UD om FN-skandalen: Uakseptabelt

– Vi må få alle fakta på bordet. Men det er klart det er helt uakseptabelt at sånt kan skje. Det sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) til NRK.

For en uke siden skrev NRK om hva som skjedde da Grete Faremo gikk på dagen som toppleder i FN-organisasjonen UNOPS. Over 400 millioner kroner kan være tapt, ifølge FN selv.

I Danmark har danske Økokrim startet etterforskning av saken.

NRK har forsøkt å få et intervju med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Det har vi ikke fått.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Bjørg Sandkjær (Sp) sier likevel at UD ser svært alvorlig på saken.

– Vi synes det er alvorlig når det kommer fram at penger ikke har blitt brukt som de skal i FN-systemet, sier Sandkjær.

Fortsetter støtten

– Finland og USA holder tilbake støtten i påvente av bedringer i organisasjonen. Det gjør ikke Norge. Hvorfor ikke?

– Vi avventer til vi vet mer. Men det er ingen direkte norsk støtte til prosjektet det handler om her, og vi har ingen grunn til å mistenke feil i prosjektene Norge støtter, sier Sandkjær.

I 2021 ga Norge 155 millioner kroner til UNOPS.

Det er FN-organisasjonen UNOPS som nå er i søkelyset på grunn av et mulig pengetap på over 400 millioner kroner. I mai i år gikk Grete Faremo av som leder av UNOPS etter en avsløring i The New York Times.

Mener kontrollen er god

I NRK sin sak kommer det fram at Faremo fikk flere advarsler om mulige regelbrudd og pengerot underveis.

– Er det god nok beskyttelse av varslere i FN?

– Vi hører historier om hevn og represalier. Så svaret er nei, det er ikke godt nok. Vi tar dette opp i alle FN-styrene vi sitter i, sier Sandkjær.

– Er det god nok kontroll av bistandspenger i FN?

– Kontrollen av norske bistandspenger i FN er veldig god. Vi har kontrollerer og prioriterer nøye før utbetaling, og det blir nøye kontrollert av de som mottar pengene i FN, der Norge også sitter i mange styrer.

– Likevel kan 400 millioner kroner være tapt?

– Ja, det er alvorlig. Vi må passe på at FN fungerer som det skal, og har blitt ekstra obs på det etter denne saken. Interne tilsynsrutiner må bli bedre, og vi følger ekstra opp i andre FN-organer for å sikre at dette ikke kan skje der.

Sandkjær understreker at alle fakta må på bordet. En intern FN-gransking om saken ble ferdig i mai. Den har ingen fått se, verken medlemsland eller medier. To eksterne granskinger skal være ferdig i november.

– Er det nok åpenhet og innsyn i FN?

– Vi synes vi bør få se rapporten og har bedt om det. Vi er alltid opptatt av å få innsyn og vi tar det opp i styrene vi sitter i.

– Hvordan bestemmer man hvilke norske politikere som blir nominert til toppjobber i FN-systemet?

– Fra norsk side ønsker vi å ha flere nordmenn inn i FN-systemet.

– Kan det bli vanskeligere nå?

– Norge har fortsatt et godt renommé i FN.

Frykter sløsing

Utenrikspolitisk talsmann i Frp, Christian Tybring-Gjedde mener Norge er «typisk godtroende». Han vil stoppe Norges overføringer til FN-organet UNOPS.

– Her har det jo vært misbruk av penger på ett eller annet vis, og Norge fortsetter å pøse inn penger. Norge er så godtroende, helt til det motsatte er bevist, sier Tybring-Gjedde til NRK.

– Dette er potensielt veldig alvorlig, sier Tybring-Gjedde.

Han synes det er underlig at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ikke er tydeligere.

– Det er mulig dette bare er toppen av isfjellet. Jeg frykter at det er veldig mye penger i FN-systemet som blir sløst bort, sier Tybring-Gjedde.

Trenger mer penger

Representant for FNs utviklingskontor i Norge (UNDP) Harald Thørud sier de har svært detaljerte rutiner for å unngå at penger havner på avveie.

– I vårt system er alt gjennomregulert. Jeg kan ikke kjøpe noen ting uten en utlysning, vi har ikke kredittkort, og kontraktene våre er på ett år av gangen. Kontrollmekanismene hos oss er gode nok, sier Thørud.

Samtidig er han opptatt av at ikke hele FN-systemet blir straffet for det som har skjedd. For behovet for nødhjelp og bistand er stort, sier han.

– Vi håper ikke denne etterforskningen av UNOPS blir sett på som representativt for hele FN-systemet eller at det blir noen slags kollektiv avstraffelse som vil gå ut over bistand og humanitær hjelp, sier Thørud til NRK.

Tidligere i år foreslo regjeringen å kutte kjernestøtten til FN. Kjernestøtten er pengene som brukes på å drifte organisasjonene. Det brukes blant enn et til nettopp revisjon og for å beskytte varslere, sier Thørud.

– Det sikrer åpenhet og gode prosesser, og gir trygghet. Samtidig er det kjernestøtten vi bruker når det plutselig for eksempel er flomkrise i Pakistan.

Etter mye debatt, ble kuttet i kjernestøtten reversert. 6. oktober legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett.

Grete Faremo har ikke ønsket å stille til intervju. Hun skriver blant annet i en SMS til NRK at hun ikke kjente til hele historien, men at det skjedde på hennes vakt, og at hun derfor gikk av.