Trumps nederlag kan gi ham flere velgere

«Har du inntrykk av at Høyesterett ikke liker meg?»

USAs president spør Twitter 18. juni.

Han har akkurat gått på et nytt nederlag i Høyesterett. Nummer to på under en uke.

Først konkluderte USAs øverste rett med at arbeidstakere ikke kan diskrimineres basert på seksuell orientering. Så stoppet retten Trumps forsøk på å frata barn av ulovlige migranter retten til å arbeide og studere i USA.

Til uka står det om abort og Trumps selvangivelse.

For Trump var lovnader om å gjøre Høyesterett mer konservativ viktig i valgkampen.

Hva kan da nederlag i retten få å si for gjenvalget i 2020?

Konservativ overvekt

Høyesterett i USA har som jobb å vurdere om landets lover og myndigheter har holdt seg innenfor rammene i grunnloven. Retten består av ni dommere.

– I USA er det slik at det er presidenten som nominerer en høyesterettsdommer, og så godkjennes den av Senatet. På den måten er det en politisk prosess.

Det sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl. Hun har studert amerikansk grunnlovsrett i USA.

Dommerne sitter på livstid.

Fem av dem er innsatt av republikanske presidenter og regnes for å være konservative. Fire av demokrater og sees derfor på som liberale.

To av de konservative dommerne, Neil M. Gorsuch og Brett Kavanaugh er innsatt av president Trump.

Høgestøl mener at mange som stemte på Trump i 2016 visste at han ville nominere konservative dommere.

– Dette var en av grunnene til at du så at tradisjonelle konservative velgere stemte på Trump i 2016, selv om de kanskje ikke likte ham eller så på ham som konservativ politisk, sier hun.

«Et hagleskudd i fjeset»

Når Trump nå kritiserer Høyesteretts avgjørelser, er det derfor mulig å se dette som en strategi før valget i november:

Det er nemlig slik at to av dagens «liberale» dommere allerede er godt over forventet levealder i USA.

To nye plasser kan bli ledige i neste presidentperiode og Trump kan få inn to nye konservative dommere. I så fall blir regnestykket slik:

Konservative 7 – Liberale 2.

– En av måtene han fikk med seg det republikanske grunnfjellet i partiet på, var ved å si: Jeg skal gi dere konservative dommere, sier Høgestøl og fortsetter:

– Dette er en av tingene han virkelig har levert på de siste fire årene, og nå må han vise velgerne at han fortsetter å levere.

Og det har han lovet å gjøre: Innen 1. september vil han lansere en liste over nye kandidater.

«Basert på avgjørelsene som kommer nå for tiden, er listen viktigere enn noensinne.» Tvitrer presidenten, og antyder at både retten til å bære våpen, abortsaken og religiøs frihet står på spill. Han avslutter med store bokstaver: STEM i 2020!

LHBTI og DACA

Det er ikke første, og neppe siste gang, at Høyesterett stemmer mot Trump. Og det hører med til historien her, at de også har stemt med ham i en rekke saker.

Det er heller ikke sånn at de konservative dommerne har blitt liberale, selv om de stemte likt som liberalerne.

– Dette er god gammel lovtolkning, sier Høgestøl.

Om LHBTI-avgjørelsen:

Loven sier at en ikke kan diskriminere på bakgrunn av kjønn. Høyesterettsdommen fra 15. juni er skrevet av den mest konservative dommeren, og slår fast at å diskriminere noen på bakgrunn av legning, er det samme som å diskriminere på bakgrunn av kjønn.

– Jeg synes dette var en veldig elegant måte å løse det på. Her sier dommerne at det er diskriminering på bakgrunn av kjønn, hvis du blir diskriminert på jobb fordi du er kvinne og har en jentekjæreste. Du trenger ikke å legge til ordet legning i grunnloven, sier Høgestøl.

Hun mener avgjørelsen vil spille en massiv rolle for homofile og transpersoner.

– Nå kan de gå med loven i hånd og si at «du kan ikke sparke meg fordi jeg er transperson», sier hun.

Om rettigheter for barn av immigranter (DACA):

Beskyttelse av og rettigheter til barn som har kommet ulovlig til USA med foreldrene sine, har blitt et viktig innvandringsspørsmål. Grunnen til at Trump «tapte» denne saken, var formaliteter.

– Det høyesterett egentlig sier, er at Trump har makt til å oppheve denne ordningen, men han må følge ordentlig prosedyre for å gjøre det. Det har han ikke gjort, sier Høgestøl.

Nederlag = opptur?

I løpet av neste uke er det ventet at retten vil konkludere i to andre viktige saker. Både for landet, og for presidenten personlig.

Det konservative flertallet skal for første gang konkludere i en abortsak:

Lovforslaget krever at leger som utfører abort i delstaten må ha tilgang til et sykehus som ikke kan ligge mer enn 5 kilometer unna klinikken. I praksis, vil dette ifølge Washington Post føre til at bare én lege i delstaten kan utføre inngrepet.

– USA har ikke en nasjonal abortlov slik vi har i Norge. Det betyr at Høyesterett har vært veldig viktig for å fastsette at abort skal være tillatt i alle stater, sier Høgestøl.

Abort er et svært betent spørsmål i USA.

Den andre saken som antakelig blir avgjort til uka, dreier seg om Trumps skattemelding.

Både granskere i Kongressen og statsadvokaten på Manhattan vil ha tilgang til dokumentene som en del av etterforskning. Blant annet skal det undersøkes om det stemmer at Trump betalte ti stille-penger til to kvinner som hevder han hadde sex med dem.

– Trump er jo den eneste presidenten i nyere tid som ikke har offentliggjort selvangivelsen sin, derfor er det ganske mye spenning knyttet til dette, sier Høgestøl.

Spørsmålet blir nå hva som skjer, om han også går på nye nederlag i disse sakene. Vil det svekke hans posisjon enda mer før valget. Han sliter for tiden på meningsmålingene.

Eller kan nederlag gi ham mer pondus, når han sier til velgerne at de trenger enda flere konservative dommere.

– Altså, at han vinner på å tape?

– Det er nok å sette det på spissen, sier Høgestøl, men:

– De to siste dommene som har kommet, har nok igjen fått en del av hans velgere til å fokusere på hvorfor det er så viktig for dem å få inn gode konservative dommere.

• Les også: Trump på kant med USAs øverste dommer
• Les også: Er Trump en trussel mot USAs demokrati?