De muslimske tsjetsjenerne har i århundrer kjempet mot overherredømme fra Moskva.
For russiske myndigheter har en slik aksjon inne i hovedstaden vært selve skrekkscenariet. De tsjetsjenske separatistene har hele tiden visst at nettopp et angrep i Moskva er det som igjen kan få oppmerksomheten rettet mot det som skjer i hjemlandet. Og nettopp dette er nok det viktigste målet med aksjonen. Ingen tror på alvor at russiske myndigheter er villig til å gå med på kravet om en tilbaketrekking fra Tsjetsjenia innen sju dager.
Da Sovjetunionen i 1991 gikk i oppløsning, erklærte alle republikkene som hadde vært en del av det store imperiet seg for selvstendige. Men også innenfor Russland var det minoriteter som ønsket et liv uavhengig av Moskva, og de knappe 1 million tsjetsjenerne hadde gode grunner til ønske om selvstendighet.
Uro i århundrer
I mange hundre år hadde de motstått forsøk fra russiske herskere på få kontroll over det strategisk viktige området deres ved foten av Kaukasus-fjellene. Først i 1859 klarte de russiske generalene å knekke motstanden til den legendariske Iman Sjamil. Heller ikke Sovjetunionens mektige leder Josef Stalin, som jo selv var fra Kaukasus og hadde førstehåndskjennskap til forholdene i det etnisk sammensatte området, klarte å få full kontroll over Tsjetsjenia.
Men da Sovjetunionen snudde krigen mot Tyskland ved Stalingrad i 1943, fikk han en mulighet til en "endelig løsning" på det tsjetsjenske problemet. I februar 1944 ble hele befolkningen i Tsjetsjenia og deres etniske naboer ingusjeterne, i alt rundt ½ million mennesker, deportert østover, de fleste til Kasakhstan.
Titusenavis døde under kummerlige forhold under transporten i kuvogner østover, andre mistet livet i provisoriske leire ute på de karrige Sentralasiatiske slettene. Først etter at Nikita Khrustsjov kom til makten ble det åpnet for at de kunne få vende tilbake til sitt hjemland, noe de fleste gjorde i 1957 og 1958.
Olje-sentrum
I tiårene som fulgte ble Tsjetsjenia et sentrum for oljevirksomhet i Sovjetunionen. Ikke bare var der en del olje under tsjetsjensk jord. Hovedstaden Groznyj ble også knutepunktet for rørledninger fra det Kaspiske hav til Svartehavet, og byen fikk et av de viktigste instituttene for opplæringen av ingeniører til oljeindustrien.
Men kollapset i Sovjetunionen rundt 1990 rammet også Tsjetsjenia, og de fleste mente at det ikke kunne bli verre hvis landet i likhet med mange andre deler av Sovjetunionen valgte selvstendighet fra Moskva. Under ledelsen av den tidligere sovjetiske flygeneralen Jokar Dudajev, erklærte landet seg som uavhengig. Det viste seg imidlertid snart at det nok var lettere å gjøre dette i form av festtaler enn å gjennomføre det i praksis. Tsjetsjenerne hadde liten erfaring med å styre seg selv. Landet var splittet opp i ulike stammer og snart var området preget av lovløshet og økonomisk kollaps. Den russiske regjeringen helte også bensin på bålet gjennom å kutte av finansiell støtte til utbryterrepublikken.
Islam
Tsjetsjenrne ble først omvendt til islam i Middelalderen, men religionen fikk et sterkt fotfeste blant befolkningen, selv om tiår med ateistisk sovjetstyre satte spor etter seg. Men da Tsjetsjenia igjen ble selvstendig ble religionen igjen en viktig og samlende faktor, i krigen mot det slaviske og ortodoks-kristne Russland. Republikken fikk besøk av misjonærer, blant annet fra Saudi-Arabia, som i tillegg til Koranen også hadde med seg betydelige pengesummer.
Samtidig vokste de kriminelle gruppenes makt i Tsjetsjenia. Fra russisk side ble det hevdet at landet ble et fristed for forbryterbander som opererte over hele det tidligere Sovjetunionen. Da det så ble gjennomført flere gisselaksjoner, blant annet på en flyplass lengre vest i Kaukasus, valgte president Boris Jeltsin å gå til militær aksjon i slutten av november 1994.
Forsvarer seg
Det skulle bli starten på den blodig krig som vi nå ser følgene av i teaterbygningen i nærheten av Proletarskajametrostasjonen i Moskva. For det viste seg raskt at selv om tsjetsjenerne ikke hadde klart å få til et fungerende sivilt samfunn, så var de stand til å forsvare seg mot det som en gang var verdens største arme.
Felttoget ble en katastrofe for Russland og et personlig nederlag som president Boris Jeltsin aldri skulle komme over.
I august 1996 ble russerne ydmykende tvunget til å forlate Groznyj og Tsjetsjenia, men høsten 1999 startet krigen på nytt, denne gangen med en bedre planlagt aksjon fra russisk side. Tsjetsjenerne var da betydelig svekket også militært, selv om opprørshelten Aslan Maskhadov i 1997 hadde blitt valgt til president gjennom et demokratisk valg overvåket av internasjonale observatører. Men Maskhadov var en svak leder, og igjen viste det seg at det var ulike kriminelle grupper som i praksis tok kontroll over samfunnet. Samtidig ble innflytelsene fra mer ytterliggående islamske grupper større, noen av dem hadde også forbindelser til Talibanregimet og Al-Qaidagruppen i Afghanistan.
"Kamp mot islam
Terrorangrepene i USA 11. september 2001 gjorde at Russland kunne hevde at de sloss den sammen kampen mot islamsk terrorisme som USA gjorde. De klarte dermed å stoppe mye av den internasjonale kritikken som har kommet mot krigen i Tsjetsjenia. Tsjetsjenia er for USA og Vesten i dag bare et forstyrrende element som de av og til nevner i en bisetning, etter å ha lovprist Russland og president Vladimir Putins vilje til samarbeid i kampen mot Al Qaida.
I dag har de russiske troppene i praksis kontroll over de store byene og veiene i Tsjetsjenia, mens mindre grupper av opprørere opererer i fjellene og også i urbane strøk i ly av mørket. Dette gjør det mulig for dem å rette dødelige angrep mot de russiske styrkene, som da et russisk helikopter i august i år ble skutt ned utenfor Groznyj og 119 mennesker mistet livet. Og aksjonen i Moskva viser også at de har styrke, også økonomisk, til å slå til utenfor hjemlandet.
Mulig kompromiss
De siste månedene har det vært spekulert i om Russlands president Vladimir Putin er villig til å finne et kompromiss som gjør det mulig å avslutte krigen med ære. Den tidligere russiske statsministeren Jevgenij Primakov oppfordret i en større artikkel i regjeringsorganet Russkaja Gazeta til forhandlinger. De fleste tolker dette som et signal om at det nå for første gang på lenge er muligheter for en dialog mellom de mer moderate tsjetsjenske separatistene rundt Aslan Maskhadov og den russiske regjeringen. Hvordan gisselaksjonen i Moskva vil virke inn på denne utviklingen er umulig å si. Trolig viser den at selv forhandlinger med Maskhadov og hans menn neppe er nok til å stoppe de tsjetsjenerne som er villig til å sloss til siste mann for å tvinge Moskva til full retrett.