Norsk kaptein: - Var ikke forberedt på så mye død og elendighet

Mandag denne uken deltok en norsk kaptein som ikke vil stå fram med navn på grunn av frykt for sin egen sikkerhet, med på den siste av syv redningsaksjoner han har deltatt i på fire uker. Han er en vanlig norsk familiefar, med stødig blikk og rutete skjorte. Det er vanskelig for han å snakke om det han har opplevd.

– Vi talte opp 24 spedbarn og like mange litt større unger blant dem som ble reddet opp av totalt 275 mennesker i alt i den skrøpelige trebåten, forteller han.

Kapteinen forteller at han spurte ei høygravid kvinne om hvorfor hun hadde utsatt seg for faren ved å sette seg i båten. Hun svarte at alt var bedre enn å bli i Libya.

– Flyktningbåtene sikter på våre skip som ligger rundt oljeplattformene i Middelhavet. De vet at båten deres ikke vil holde helt til Italia, sier han videre.

Hør mer i Ukeslutt kl. 12.30.

Over 130 000 flyktninger har med livet som innsats krysset Middelhavet i skrøpelige båter i håp om å få et bedre liv i Europa bare i år. Nær 3000 har mistet livet på den samme ferden – i år.

Italienske myndigheter har ikke kapasitet til å hjelpe alle båtene som er på vei over havet, og norske skip og andre som opererer i området har plikt til å hjelpe.

• LES OGSÅ: Over 700 flyktninger kan ha druknet den siste uken
• LES OGSÅ: 100.000 migranter er reddet langs Italias kyst i år

Kom for sent

Norske skip har reddet 1.500 personer denne sommeren, men noen ganger kommer de for sent.

– Klokka åtte på kvelden fikk vi en nødmelding og samtidig fikk vi en telefon fra kystvakta som lurte på om vi kunne gå til en bestemt posisjon i full fart fordi det vare en båt som var gått ned. De visste ikke hvor mye folk det var, men at det var mange. Da vi kom fram var vi noenlunde forberedt – trodde vi, men vi var ikke det, forteller kapteinen.

Han forteller at de plutselig så at det begynte å blinke i redningsvester og at de begynte å se folk rundt seg i havet.

– Vi fikk redningsbåten på vannet og begynte å sjekke og vi så stadig flere i vannet – men alle vi finner er døde. Vi leter og leter etter overlevende, og fant sikkert 20 døde før vi fant noen overlevende, forteller han.

Kapteinen forteller at han nå tenker på at om noen dager kan dette skje igjen.

– Vi var ikke forberedt på å møte så mye død og elendighet på en og samme plass. Vi så folk som hadde knyttet seg sammen og det så ut som de hadde ligget der en stund, sier han.

Ahsanulla Safi snakket med en reporter fra left.gr da han kom av båten som hadde reddet han på havet.

Mistet kona og fire barn på havet

Ahsanulla Safi solgte huset sitt i Afghanistan, og betalte 43.000 dollar, eller 272.000 kroner, for å frakte familien over Middelhavet i en liten trebåt.

Prisen skulle bli mye høyere. Kona og de fire barna druknet utenfor den greske kysten.

Nå er Safi i Oslo. Han forteller helt rolig om den dramatiske båtturen. De var fire familier om bord, 27 til sammen. Da de nådde kysten av Hellas, traff de på den greske kystvakta. De tauet båten mot Tyrkia i høy hastighet.

– Koblingen røyk og det ble hull i båten. Kystvakta festet tauet på nytt. Vi skrek at båten tok inn vann, men de hørte ikke på oss, sier Safi.

– Først da vi kastet ting på motoren deres, stoppet de båten. Vi klynget oss til båten deres, men de dyttet oss unna. Etter hvert ble vi reddet opp. Men de som var igjen i kabinen, ni barn og tre kvinner, druknet da båten sank, forteller han videre.

Den greske kystvakta benekter dette. Men saken har fått EU til å kreve en uavhengig gransking av hendelsen.

• LES OGSÅ: Båtflyktning: – Foreldre slapp barna i vannet for å overleve

Fem krav til norske myndigheter

Bare mandag denne uka var det hele ni redningsaksjoner samtidig i Middelhavet, ifølge Norges Rederiforbund.

Norges Rederiforbund og Flyktninghjelpen vil ha norske myndigheter på banen.

– Nå er Italia alene og vi vet fra FN at det sitter 750.000-800.000 mennesker i de Nordafrikanske kystbeltet og venter på å komme over, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen.

Nå er problemet så stort at man kan ikke fra det internasjonale samfunnet overlate dette hverken til skipsfarten alene eller til italienske myndigheter, mener han.

Norges Rederiforbund og Flyktninghjelpen har fem krav til norske myndigheter.

• Norge må engasjere seg i fredsbygging, forebygging og håndtering av konflikt for å forhindre flyktningstrømmer.
• Flyktninger må få hjelp nærmere sitt opprinnelsesland, slikt at færre flyktninger driver på flukt over Middelhavet.
• Må jobbe aktivt mot den kyniske virksomheten som menneskesmuglerne driver i Middelhavet og i andre havområder.
• Norge må bidra aktivt til redningsoperasjoner i Middelhavet. Italia, Hellas og Malta gjør hva de kan, men må få hjelp til å ta hånd om og redde båtflyktningene.
• Norske myndigheter bør aktivt bistå skipsfarten med råd og ressurser for å sikre at norskkontrollerte skip og mannskap står best mulig rustet i møte med den stadig eskalerende flyktningstrømmen i Middelhavet.
  

NRK har spurt Justisdepartementet å svare på hvordan norske myndigheter kan bidra i denne situasjonen, men det har de takket nei til.

Frp har tidligere denne måneden sagt til NRK at de har liten tro på at økt bistand vil bremse flyktningstrømmen til Europa. Sentrumspartiene og SV er helt uenige og krever storstilt satsing på bistand i årets statsbudsjett.

• LES MER: – Rederiforbundet: flyktningsituasjonen er ute av kontroll
• LES MER: Frp: – Å øke bistanden er vanskelig