Georgia: En knallhard kamp om Moskva eller Brussel

Regjeringspartiet Georgisk Drøm klarte å sjokkere store deler av befolkningen i april.

Da lanserte det på nytt et tidligere lovforslag som dreier seg om utenlandsk påvirkning.

Blant folk flest kalles den bare «agentloven» eller «russerloven».

Årsaken er at russiske myndigheter vedtok en liknende lov i 2012. Senere har den blitt brukt til å stanse det aller meste av kritiske røster i det russiske samfunnet.

I den georgiske varianten heter det at ikke-statlige organisasjoner og medier som får mer enn 20 prosent av sitt budsjett fra utenlandske kilder, må registrere seg som «utenlandske agenter».

Myndighetene vil i praksis klassifisere dem som utenlandske spioner.

Voldsomme demonstrasjoner

Det ble straks svært kraftige reaksjoner. Titusenvis av demonstranter har de siste ukene samlet seg utenfor parlamentet og krevd at lovforslaget trekkes tilbake.

Men regjeringen har stått på sitt og trumfet gjennom loven ved hjelp av sitt flertall i parlamentet.

En av studentene som har deltatt i protestene, sier til NRK at politiet har brukt stadig mer voldsomme metoder mot demonstrantene.

– Det har blitt brukt vannkanoner, tåregass, pepperspray, og det har blitt skutt med gummikuler, forteller den unge mannen som har deltatt i protestene en hel måned.

Han mener at den nye loven vil ødelegge to av demokratiets grunnpilarer, nemlig kritiske medier og sivilsamfunnets organisasjoner.

– Da står du igjen med et autoritært eller totalitært styre i landet.

De unge kjemper om fremtidens Georgia

Meningsmålinger viser at om lag 80 prosent av befolkningen ønsker at Georgia skal bli medlem av EU.

Og sist desember fikk landet kandidatstatus for å forhandle videre med unionen.

Særlig studenter og unge mennesker har ledet an i demonstrasjonene mot den nye loven.

De ser en fremtid med nært samarbeid med europeiske land. De ønsker å ta deler av utdanningen i Europa, og vil gjerne ha jobbmuligheter i vestlige land.

Og de mener at samarbeid med EU vil sikre at Georgia fortsetter å være et demokratisk land.

Oligarken som styrer

Regjeringspartiet Georgisk Drøm ble grunnlagt av den søkkrike Bidzina Ivanisjvili i 2012.

Han gjorde suksess i finansverdenen i Russland over mange år, og skal ha lagt seg opp mer enn 50 milliarder kroner.

Ivanishvili holder seg som regel i bakgrunnen og trekker i trådene. Men det er en vanlig oppfatning i Georgia at det i realiteten er han som styrer landet.

Den grå eminensen gjorde et unntak for et par uker siden.

Da deltok han på en massemønstring til støtte for den nye loven. Ivanishvili hevdet at et «vestlig, globalt krigsparti» forsøker å ta kontrollen over landet.

– Finansieringen av ikke-statlige organisasjoner som sier at de hjelper oss, er i virkeligheten med på å støtte utenlandske etterretningsorganisasjoner, for å få dem til makten, hevdet Ivanishvili.

Han påpekte også at alt regjeringspartiet gjør, er å styrke landets sikkerhet og selvstendighet.

Loven viktig for høstens valg

En ung kvinne NRK har snakket med på telefon fra Tbilisi, sier at Georgisk Drøm har det travelt med å få vedtatt agentloven før parlamentsvalget i oktober.

Hun mener at hensikten er å få stanset virksomheten til mange organisasjoner og medier, og at dette øker faren for valgfusk fra regjeringspartiets side.

– De forsøker å stjele valget ved å sørge for at det ikke er noen til stede som kan passe på, sier kvinnen.

Hun er også redd for at myndighetene vil trekke landet inn i det russiske imperiet.

– Georgia er inne i en skjebnetid akkurat nå, understreker hun overfor NRK.

Ifølge EU vil den nye loven være et alvorlig hinder for Georgias håp om å bli medlem av unionen. Det blir understreket at den ikke er i tråd med EUs verdier.

Det er liten tvil om at landet i Kaukasus går inn i en svært spent og usikker periode.

Er du interessert i mer fra NRKs utenriksavdeling - hør på denne: