Nytt håp for Ukraina?

Det kom ikke som noen stor overraskelse at Ukrainas statsminister de to siste årene, Arsenij Jatsenjuk i en videotale søndag ga beskjed om at han nå går av. Ukrainas president Petro Porosjenko har lenge sagt at han ikke har tillit til Jatsenjuk, men selv har Jatsenjuk holdt fast ved at han blir sittende til det finnes et klart alternativ til den regjeringen han har ledet.

I videotalen søndag sa Jatsenjuk at han nå ser et slikt alternativ og han vil oppfordrer sine tilhengere til å støtte en regjering ledet av presidenten i den ukrainske nasjonalforsamlingen Volodymyr Grojsman.

Ikke klart å stoppe korrupsjonen

Selv om mye kan skje i ukrainsk politikk, tyder alt dermed på at Grojsman, som er av jødisk avstamning, kommer til å lede en ny regjering som har mye av den samme basis bak seg som det som Jatsenjuk har hatt.

Men Jatsenjuk har blitt angrepet fra mange hold både fordi han ikke har klart å ta et oppgjør med den utbredte korrupsjonskulturen i Ukraina og for ikke å klare å få til en løsning på konflikten med de prorussiske separatistene øst i Ukraina.

Selv om den engelsktalende Jatsjenjuk har vært populær i mange vestlige land, så var tålmodigheten hos mange av dem som har sagt seg villig til å støtte Ukraina økonomisk, nå i ferd med å renne ut. Han har vært utsatt for kraftige angrep blant annet fra Georgias tidligere president Mikhail Saakasjvili som nå er guvernør i Odessa fylke sør i Ukraina.

• Les også: Han tar opp kampen mot korrupsjonen i Ukraina: - Verre enn før revolusjonen

– Situasjonen i Ukraina er nesten verre nå enn før Maidan-opprøret i 2014 sa Saakasjvili til NRK i januar 2016. Ikke bare fortsetter korrupsjonen som før. De som nå styrer landet stjeler også folks drømmer sa Saakasjvili, som har ligget i en langvarig strid med Jatsenjuk helt siden han i mai 2015 gikk inn i ukrainsk politikk.

Har ikke klart å ta et oppgjør med korrupsjonen

Den nå 41 år gamle Arsenij Jatsenjuk er kjent fort sin tøffe språkbruk mot den slaviske storebroren Russland, som han mener ønsker å ødelegge hele den ukrainske statsdannelsen gjennom sin støtte til de prorussiske separatistene øst i landet.

Denne språkbruken samt hans evne til å forhandle fram en støttepakke fra det internasjonalepengefondet IMF, gjorde hans parti "Folkefronten" ved parlamentsvalget i oktober 2014 ble det største partiet i parlamentet.

Men det siste året har Jatsenjuk slitt i kraftig motvind. Han har ikke klart å ta et grunnleggende oppgjør med korrupsjonen i landet, selv om mange ser på det som en stor framgang at landets omstridte statsadvokat Viktor Sjokin endelig ble tvunget til å gå av 29. mars.

Ble løftet ned fra talerstolen i parlamentet

Alle i Ukraina forstår at omformingen av et samfunn som har vært vanstyrt i mange tiår ikke er gjort i en håndvending, men tålmodigheten med Jatsenjuk har altså tatt slutt.

Et foreløpig bunnmål for mannen som tidligere ha vært både utenriksminister og parlamentspresident, var da et parlamentsmedlem som selv tilhører et av regjeringens støttepartier før jul rett og slett løftet Jatsenjuk ned fra talerstolen i parlamentet.

Likevel overlevde han med knappest mulig margin i februar en mistillitsavstemning i parlamentet, noe som fikk sjefen for det internasjonale pengefondet IMF Christine Lagarde til å si at hun tvilte på om det var mulig å fortsette med lånene til Ukraina når landets politiske systemet så ut til å være i full oppløsning.

Samtidig er konflikten med de prorussiske separatistene i Donbassområdet øst i Ukraina fastlåst og voldsnivået har økt i løpet av de første månedene av 2016. Fredsavtalen som ble inngått i Minsk i 2015 sier at grunnlovsendringer i Ukraina med økt selvstyre for de i hovedsak russisktalende fylkene Luhansk og Donetsk skal åpne for valg i disse områdene og en gradvis overføring av makt tilbake til ukrainske myndigheter.

Men grunnlovsendringene er ikke endelig vedtatt samtidig som de prorussiske separatistene har vist liten vilje til å ville gjennomføre valg etter ukrainske lover.

• Les også: Valg øst i Ukraina innen utgangen av juni?

Grojsman ny statsminister

Mange er nå spent på om det igjen er mulig å få til en handlekraftig regjering i Ukraina som har evne og vilje til å drive gjennom nødvendige reformtiltak med støtte i vedtak og lovendringer i parlamentet.

Jatsjenjuk sa i sin videtale at han støtter Volodymyr Grojsman som ny statsministerkandidat, og at han vil gjøre sitt til for at den nye regjeringen skal handlingsdyktig.

Det er et klart flertall i det ukrainske parlamentet som støtter landetes kurs mot en nærmere integrering med Europa. Men personlige motsetninger og liten vilje til å gjøre kompromisser har helt siden tidligere president Viktor Janukovitsj ble jaget fra makten i februar 2014 skapt et bilde av en nasjon med politikere som setter sine egne ambisjoner og interesser for nasjonens.

Derfor blir det spennende å se om Arsenij Jatsenjuks avgang kan åpne opp for en ny æra i ukrainsk politikk. Mange håper på det, men frykter for at det fremdeles er en del skjær i sjøen.