hva er egentlig en vippestat og hva er en valgmann? Hvorfor er det bråk om poststemmer? Og når vil valgresultatet være klart?

Montasje valgmenn
Foto: NRK

Amerikanske presidentvalg kan være både enkle og vanskelige å forstå.

Klikk på punktene under og få en forklaring på spørsmål som ofte stilles.

Sittende president Donald Trump (fra Det republikanske partiet) og tidligere visepresident Joe Biden (fra Det demokratiske partiet) er de to hovedkandidatene i presidentvalget.

Den som blir president i USA, kommer uten unntak fra disse to partiene.

Se hva Trump og Biden står for:

Men det stiller alltid flere kandidater som representerer mindre partier, som De Grønne og Det libertarianske parti. Det er også lov å stille som uavhengig kandidat.

Det er svært sjelden at slike kandidater får noen avgjørende rolle, men det hender.

2. Hva er en vippestat og hvorfor er de så viktige?

Noen delstater regnes som «sikre» for kandidatene og partiene. Det vil si at de nesten alltid kan regne med å vinne der.

Så finnes det noen delstater hvor det aldri er helt sikkert hvem som kommer seirende ut. Det er resultatene i disse statene som i praksis avgjør presidentvalget. De kan vippe både til høyre og venstre politisk. Derfor har de fått betegnelsen vippestater.

I de siste valgene har det vært tre klare vippestater:

  • Ohio
  • Florida
  • Nevada

En delstat kan over tid skifte side. Den går da fra å være «sikker demokratisk» til å bli «sikker republikanske», eller motsatt. Dette har skjedd med flere stater. En tidligere «sikker» stat kan også bli en vippestat.

I år er det 12 delstater som ikke regnes som sikre.

Vippestater i kart

De usikre vippestatene

Totalt antall valgmenn: 195

    Texas, Florida, Pennsylvania, Ohio, Georgia, Michigan, Nord-Carolina, Arizona, Minnesota, Wisconsin, Iowa, Nevada

    Sikre stater Biden

    Bidens sikre stater

    Totalt antall valgmenn: 217

    Washington, Oregon, California, Colorado, New Mexico, Illinois, Maine, New Hampshire, New York, New Jersey, Delaware, Virginia, Vermont, Massachusetts, Rhode Island, Hawaii, Washington D.C., Maryland og Conneticut

    Sikre stater Trump

    Trumps sikre stater

    Totalt antall valgmenn: 126

    Montana, Idaho, Utah, Wyoming, Nord-Dakota, Sør-Dakota, Nebraska, Kansas, Missouri, Arkansas, Oklahoma, Mississippi, Louisiana, Alabama, Tennessee, Kentucky, Vest-Virginia, Sør-Carolina, Alaska og Idiana

    3. Hvilke delstater blir mest spennende?

    Som i de siste valgene, er Florida i sentrum. Delstaten har blitt avgjørende i flere valg: Den som vinner Florida, vinner presidentvalget.

    En av grunnene er at delstaten er en av tungvekterne i valgsystemet. Florida har 29 valgmenn, det samme som New York. Bare California (55) og Texas (38) har flere.
    Vil du lese mer om dette, hopp til kapitlet: Hva er valgmenn?

    President Donald Trump, som vant Florida for fire år siden, bør ifølge valgeksperter vinne her om han ha muligheter til gjenvalg.

    Joe Biden leder på meningsmålingene i flere av delstatene som Trump vant sist, og er ikke like avhengig av Florida, ifølge de samme ekspertene.

    Trykk på pilen og få mer informasjon om delstaten:

    • Avgjort, Trump vant

      Biden: 5 297 045 stemmerTrump: 5 668 731 stemmer
      Biden 47,9%
      Trump 51,2%

      Fakta om Florida

      • Trump vant i 2016, en av de jevneste vippestaten på målingene.
      • I 2000 var det Florida som avgjorde at George w Bush ble president etter omtelling. Han vant med 537 stemmer.
      • USAs tredje mest folkerike delstat, hvor også Trump meldte flytting i 2019.
      Viser hvor staten Florida ligger, sørøst i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton47,8%
      • Trump49,0%

      Vinner tidligere valg:

      1. Republikansk vinner i2004
      2. Republikansk vinner i2008
      3. Republikansk vinner i2012
      4. Republikansk vinner i2016

    I tillegg til Florida er disse delstatene viktige å følge med på:

    • Pennsylvania
    • Michigan
    • Wisconsin

    Trykk på pilene og få mer informasjon om delstatene:

    • Avgjort, Biden vant

      Biden: 3 459 923 stemmerTrump: 3 378 263 stemmer
      Biden 50,0%
      Trump 48,8%

      Fakta om Pennsylvania

      • Vipper fra republikansk mot demokratisk. Svært jevn vippestat.
      • Biden vokste opp i byen Scranton.
      • Høy arbeidsløshet gjorde delstaten avgjørende for Trumps seier i 2016.
      Viser hvor staten Pennsylvania ligger, nordøst i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton47,5%
      • Trump48,2%

      Vinner tidligere valg:

      1. Demokratisk vinner i2004
      2. Demokratisk vinner i2008
      3. Demokratisk vinner i2012
      4. Demokratisk vinner i2016
    • Avgjort, Biden vant

      Biden: 2 804 040 stemmerTrump: 2 649 852 stemmer
      Biden 50,6%
      Trump 47,8%

      Fakta om Michigan

      • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
      • En gang sentrum for bilproduksjon. Nå preget av høy arbeidsløshet.
      • Opptøyer og demonstrasjoner mot politivold og koronahåndtering.
      Viser hvor staten Michigan ligger, nordøst i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton47,3%
      • Trump47,5%

      Vinner tidligere valg:

      1. Demokratisk vinner i2004
      2. Demokratisk vinner i2008
      3. Demokratisk vinner i2012
      4. Demokratisk vinner i2016
    • Avgjort, Biden vant

      Biden: 1 630 673 stemmerTrump: 1 610 065 stemmer
      Biden 49,6%
      Trump 48,9%

      Fakta om Wisconsin

      • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
      • Preget av misnøye blant hvite industriarbeidere.
      • Jacob Blake ble skadet for livet i Kenosha - opptøyer og demonstrasjoner fulgte.
      Viser hvor staten Wisconsin ligger, sentralt i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton46,5%
      • Trump47,2%

      Vinner tidligere valg:

      1. Demokratisk vinner i2004
      2. Demokratisk vinner i2008
      3. Demokratisk vinner i2012
      4. Demokratisk vinner i2016

    Dette er stater som Donald Trump klarte å vinne i 2016, selv om de ble regnet som «sikre» for Demokratene. De var alle tre del av det som ble kalt «den blå muren».

    «Den blå muren» referer til Demokratenes partifarge, som er blå, samtidig som delstatene har pleid å stemme demokratisk.

    Alle vil følge med på om Trump klarer å vinne disse statene på nytt. Eller om Joe Biden og Demokratene greier å ta dem tilbake. På meningsmålingene har Biden ligget best an i alle tre.

    Størst spenning knytter det seg til Pennsylvania, hvor Trump har tatt igjen litt av forspranget til Biden.

    Det er også delstater som Republikanerne pleier å vinne, men hvor Biden i år ligger overraskende bra an. Dette beskrives som at «delstaten er i spill». Det vil si at den går fra å være «sikker» til plutselig å være «usikker».

    Ett av de store spenningsmomentene vil derfor være om demokraten Biden klarer å dra i land en eller flere seire i det som tradisjonelt er republikanerland. De tre det er knyttet mest usikkerhet til er:

    • Texas
    • Georgia
    • Arizona

    Spesielt Texas med sine 38 valgmenn er viktig.

    Trykk på pilene og få mer informasjon om delstatene:

    • Avgjort, Trump vant

      Biden: 5 259 126 stemmerTrump: 5 890 347 stemmer
      Biden 46,5%
      Trump 52,1%

      Fakta om Texas

      • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
      • USAs nest mest folkerike delstat, med rask endring i befolkningen. Et flertall er ikke hvite.
      • Republikanere har vunnet alle presidentvalg siden 1976.
      Viser hvor staten Texas ligger, sør i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton43,2%
      • Trump52,2%

      Vinner tidligere valg:

      1. Republikansk vinner i2004
      2. Republikansk vinner i2008
      3. Republikansk vinner i2012
      4. Republikansk vinner i2016
    • Avgjort, Biden vant

      Biden: 2 474 507 stemmerTrump: 2 461 837 stemmer
      Biden 49,5%
      Trump 49,3%

      Fakta om Georgia

      • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
      • Stor afrikansk-amerikansk befolkning.
      • Opptøyer og demonstrasjoner mot politivold.
      Viser hvor staten Georgia ligger, sørøst i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton45,7%
      • Trump50,8%

      Vinner tidligere valg:

      1. Demokratisk vinner i2004
      2. Demokratisk vinner i2008
      3. Demokratisk vinner i2012
      4. Demokratisk vinner i2016
    • Avgjort, Biden vant

      Biden: 1 672 143 stemmerTrump: 1 661 686 stemmer
      Biden 49,4%
      Trump 49,1%

      Fakta om Arizona

      • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
      • Mange latinamerikanere og pensjonister.
      • Høye koronadødstall.
      Viser hvor staten Arizona ligger, sørvest i USA.

      Resultat 2016

      • Clinton45,1%
      • Trump48,7%

      Vinner tidligere valg:

      1. Demokratisk vinner i2004
      2. Demokratisk vinner i2008
      3. Demokratisk vinner i2012
      4. Demokratisk vinner i2016

    4. Hva er valgmenn?

    Valget på president i USA er såkalt indirekte valg.

    Det vil si at velgerne stemmer på president/visepresident, men stemmen går egentlig til det som kalles valgmenn. Det er disse valgmennene som velger presidenten.

    Fordeling av antall valgmenn i delstatene

    Hver stat har et gitt antall valgmenn som først og fremst bestemmes av folketallet i staten.

    Den folkerike staten California har høyest antall valgmenn (55), og delstatene med lavest folketall har bare tre.

    538 valgmenn totalt

    Det er til sammen 538 valgmenn fordelt på de 50 delstatene.

    Valgmennene (og kvinnene) har én stemme hver og stemmer på den kandidaten flertallet i staten har stemt på. 

    270 = flertall

    For å vinne presidentvalget, må kandidatene over grensen på 270 valgmannstemmer.

    I alle utenom to delstater får kandidaten med flest stemmer alle valgmannstemmene i delstaten. Unntakene er Nebraska og Maine, der valgmannstemmene fordeles proporsjonalt med folkestemmene. 

    Til sammen er det 538 valgmenn. For å vinne valget, må en av kandidatene sikre seg halvparten av dem pluss 1, altså 270 valgmannstemmer.

    Vinneroppskriften er altså å vinne mange nok delstater. Det spiller ingen rolle om man vinner med 51 prosent eller 99 prosent. I alle delstatene utenom to, Maine og Nebraska, får vinneren alle valgmennene.

    Det er her antallet valgmenn i hver enkelt delstat kommer inn: Vinner man en eller flere av delstatene med mange valgmenn, ligger man langt bedre an til å nå de nødvendige 270 valgmannsstemmene enn hvis man bare vinner i små delstater med få valgmenn.

    Fordeling av valgmenn per 2. november 2020 i et USA kart (mobilversjon)

    Valgmanntelleren oppdateres kontinuerlig med tall fra nyhetsbyrået AP.

    I de aller fleste valgene er det slik at den som ender med flest stemmer fra velgerne, også ender med flest valgmenn. Men to ganger de siste 20 årene har det vært annerledes, i 2000 og 2016.

    5. Hvem er det egentlig valg på?

    Det er ikke bare president amerikanerne skal velge tirsdag 3. november. De skal også velge hvem som skal sitte i landets nasjonalforsamling, Kongressen.

    Kongressen er delt inn i Senatet og Representantenes hus, hvor Senatet regnes som det mektigste.

    Alle de 435 medlemmene i Representantenes hus er på valg.

    I Senatet er 35 av 100 senatorer på valg: 23 er republikanere og 12 er demokrater. Det betyr at det er flere republikanske senatorer enn demokratiske som risikerer å miste plassen sin i år.

    For en president er det enklere å få gjennom politikken sin hvis flertallet i Kongressen, altså både i Senatet og Representantenes hus, kommer fra samme parti som presidenten. Men det er ikke alltid det er slik, og det har vært mange ulike kombinasjoner.

    I Representantenes hus har Demokratene flertall og ser ut til å beholde dette. I Senatet er det Republikanerne som har hatt makten med 53 senatorer mot 47, og valget ser ut til å bli svært jevnt.

    I tillegg til presidentvalg og kongressvalg, er det en rekke lokale og regionale valg, der alt fra delstatsforsamlinger til kommunestyrer, sheriffer og dommere skal velges.

    6. Hvorfor stemmer så mange på forhånd i år?

    101 millioner hadde frem til mandag kveld forhåndsstemt, ifølge US Elections Project.

    Rundt en tredel av de som har forhåndsstemt har møtt opp i et valglokale, mens resten har sendt poststemmer. Vil du lese mer om dette, hopp til kapitlet: Hva er det med poststemmer?

    I 2016 stemte 58,9 prosent av alle som hadde stemmerett. I Texas er det faktisk flere som har forhåndsstemt i år enn det totale antallet som stemte i 2016.

    Eksperter spår at det kan bli den høyeste valgdeltakelsen siden 1908.

    På grunn av koronapandemien har flere delstater lagt til rette for mer forhåndsstemming.

    Mange svarer at det er frykt for lange køer og smittefare som gjør at de har stemt tidlig. Andre vil sikre seg at de virkelig får stemt og at stemmen kommer frem i tide.

    Disse gruppene har stemt tidlig i år:

    • Mange som ikke stemte i 2016, sier de har gjort det nå.
    • Velgere under 30 år. Ikke siden 2008, da Barack Obama ble president for første gang, har så mange unge velgere stemt.
    • Uavhengige velgere, de som verken regner seg som demokrat eller republikaner.

    Mange som har forhåndsstemt oppgir at de har stemt på Joe Biden. Samtidig vokser andelen velgere som sier de har stemt på president Trump. Flertallet av republikanske velgere sier de vil møte opp på selve valgdagen 3. november og stemme da.

    Hva rekordoppslutningen vil bety for valgresultatet, er det ingen som egentlig tør å spå i år, selv om høy valgdeltakelse tradisjonelt sees på som en fordel for Demokratene.

    7. Hva er det med poststemmer?

    Det har vært mye bråk om poststemmer foran dette valget.

    President Donald Trump hevder at poststemmer fører til mer valgfusk. For eksempel at noen vil stemme to ganger, at stemmer blir borte på veien, eller at de ikke blir talt opp riktig. Valgeksperter og valgforskere sier på sin side at dette ikke stemmer.

    I flere delstater har det å stemme per post vært vanlig i mange år, andre har startet med det for alvor i år.

    Det er to typer poststemmer:

    • «Absentee ballott» (fraværsstemme): Alle delstater tillater dette, men i enkelte delstater må du ha en gyldig grunn, som at man er bortreist på valgdagen eller at man er syk og dermed ikke kan møte opp i valglokalet.
    • Ordinær poststemme: Det betyr at man uten noen spesiell grunn kan velge å stemme per post i stedet for å møte opp fysisk på valgdagen. Det finnes ikke i alle delstater, men på grunn av pandemien har mange delstater i gjort det enklere å stemme på denne måten i år.

    Velgerne kan enten levere valgseddelen gjennom postvesenet eller levere den i spesielle valgpostkasser som er satt ut.

    Det er flere bekymringer når så mange millioner har valgt å stemme på denne måten:

    • Det amerikanske postvesenet: Er det rustet for å håndtere flere millioner med brevstemmesedler? US Postal Service har vært og skal gjennom store nedskjæringer. En domstol bestemte at det må vente til etter valget på grunn av den viktige rollen postvesenet har i år. I tillegg har det vært kranglet om den nye postsjefen som er utnevnt av president Trump, om han med vilje ønsket å forsinke poststemmene for at de ikke skal komme frem i tide.
    • Valgapparatet: Er det rustet til å ta imot alle stemmesedlene, sjekke dem og få dem inn i tellesystemet i tide? Delstatene opererer med ulike frister for mottak og opptelling. Flere har forlenget fristene på grunn av den store mengden med stemmesedler som er forventet. Flere av forlengelsene har havnet i rettssystemet.

    Velgerundersøkelser har vist at det er flest demokratiske velgere som bruker poststemmer, mens republikanske velgere i større grad møter opp i valglokaler.

    Om alle poststemmene når frem i tide og blir rettmessig telt med, er altså en av usikkerhetene i år.

    8. Hvem stemmer først og hvem stemmer sist?

    USA strekker seg over flere tidssoner. Det betyr at valglokalene på østkysten åpner og stenger pluss/minus 6 timer før valglokalene på vestkysten.

    Det er også ulik stengetider fra delstat til delstat. Noen steder stenger de dørene klokken 18:00, andre steder først klokken 21:00.

    Kart over USA som viser når valglokalene stenger 2020

    I norsk tid er valglokalene i Indiana og Kentucky de første som stenger, ved midnatt, mens de siste er California og Hawaii, klokken 05:00.

    Blant vippestatene stenger Georgia klokken 01:00, Florida kl. 02:00 og Texas kl. 03:00.

    9. Når er valgresultatet klart?

    Når resultatet er klart er vanskelig å svare sikkert på.

    Vippestatene Ohio, Nord-Carolina, og Florida kommer etter planen med resultater i løpet av valgnatten amerikansk tid. Andre vil telle utover morgenkvisten.

    Men jo jevnere det er mellom Trump og Biden, jo lengre tid vil det ta før resultatet er klart.

    10. Hva skjer hvis resultatet ikke er klart 4. november?

    Dersom valget er veldig jevnt i en eller flere avgjørende delstater, kan det ta flere dager og uker før resultatet er klart.

    Ved valget for fire år siden var delstatene Pennsylvania og Michigan avgjørende for at Trump vant. Valgmyndighetene i de to delstatene sier det kan vare frem til fredag 6. november før et resultat er klart.

    I enkelte delstater er det regler som sier at det skal være omtelling dersom det er mindre enn 0,5 prosentpoeng som skiller de to kandidatene. I så fall kan det ta over en uke før man har noe resultat.

    Dersom resultatet er så jevnt at det blir avgjort ved omtelling eller sent innkomne poststemmer, vil etter alt å dømme en av kandidatene prøve å gå rettens vei.

    Hva som da vil skje er usikkert. Valgmennene må være godkjent innen 8. desember, men det er teoretiske muligheter for å gå over fristen.

    Den eneste sikre datoen er 20. januar neste år. Da skal USAs neste president tas i ed.

    Alt om presidentvalget i USA

    Presidentvalget kort forklart

    3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
    Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
    3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

    SISTE NYTT

    Siste nytt