Georgia har vedtatt omstridt «utenlandsk agent»-lov

Tirsdag kveld var det store protester i hovedstaden.

Tusenvis av demonstranter blokkerte store veikryss og marsjerte gjennom gaten.

«Ja til Europa, nei til russisk lov», ropes det.

Den siste tiden har det vært daglige demonstrasjoner i hovedstaden Tbilisi.

Tirsdag ettermiddag vedtok lovgiverne den kontroversielle «russerloven». Det skjedde med overveldende flertall: 84 for, 30 imot.

Også mandag var det demonstrasjoner i hovedstaden:

– Vi vil si at vi ikke støtter denne loven. Dette er ikke bra for fremtiden vår i Europa, sa medisinstudenten Nodar, som ikke ville gi etternavnet sitt, til nyhetsbyrået Reuters.

Han var blant studentene som da hadde møtt opp for å vise sin motstand til lovforslaget.

Lovendringen har ført til stort engasjement. Lørdagens protester var blant de største siden Georgias uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991, ifølge Reuters.

Trosser motstanden

Sakens kjerne er dette: Organisasjoner og virksomheter i Georgia som får over 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet, må registrere seg som «utenlandeske agenter».

– Loven vil gi myndighetene rett til å inspisere, straffeforfølge og gi bøter til organisasjoner og medier, som er vaktbikkjer for at Georgia skal gå en demokratisk retning, sier seniorrådgiver i Amnesty Norge, Ane Tusvik Bonde, til NRK tirsdag morgen.

– Den vil ramme uavhengige medier i Georgia, som er helt avhengige av internasjonal støtte for å gjøre jobben sin, understreker hun.

Det er ikke bare i gatene lovforslaget har ført til opptøyer. I Georgias nasjonalforsamling ble det tirsdag et basketak da de folkevalgte skulle stemme over lovforslaget.

Loven er laget av regjeringspartiet Georgisk drøm, som regnes for å være vennlig innstilt mot Russland.

Mandag kveld lovet statsminister og partileder Irakli Kobakhidze at loven skal bli en realitet:

– Nasjonalforsamlingen i Georgia vil i morgen følge viljen til flertallet i befolkningen og vedta loven, sa han, ifølge NTB.

En «kopi» fra Russland

Regjeringen har lenge forsøkt å få gjennomslag for lovendringen. I fjor måtte de gi seg etter store protester. Men i april i år stemte nasjonalforsamlingen for å gå videre med lovforslaget.

Tilhengerne av loven hevder at den vil stoppe utenlandsk innblanding og gi større innsikt i hvem som finansierer ulike organisasjoner. Det blir også påpekt at den ligner en amerikansk lov, FARA-loven (The Foreign Registration Act), skriver den amerikanske kringkasteren NPR.

Kritikerne hevder at loven er hentet rett fra Russland og regimet til president Vladimir Putin.

– Dette er en russisk lov. Det er en nøyaktig kopi av Putin-loven som ble innført for fem år siden og senere utvidet, for å knuse sivilsamfunnet. Det sa Georgias president Salome Zourabichvili i et intervju med CNN i april.

Hun henviser til en lov som ble innført i Russland i 2012. Men siden skjerpet.

Hun mener innføringen av loven i Georgia kan spore av landets forsøk på å bli med i EU. Og at det egentlig er Russland som trekker i trådene.

Også EU har advart om at loven kan bli et hinder for Georgias medlemskap.

– Klappjakt på kritiske røster

Ane Tusvik Bonde mener at det ikke er tilfeldig at loven innføres nå:

– Det er valg til høsten. Det er en måte å hindre opposisjon og uavhengig sivilsamfunn fra å være en kritisk røst fremover.

Hun er også kritisk til måten myndighetene og politiet har reagert på protestene.

– Man slår ned og driver klappjakt på kritiske røster som er sentrale i demonstrasjonene – som tross alt er fredelige, sier hun.