Hopp til innhold

Ukrainske soldater trente luftvern i Norge

Ukrainske soldater har fått opplæring i avansert luftvern i Norge. De skal bruke systemet Nasams. Våpensystemene skal være på plass i Ukraina om kort tid.

Nasams

HEMMELIG: Hvor de ukrainske soldatene har fått opplæring blir holdt skjult. Bildet viser norske soldater med våpensystemet.

Foto: Kongsberg ASA

Det er kilder hos amerikanske myndigheter som sier til New York Times at ukrainske soldater har fått trening i bruken av luftvern i Norge.

Etter det NRK får opplyst, stemmer disse opplysningene.

Soldatene er blitt trent i bruken av det norske systemet Nasams. Det skal være i underkant av hundre soldater, og det er nordmenn som står for treningen.

Nasams vil være på plass i Ukraina i løpet av de neste dagene. Det opplyste den amerikanske forsvarsministeren Lloyd J. Austin III for en uke siden.

Det er USA som har donert våpnene til Ukraina. Landet har gjort dette med kjøp i det private markedet.

NASAMS II

SAMARBEIDER: Nasams ble utviklet av norske ingeniører. De ønsket et nettverksbasert luftvernsystem.

Foto: Martin Mellquist / Forsvaret

Kapasitet i Norge

Det er den norske bedriften Kongsberg som lager Nasams. De har tidligere bekreftet til NRK at de har opplegg for trening i Norge.

Kongsberg ASA henviser i dag alle spørsmål til Forsvarsdepartementet.

– Norge støtter den amerikanske Nasams-donasjonen med materiell og trening av personell, skriver departementet til NRK.

Departementet ønsker ikke å svare på spørsmål om hvor eller når treningen har skjedd.

Smoke rises after a Russian drones strike in Kyiv

UERSTATTELIG: Her har en drone sendt mot Kyiv funnet et mål.

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Stort behov

Ukraina blir nesten daglig angrepet med droner og missiler. Angrepene har blant annet blitt rettet mot forsyningen av strøm og varme.

– Ukraina trenger effektivt luftvern, både for å beskytte seg mot fly- og missilangrep slik vi har sett de siste ukene, og for å beskytte bakkestyrkene sine mot angrep fra luften, skriver Forsvarsdepartementet til NRK.

Nasams skal aldri før ha sett tjeneste i en krig. Missilene i systemet er tidligere blitt brukt til å skyte ned luftmål, blandt annet i Irak.

Ekspertene pekte tidlig på at Nasams var noe Ukrainerne kunne trenge.

Norske myndigheter er sikre på at Nasams vil bli et verdifult bidrag.

– Nasams vil være svært effektivt for å beskytte byer mot fly- og missilangrep, skriver Forsvarsdepartementet.

FILE PHOTO: Russian drone strike in Kyiv

BILLIGE: En iransk Shahed-136 drone rett før den styrter inn i et mål i Ukraina. Dette er enkle masseproduserte våpen.

Foto: STRINGER / Reuters

Dyrt utstyr

Missilene i Nasams er amerikanske Amraam. Hver av disse skal koste én million dollar.

Russland bruker nå store mengder Shahed 136 angrepsdroner mot mål i Ukraina. Hvor mye russerne betaler for hver drone, er ukjent. Det er blitt anslått at prisen er omtrent 20.000 dollar.

– Det kan synes som om man skyter spurv med kanoner om man investerer i dyre luftvernsystemer for å skyte ned billige droner, sier forsker Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.

Rescueed people, journalists and police take cover as an air-raid siren sounds during a Russian drone strike in Kyiv

HVA DU FORSVARER: Sivile og redningspersonell har tatt dekning mot droneangrep i den ukrainske hovedstaden.

Foto: STRINGER / Reuters

Målet er viktig

Maaø mener det likevel kan være riktig å bruke dyre våpen for å skyte ned billige droner.

Det er ikke våpenet til motparten, og om dette er billig eller ikke, som må være avgjørende, sier Maaø.

Han mener det viktige er hva du beskytter. Hva du hindrer motparten å ødelegge.

– Det er din egen befolkning, industri, infrastruktur og militære styrker som ligger i potten, poengterer Maaø.

Førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen

DYRT I LENGDEN: Forsker Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen. Han poengterer at droner også er sårbare for langt mindre kostnadskrevende forsvarssystemer.

Foto: Luftkrigsskolen

For dyrt i lengden

Mange kan hjelpe til med å skaffe nye missiler til Nasams. Missilene brukes av minst 40 land. Det er altså store lagre.

Maaø tror midlertidig det likevel er en grense for hvor mange dyre missiler Ukraina kan få for å skyte mot langt billigere droner.

– I det lange løp er det muligens en strategi man ikke kan opprettholde på grunn av kostnadene. De blir rett og slett for asymmetriske, sier Maaø.

Billigere alternativ

Ukraina har også fått donasjoner av gammelt utstyr som var utviklet før nesten alt av luftvern ble basert på dyre missiler. Dette er forskjellige versjoner av maskinkanoner.

Spesielt er tyske Gepard pekt på som meget effektivt mot de iranske dronene. Det er en panservogn med to hurtigskytende kanoner. Målet blir holdt i sikte med radar.

Gepard luftforsvarssystem i Ukraina

EFFEKTIVE: «Denne geparden skyter ned mulla-dronene», skriver det tyske magasinet Bild.

Foto: Bild/Twitter

Bild skriver om én av disse vognene. Den skal alene ha skutt ned over ti slike droner.

I tillegg er de rimligere missilsystemene, de håndholdte, effektive mot droner. Norge har donert Mistral-missiler til Ukraina. Fra USA og andre har landet fått store mengder Stinger-missiler.