Gasstrid skaper surt klima mellom USA og Europa

Forholdet mellom USA og nære europeiske allierte humper videre. Den siste striden gjelder gassrørledning fra Russland. Tyskland kaller sanksjoner som USA har vedtatt for «utidig innblanding i europeiske forhold».

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Donald Trump

Forholdet mellom USAs president Donald Trump og Tysklands forbundskansler Angela Merkel er allerede anstrengt. Krangelen rundt de amerikanske sanksjonene er ikke ventet å gjøre stemningen bedre.

Foto: Christian Hartmann / AFP

President Donald Trump har undertegnet en lov som innfører sanksjoner mot selskaper som arbeider på den nye russiske gassrørledningen, som skal sørge for gass fra Russland til Europa.

USA frykter at rørledningen gir Russland et pressmiddel overfor europeiske land. Ifølge amerikanerne er Nord Stream 2-gassrørledningen «et verktøy for tvang og politisk innflytelse».

President Donald Trump sier rørledningen kan «gjøre Tyskland til et gissel for Russland», ifølge BBC.

To rørledninger fra Russland til Tyskland

Nord Stream 2 er eid av russiske Gazprom og er 1225 km lang. Ledningen vil fordoble den russiske gasseksporten til Tyskland. Den første ledningen Nord Stream, som går parallelt med Nord Stream 2, ble innviet i 2011.

Rørledningen er budsjettert til å koste cirka 10 milliarder euro. Halvparten betales av Gazprom og den andre halvparten betales av fem europeiske selskaper.

Russland er den største leverandøren av gass til land i Europa, med Norge like bak.

Gassrørledningen Nord Stream 2

Gassrørledningen går i internasjonalt farvann fra Finskebukta, sør for danske Bornholm, og til Tyskland.

Foto: Samuel Bailey CC BY 3.0

USA mener den nye gassrørledningen vil gjøre EU, og ikke minst Tyskland, enda mer avhengig av russisk gass, og at leveransene gjennom ledningen vil bety at Russland vil tjene store beløp.

Tyskland mener USA blander seg inn i tysk og europeisk energipolitikk, som de ikke har noe med.

– Sanksjonene er en utidig innblanding i tyske og europeiske forhold, sier den tyske finansministeren Olaf Scholz til den tyske kringkasteren ARD.

Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Ulf Sverdrup, kaller konflikten delikat.

Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Ulf Sverdrup.

Foto: Christopher Olssøn

– Det er en vanskelig og delikat sak at USA ilegger sanksjoner mot allierte og foretak som jobber med å sikre energi til allierte. Det er ikke bare Tyskland, men også EU som har godkjent prosjektet, sier Ulf Sverdrup, til NRK.

Arbeidet allerede stanset

De nye sanksjonene, som ble vedtatt i Kongressen tidligere i uken og signert av president Trump på fredag, vil ramme selskaper som deltar i byggingen av den russiske gassrørledningen.

Mulig straffetiltak er frys av personer og selskapers midler og restriksjoner rundt visum til USA.

Faren for straffetiltak har ført til at arbeidet på den undersjøiske rørledningen allerede har stanset, skriver nyhetsbyrået AFP.

Det sveitsisk-nederlandske selskapet AllSeas stoppet øyeblikkelig arbeidet på rørleggingsfartøyet «Audacia» i Østersjøen i påvente av mer informasjon. Det er ventet at flere andre raskt vil følge etter.

Loven setter en frist på 60 dager før straffetiltak blir iverksatt mot selskaper som arbeider på Nord Stream 2 og Turkstream, en annen gassledning som frakter russisk gass til Tyrkia.

NUPI-direktør Sverdrup er usikker på om sanksjonene vil klare å hindre at rørledningen blir fullført.

– Rundt 2/3 av konstruksjonen er ferdig og russiske selskap skal være på utkikk etter andre selskap som kan fullføre jobben, sier Ulf Sverdrup.

Planen har vært at rørledningen skal stå ferdig tidlig i 2020.

Samtidig har land som Polen, Ukraina og de baltiske landene uttrykt skepsis til rørledningsprosjektet. De frykter Russland kan bruke gassleveransene som politisk pressmiddel hvis de blir en for stor aktør.

Les også: Betaler milliardar for å få slutt på gasskonflikt

Donald Trump har underskrevet sanksjoner mot firmaer som bygger Biord Stream 2 gassrørledning

resident Donald Trump underskrev fredag på sanksjoner mot selskaper som arbeider på den russiske rørledningen under Østersjøen. Bak ham står forsvarsminister Mark Esper (t.v.), førstedame Melania Trump og visepresident Mike Pence.

Foto: NICHOLAS KAMM / AFP

Politisk betent

Rørledningsprosjektet har økt den politisk spenning mellom EU og USA.

På forhånd har EU og Tyskland kommet med sterke advarsler. Advarslene er ikke mindre etter at vedtakene ble fattet i Washington.

– Prinsipielt er EU imot innføring av sanksjoner mot EU-selskaper som driver lovlig virksomhet, sier en talsmann for EU lørdag morgen.

Den tyske finansministeren Scholz sier det er opp til selskapene å avgjøre hva de nå vil gjøre, men at Tyskland ikke vil etterleve sanksjonene, og at de vil gjøre det klart overfor den amerikanske regjeringen. Samtidig er det ikke aktuelt for Tyskland å innføre motsanksjoner.

Det russiske utenriksdepartementet varsler at arbeidet med rørledningen vil holde frem, uansett hva USA vedtar.

«Til slutt vil de vel forlange at vi slutter på puste», skriver talskvinne Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet på Facebook.

Rørledningsfartøyet Audacia til selskapet Allsears legges gassrørledning i Østersjøen. Nord Stream 2.

Rørleggingen som skipet «Audacia» er i gang med, er avbrutt.

Foto: BERND WUSTNECK / AFP/NTB Scanpix

Lang liste med konfliktsaker

Bakgrunnen for rørledningen er at Tyskland er i ferd med å fase ut både kull og atomkraft. I tillegg er den tyske produksjonen av gass er synkende.

– Tyskland har derfor et behov for import av gass, og det er ikke mulig å importere noe særlig mer fra Norge eller Algerie. Gass fra USA vil være for kostbar, derfor ønsker tyske selskaper å importere gass fra Russland, forklarer Ulf Sverdrup.

Han sier det kan ligge to årsaker bak de amerikanske sanksjonene.

– Den ene er at USA kan presse på med dette, fordi USA selv ønsker å selge naturgass til Tyskland, og at rørledningen vil vanskeliggjøre dette. Det er det taktiske elementet i dette.

– Det andre er at rørledningen er en av flere vanskelige saker mellom USA og Europa. Listen begynner å bli ganske lang med konfliktspørsmål: Nato, tollsaker og handelsspørsmål, sier NUPI-direktøren.

SISTE NYTT

Siste nytt