Unnlot å hjelpe – Hellas dømt av domstolen i Strasbourg

Den 20. januar 2014 druknet 11 kvinner og barn da de forsøkte å ta seg over fra Tyrkia til Hellas i en båt. I båten var det fire familier. Til sammen 27 mennesker.

Da de nærmet seg den greske kysten, kom kystvakten. De tauet båten tilbake mot Tyrkia, forteller de overlevende.

Afghanske Ahsanulla Safi var om bord i båten sammen med ektefellen og fire barn. Han har tidligere fortalt NRK om det som skjedde:

– Koblingen røyk og det ble hull i båten. Kystvakten festet tauet på nytt. Vi skrek at båten tok inn vann, men de hørte ikke på oss, sa Safi.

Sier grensevakten dyttet dem unna

– Først da vi kastet ting på motoren deres, stoppet de båten. Vi klynget oss til båten deres, men de dyttet oss unna. Etter hvert ble vi reddet opp. Men de som var igjen i kabinen, ni barn og tre kvinner, druknet da båten sank, fortalte han videre.

Talspersonen for FNs høykommissær for flyktninger var klar i sin tale etter forliset:

– Vi må slutte å beskytte grenser og heller beskytte menneskers liv, sa Ketty Kehayioylou til Sveriges Radio.

– Nå må det komme et press mot greske myndigheter. Så må det tas et større felles europeisk ansvar for å hjelpe de som kommer, sier Jon Ole Martinsen til NRK.

Han er seniorrådgiver for Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og har jobbet med denne saken fordi Safi etter hvert kom til Norge.

Hellas dømt på flere punkter

Safi er en av flere som brakte saken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I dommen blir det fastslått at den greske kystvakten medvirket til at båten med de 27 kantret.

I dommen heter det den greske kystvakten ikke gjorde nok for å redde dem som omkom. Hellas ble også dømt fordi de «ikke gjennomførte en grundig og effektiv etterforskning for å kaste lys over omstendighetene som fikk båten til å synke».

Hellas fikk en bot på 330.000 euro, i underkant av 3,4 millioner kroner.

– Dommen er klar og tydelig. Her har greske myndigheter istedenfor redde liv, faktisk satt liv i fare, sier Jon Ole Martinsen.

Dommen falt i juli. I begynnelsen av oktober gikk ankefristen ut. Siden Hellas ikke anket, er dommen nå rettskraftig.

Domstolen skal behandle flere saker

Greske myndigheter hevder at Kystvakten forsøkte å trekke båten inn til land. De sier det ikke stemmer, det de overlevende forteller

Hjelpeorganisasjoner har gjentatte ganger anklaget den greske kystvakten for å tvinge båter med flyktninger og migranter tilbake til tyrkisk farvann, såkalte «pushbacks».

I dommen fra Strasbourg blir det påpekt at greske myndigheter ikke har gjort nok for å finne ut av det som skjedde, da 11 mennesker druknet.

– I dommen blir det også påpekt at den greske båten ikke hadde noe redningsutstyr om bord. Alt tyder jo på at dette var en «pushback», sier Martinsen.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har flere lignende saker inne til behandling, melder Det europeiske rådet for flyktninger.

En video filmet av den tyrkiske kystvakta i desember 2020 viser den greske kystvakta sende flyktninger inn mot nabolandet. En lettbåt tauer en redningsflåte ut i åpent vann. Så kuttes linen og redningsflåten blir liggende og drive for vær og vind.

Nekter for «pushbacks»

NRK har vært i kontakt med Hellas sin ambassade i Oslo og spurt hvorfor greske myndigheter har valgt å ikke anke dommen.

Svaret fra ambassadør Anna Korka er at det ikke er en vanlig fremgangsmåte i saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Og det er kun aktuelt dersom saken reiser et alvorlig spørsmål som påvirker tolkningen eller anvendelsen av konvensjonen eller protokollene.

– Å henvise en sak til menneskerettighetsdomstolens store kammer er med andre ord en prosedyre som kun følges i unntakstilfeller, og på ingen måte en vanlig praksis, skriver Ambassadør Anna Korka til NRK.

Når det gjelder påstanden fra flere menneskerettsorganisasjoner om at grekerne ulovlig tvinger migranter og flyktninger tilbake, dvs. såklarte «pushback» har ambassadøren tidligere uttalt til TV 2 at pushbacks er ulovlig og ikke noe Hellas driver med.

I mailen til NRK viser ambassadøren til at selv om Norsk organisasjon for asylsøkere mener dommen som kom i sommer er et klart bevis på at Hella driver med pushback, blir ikke dette uttrykket bruk noen steder i dommen.

Hun viser også til at det heller ikke er funnet tilstrekkelig bevis for å fastslå utover enhver rimelig tvil, at søkerne var gjenstand for et forsøk på å returnere dem til Tyrkia.

– Frontex lukket øynene

Det er ikke bare dommerne i Strasbourg og hjelpeorganisasjoner som kritiserer praksisen. Også EU er kritiske til det som foregår i greske farvann.

Unionens egne granskere har sett på overvåkingen til grensebyrå Frontex.

I en rapport som kom torsdag heter det at de ansatte har lukket øynene for praksisen med å presse flyktninger tilbake. Rapporten er skrevet at EUs antikorrupsjonsbyrå OLAF.

Den konkluderer med at grekernes ulovlige tvungne tilbakesending av migranter og flyktninger krenket deres grunnleggende rettigheter.

I ett tilfelle omplasserte Frontex et av sine fly «for å unngå å være vitne til episoder i Egeerhavet». Rapporten viser også at Frontex ga feilinformasjon til EU-institusjoner, inkludert medlemmer av EU-parlamentet og EU-kommisjonen.

Kommer fortsatt til Europa

FN har krevd at greske myndigheter gransker flere hendelser der greske grensevakter med makt har nektet flyktninger å ta seg i sikkerhet inn på gresk land. Og har flere ganger advart om brudd på menneskerettigheter ved europeiske grenseoverganger.

De siste månedene har verdens øyne, og ikke minst medienes, vært rettet mot Ukraina og krigen der. I skyggen av den har flyktninger og immigranter fortsatt å komme til Europa.

Ifølge frivillige organisasjoner har det kommet nesten 150.000 personer til de greske øyene i løpet av de siste nesten seks årene. Noen har blitt sittende fast på øyene. Andre er sendt videre til europeiske land eller til mottak på det greske fastlandet. I samme periode skal over 250.000 ha blitt sendt tilbake til Tyrkia.

Avtale om utveksling er død

Mange av returene var en del av en avtale fra 2015 mellom de to nabolandene og EU. Ifølge avtalen skulle migranter og flyktninger som kom til Hellas, sendes tilbake til Tyrkia. Til gjengjeld skulle EU ta imot syriske kvoteflyktninger fra leirer i Tyrkia.

Både FN og hjelpeorganisasjoner kritiserte avtalen da den ble inngått. De mente den var i strid med internasjonale konvensjoner.

Avtalen har siden vært erklært død, både fra tyrkisk og gresk side.

Tommy Olsen i organisasjonen Aegan Boat Report sier det har vært en kraftig økning i antall mennesker som prøver å krysse sjøen fra Tyrkia til Hellas. Organisasjonen overvåker og skriver om mennesker på flukt over havet. De samler også inn tall fra hjelpeorganisasjoner og myndighetene i de to landene.

Olsen mener det er blitt mer og mer vanlig at den greske kystvakten sender migranter tilbake. Ofte på en måte som setter deres liv i fare. Disse operasjonene er blitt vanlige og mer voldsomme, sier han.

– Det er ingen tvil lenger om at greske myndigheter er ansvarlig. Men så lenge EU ikke reagerer på dette, kommer ingen ting til å endre seg, sier Olsen.