Grete Faremo hadde høye ambisjoner da hun troppet opp første dag på jobb, i august 2014. Hun skulle lede FN-organisasjonen UNOPS, med hovedsete i København.

Det nye kontoret var stort og lyst, med utsikt ut over havet og den danske hovedstaden. Faremo gledet seg over den internasjonale toppjobben.

Den tidligere Arbeiderparti-toppen hadde vært justisminister, næringsminister og forsvarsminister i Norge. Sist i Stoltenberg-regjeringen i 2013.

Nå ventet verdensscenen.

Organisasjon i skyggen

På UNOPS-kontoret var stemningen god. Det forteller flere tidligere ansatte NRK har snakket med. Den avtroppende svenske sjefen Jan Mattsson var kjent som en leder med lave skuldre.

Han spiste lunsj med de ansatte og pratet med praktikantene. Svensken virket fornøyd med at organisasjonen stort sett «jobbet i skyggen», sier en tidligere ansatt.

Nå skulle en ny skandinavisk sjef ta over.

Flere ansatte merket raskt kontrasten mellom den gamle og den nye sjefen.

Grete Faremo var vennlig. Men hun holdt seg mest på ledernivå, ifølge flere tidligere ansatte. Hun stilte få spørsmål og spiste for seg selv.

At flere varsler om mulig pengerot og regelbrudd skulle bli oversett, lå ennå fram i tid.

Et pengetap FN selv anslår til 400 millioner kroner, var fortsatt lenge til.

Og at Faremo skulle ende med å trekke seg fra det hun beskrev som en «drømmejobb», visste ingen.

«Noe gikk også galt»

Som ny sjef var Grete Faremo visjonær og nytenkende. Hun snakket godt for seg og var engasjert. Det forteller flere tidligere ansatte til NRK.

I arbeidet med denne saken har vi snakket med mange kilder som jobber eller har jobbet på ulike nivåer i FN-systemet. De fleste av dem ønsker å være anonyme.

NRK har også gjentatte ganger forsøkt å få et intervju med Grete Faremo. Vi har sendt en rekke spørsmål om saken og kritikken som rettes mot henne.

Hun har ikke svart på våre spørsmål, men har sendt flere tekstmeldinger til NRK der hun blant annet skriver:

«Omsetningen i 2021 var ca. 3,3 mrd. dollar, nær tredoblet siden jeg startet. Men noe gikk også galt.»

Faremo skriver også at hun avventer FNs gjennomgang av saken.

Les hele svaret fra Faremo nederst i artikkelen.

«Den skjulte juvelen»

– Her får jeg brukt alt jeg har lært, sa Grete Faremo om toppstillingen i UNOPS da hun begynte i jobben i 2014.

Organisasjonen bygger infrastruktur som flyktningleirer og sykehus i fattige land. Til Bistandsaktuelt sa Faremo at hun ville «løfte fram den skjulte juvelen».

Hvordan dette skulle skje, har hun skrevet om i Harvard Business Review. Der beskriver Faremo hvordan hun som ny sjef kastet «1200 sider med regler i søpla», for å skrive dem om. Faremo ville drive FN-organet som et privat selskap. Hun skriver at hun ønsket mer «disiplin, risikostyring og bevisst pengebruk» enn før.

Til å hjelpe seg hadde hun sin nestsjef og høyre hånd, ukrainske Vitaly Vanshelboim.

Sammen satt de få meter fra hverandre på det romslige kontoret i København.

Vanshelboim, som da var 44 år, kjente FN ut og inn. Han hadde jobbet hele sitt voksne liv i verdensorganisasjonen. Kilder sier han hadde enorm arbeidskapasitet.

Slik beskriver han også seg selv på Twitter, som en – med store bokstaver – «SERIOUS OVERACHIEVER». En som presterer langt høyere enn forventet.

– Han er den mest hardtarbeidende personen jeg noensinne har møtt, sier en tidligere ansatt om Vanshelboim.

De ansatte oppfattet at ukraineren jobbet godt med sin nye sjef, Grete Faremo.

Som nestleder før Faremo, hadde Vanshelboim allerede startet arbeidet med å inkludere private selskaper i FN-organisasjonen på en helt ny måte.

Det var en plan Grete Faremo omfavnet med stor entusiasme.

Tjente store penger

Jonas Svensson, som jobbet for UNOPS fra 2016 til 2021, beskriver de tidligere sjefene sine som et godt team.

– Vitaly jobbet veldig godt sammen med alle sjefene sine. Han tilpasset seg og foretrakk å jobbe i bakgrunnen. Han likte ikke oppmerksomhet, sier Svensson til NRK.

Det gjorde derimot Faremo, forteller Svensson.

– Grete elsker når folk synes hun er god. Hun ville helst gjøre ting selv. Hun ville holde taler og møte statsledere. Hun likte seg i søkelyset, sier Svensson.

Hun skal også ofte ha sunget en norsk sang etter innlegg hun holdt rundt i verden.

Tidligere hadde UNOPS jobbet mest i det stille. Det var få store taler. Lite heder og ære.

Det ville Grete Faremo endre på. Sammen med Vitaly Vanshelboim startet de et nytt initiativ:

De skulle låne ut penger til private selskaper for blant annet å bygge boliger i fattige land.

Faremo sa ofte at private investeringer var nødvendige for å nå FNs bærekraftsmål, som for eksempel å utrydde fattigdom.

Samtidig stusset flere innad i FN-systemet over den nye strategien. Det var lite rom for kritikk eller spørsmål om veivalget.

– Vi var vant til å bygge ting, ikke prate, sier en tidligere ansatt til NRK.

Økte priser og overskudd

Ute i felt er UNOPS livsviktig. De bygger skoler og flyktningleirer for andre FN-organisasjoner og for lokale regjeringer. De leverer medisiner og tar seg av praktiske gjøremål. Det er også slik de tjener penger.

Under Faremos ledelse økte UNOPS prisene på tjenestene sine betraktelig.

Dermed økte også overskuddet.

– Når UNOPS begynte å fungere mer som et privat selskap, trengte vi mer sofistikert prissetting, skrev Faremo selv.

Det ga resultater: Ved utgangen av 2020 hadde UNOPS 286 millioner dollar i overskudd, over ti ganger minstekravet styret hadde fastsatt.

Brorparten av pengene kom fra andre FN-organisasjoner. Altså fra skattebetalere over hele verden.

Nå satt UNOPS på store pengesummer. De skulle lånes ut til private partnere.

Dette var helt nytt i FN.

Det var høy risiko. Det visste hele UNOPS' lederteam. Det visste også Faremo.

Offentlige styrepapirer viser at Faremo fikk flere bekymringsmeldinger underveis. Kilder NRK har snakket med forteller om flere advarsler internt.

Advarslene ble, etter det NRK forstår, ikke lyttet til.

Samtidig fortsatte Faremo og Vanshelboim arbeidet med å etablere en ny type enhet: S3i. Tre i-er som sto for investment, innovation og initiative.

Investeringer. Innovasjon. Initiativ.

Det var dette som skulle bli det nye store. Faremo utnevnte Vanshelboim til sjef for det nye prosjektet.

S3i skulle sørge for at alle tjente på partnerskapene. Samtidig skulle millioner av fattige få tilgang til billige hus og ren energi.

Faremo og Vanshelboim hadde gått høyt ut. Nå måtte de levere.

Kritikere sluttet i jobben

I praksis var det vanskelig å finne private partnere å samarbeide med.

Det gikk nesten flere ganger. Men ingen avtaler kom i boks. Å bygge hus i en rekke ulike land med ulikt regelverk er intrikat. Å samarbeide med FN, en diplomatisk organisasjon som ikke kan saksøkes hvis noe går galt, kan være risikabelt.

Faremo skal også ha møtt økende motstand i egne rekker.

Noen ville helst unngå private selskaper. Andre forstod slett ikke hvorfor UNOPS – som før først og fremst jobbet på bakken – skulle promotere seg selv med penger, PR og partnerskap.

Noen reagerte på det de oppfattet som en ledergruppe som isolerte seg, og bare lyttet til hverandre.

Enkelte kritikere sluttet i løpet av Faremos første år i jobben.

En av dem er nordmannen Jon Lidén, som ble ansatt av Faremo og jobbet som kommunikasjonssjef i UNOPS fram til 2017.

I en e-post han sendte til Faremo og flere andre etter hennes avgang, anklaget en frustrert Lidén Faremo for å nekte å høre på kritikk.

«Du kuttet ut alles mulighet til å snakke med deg om det. Du nektet å lytte og gjorde det klart at enhver bekymring var tegn på illojalitet til deg og organisasjonen.»

Flere tidligere ansatte sier det samme. At kritikere ble satt til siden eller sluttet.

Andre forteller om høyt press på nestsjef Vitaly Vanshelboim for å komme med resultater av det mye omtalte initiativet.

Fikk millionkontrakt etter fest

Men på en cocktailfest i et av Manhattans mest fasjonable strøk høsten 2015, så det ut til å løsne.

Vertinnen var den 95 år gamle sosietetskvinnen Gloria Starr Kins, som i mange år har vært sentral i diplomatmiljøet rundt FN i New York.

På festen var den fargerike diplomaten Paolo Zampolli, som ble en slags redningsmann. Zampolli er FN-ambassadør for den bitte lille øystaten Dominica i Karibia, men er amerikansk-italiensk. I diplomatiske kretser er han kjent som en tilrettelegger og festløve av rang.

Faremo skal tidlig ha blitt advart om kontakten med Zampolli, og at hans kontakter ikke var riktige partnere for FN-organet UNOPS.

Mange hadde også fått med seg at Zampolli hadde introdusert Donald Trump for modellen Melania Knauss, som senere skulle bli USAs førstedame.

På festen i 2015 var nok introduksjonen mindre spektakulær. Men den skulle få store konsekvenser for alle involverte.

Blant stettglass og dyre antikviteter møtte Grete Faremo Daisy Kendrick og hennes far, forretningsmannen David Kendrick.

21 år gamle Daisy Kendrick var en veltalende og engasjert student. Det virket som hun kjente alle, sier en som var på festen til NRK.

Faremo skal ha blitt begeistret. Senere skal hun ha fløyet til London for å møte studenten og hennes partner Jude Ower. Kort tid etter fikk deres organisasjon We Are The Oceans (WATO) kontrakt med UNOPS på 5 millioner dollar. De fikk 3,3 millioner dollar utbetalt.

Det var ingen anbudsrunde eller utlysning.

Oppdraget: Å få unge til å engasjere seg i klima- og havvern. Det innebar blant annet å lage dataspill og sangen «Oceans» med artisten Joss Stone.

I 2017 sang Faremo selv sangen om havet i FNs egen storsal, kledd i hvit dress og rød bluse. «Can't you hear the ocean crying», sang Faremo. Ifølge The New York Times ble musikerne som akkompagnerte Faremo fløyet inn fra Storbritannia.

Varsler hevet stemmen

Kilder i FN sier flere stusset over avtalen med den unge Kendrick.

– Det finnes mange miljøorganisasjoner med mer erfaring, påpeker én kilde til NRK.

Hvordan Daisy Kendricks organisasjon ble tildelt den store summen, er nå under intern etterforskning i FN.

3 millioner dollar – over 30 millioner kroner – er mye penger. Men det er lite sammenliknet med hva selskapene eid av Daisys far David Kendrick etter hvert skulle få i lån av UNOPS.

59 år gamle Kendrick var en ganske ukjent britisk forretningsmann. Han har holdt lav profil hele livet. Men han hadde det Faremo og S3i søkte: Ønske og ambisjoner om å starte store prosjekter i en rekke fattige land.

Et selskap eid av Kendrick fikk først et lån på 8,8 millioner dollar til et vindkraftprosjekt i Mexico.

UNOPS lette videre etter flere private samarbeidspartnere. Det gikk trått.

Igjen vendte Vanshelboim og Faremo seg til David Kendrick. Han hadde teknologien som trengtes, mente de, til å kunne bygge over én million hus til lav pris i land så ulike som Kenya, India, Pakistan, Ghana og Antigua.

De to var klare til å utbetale lån på 50 millioner dollar til selskaper eid av Kendrick.

Det gjorde at en varsler første gang offisielt hevet stemmen, tidlig i 2017.

Vedkommende sendte et varsel til UNOPS' interne revisjons- og granskingsgruppe. Etter det NRK forstår, rapporterte lederen av denne gruppa direkte til Grete Faremo.

Ingenting skjedde. Arbeidet med å få på plass en avtale med Kendrick sine selskaper fortsatte.

Millioner til selskaper eid av én mann

Også internt i ledergruppa var folk bekymret. På et styremøte i 2019 påpeker en av Faremos nærmeste ledere, Marianne de la Touche, risikoen ved å legge alle eggene – altså 50 millioner dollar – i én kurv.

Referater fra møtet viser at det ble diskutert om summen skulle kuttes til 30 millioner dollar. Faremo sa nei.

Kort tid etter ga UNOPS 50 millioner dollar – over en halv milliard norske kroner – i lån til selskaper eid av David Kendrick.

Til sammen fikk selskaper eid av én person utbetalt lån på til sammen 58,8 millioner dollar. Heller ikke her var det noen anbudsrunde. Det er mot FNs egne regler.

Varsleren mente også at det ikke var gjort god nok bakgrunnssjekk av mottakeren av pengene.

Kilder med inngående kjennskap til budsjettspørsmål i FN sier til NRK at de ikke kan huske å ha sett så store overføringer til ett selskap noen gang.

Resultatet så langt er null. Ingen hus er bygd.

FN selv anslår tapet til å være på 39 millioner dollar – over 400 millioner kroner.

Det var finske Yle som først omtalte det høye beløpet.

Varsler ble ikke hørt

NRK har sett en av advarslene Faremo fikk om at det var uklokt å utbetale så mye penger på en gang.

Det ble også sendt varsel helt til topps, til revisjonsorganet OIOS under FNs generalsekretær António Guterres. Heller ikke de reagerte.

Til slutt var det revisorene i Faremos egen organisasjon, UNOPS, som med forsiktig revisorspråk slo alarm sommeren 2021.

De meldte om et trolig tap på 22,2 millioner dollar. Nå er dette anslaget økt til 39 millioner dollar av FN, altså over 400 millioner kroner.

I kroner og øre kan dette være den største FN-skandalen noensinne.

Kastet nestsjefen – og gikk av

NRK har gjentatte ganger forsøkt få Faremo i tale. Vi har ønsket å høre hennes versjon, og spurt om når hun forstod at det var problemer i gjære. Det har hun ikke ønsket å svare på.

I desember 2021 kastet Faremo sin tidligere nestsjef Vitaly Vanshelboim og kuttet lønna hans. Ifølge flere tidligere ansatte kom permitteringen som lyn fra klar himmel på nestlederen.

Nå er Vanshelboim sentral i FNs egen gransking. Nylig bekreftet dansk Økokrim til NRK at også de etterforsker saken.

Vanshelboim har ikke ønsket å stille til interjvu eller svare på spørsmål knyttet til denne saken.

Grete Faremo trakk seg fra toppstillingen i UNOPS med umiddelbar effekt i mai i år, etter flere medieoppslag om det mulige pengetapet.

I et brev hun sendte til de ansatte da hun gikk av, skrev Faremo at «de siste månedene har vært en ekstrem belastning for alle».

«Jeg kjenner ikke hele historien, men det skjedde på min vakt. Jeg anerkjenner mitt ansvar og har bestemt meg for å gå av. Jeg vil komme til bunns i hva som har skjedd, hvorfor og hvordan», skrev Faremo.

Ingen hus å bo i

Selv om konsekvensene har vært store for mange av de involverte, så er de trolig størst for over en million mennesker som skulle hatt hus å bo i.

Ghana skulle få 100.000 nye boliger. Da de skrev under partnerskapet med UNOPS høsten 2018, beskrev daværende minister for bosted, Freda Prempeh, planene med begeistring.

– Denne bostedsavtalen er som en drøm som har blitt virkelighet, sa Prempeh den gang.

Gjennom advokatselskapet Carter-Ruck sier David Kendrick at husene kommer til å bli bygget og hele lånet tilbakebetalt «hvis UNOPS spiller en positiv rolle og ikke driver med selv-sabotasje».

Advokatene sier at arbeidet kan ta 20 til 30 år å gjennomføre.

Ifølge FN er alle aktiviteter rundt S3i satt på hold i påvente av flere interne granskinger.

Advokatene til David Kendrick understreker at de «ikke vil nøle med å saksøke NRK».

– Lederne fulgte ikke reglene

Advokatene har kommet med liknende trusler mot andre medier og mot blogger og tidligere FN-ansatt Mukesh Kapila.

Kapila var den som først begynte å skrive om skandalen på bloggen sin i mars 2022.

I dag er han professor ved Manchester University, og skriver hyppig fra sitt bosted Genève. Kapila mener det bredte seg en ukultur i ledergruppa i UNOPS under Faremo.

– Det finnes regler for å unngå skandaler som denne. Men når lederne selv ikke følger reglene, får det ingen konsekvenser, sier Kapila til NRK.

I sommer ba styret i UNOPS om en gjennomgang av de interne varslingsmekanismene.

I sin rapport skriver den interne granskingsgruppa IAIG at ingen skal blande seg inn i deres arbeid, men at UNOPS' ledere «i praksis ikke har respektert denne uavhengigheten».

– Dette er en av grunnene til at varslerne ikke ble hørt, sier Mukesh Kapila.

Han har selv en historie som varsler i FN og mener organisasjonen ikke gir varslere god nok beskyttelse.

– Ikke en eneste varsler har blitt hørt eller fått beskyttelse under Gretes ledelse. De som turte å snakke ut mot ugjerningene, betalte prisen ved å bli mobbet og få sparken, sier Kapila.

Han legger til at han er skuffet over at norske myndigheter ikke har reagert hardere på skandalen.

Grete Faremo er forelagt kritikken fra Kapila, men ønsker ikke å kommentere den direkte. Hun understreker i en SMS til NRK at UNOPS, som andre FN-organisasjoner, har egne varslingskanaler som ikke går i linjeledelsen.

Hva visste Faremo?

I brevet hun sendte til de ansatte etter at hun gikk av, understreket Faremo at hun ikke kjenner hele historien om pengetapet. Hun gjentar dette budskapet i en SMS til NRK.

«Nye initiativer innebærer ulike former for risiko. Den informasjonen som nådde meg i desember 2021 kom likevel som et sjokk. Øvrige medlemmer av ledergruppen og jeg bisto etterforskerne», skriver Faremo.

I mai hadde NRK en intervjuavtale med Faremo. En time før avtalen tikket en SMS inn:

Senere samme dag ble Faremo observert i samtale med kommunikasjonsrådgiver Per Valebrokk i PR-byrået Storm Communications i Frognerparken.

Valebrokk bekrefter overfor NRK at han har jobbet for Faremo, men vil ikke gå inn på hva slags råd hun har fått.

Faremo er nå pensjonist og bor i Oslo.

Hva skjer med UNOPS?

Etter at FN-skandalen ble kjent i mai i år, stanset flere land overføringene til UNOPS.

Norge er ikke blant dem. I 2021 ga Norge 155 millioner kroner til UNOPS.

USAs ambassadør for reform i FN, Christopher P. Lu, skriver i en e-post til NRK at skandalen har svertet hele FN-systemet. Han har bedt om at alle i ledelsen må granskes.

På et møte 6. juni i år ble styret i UNOPS enige om å innføre strengere regler og begrensninger rundt UNOPS' økonomi, og fryse all aktivitet rundt de private investeringene.

Farhan Haq, talsperson for FNs generalsekretær António Guterres, sier til NRK at åpenhet og ansvarliggjøring er svært viktig for FN.

Likevel har ingen medlemsland fått innsyn i FNs egen rapport om hva som gikk galt.

I Danmark lover den midlertidige UNOPS-lederen Jens Wandel store endringer.

Finland og USA holder tilbake all støtte til organisasjonen.

Faremo svarer

Grete Faremo er som nevnt blitt forelagt en rekke spørsmål om denne saken. Disse har hun ikke ønsket å svare på og hun har takket nei til å møte NRK.

Hun har sendt oss dette svaret: