Både Alabama og Missouri vedtok i forrige uke lover som forbyr abort, også der graviditeten skyldes voldtekt eller incest.
De nye lovene innebærer imidlertid ikke at abort automatisk blir forbudt i de to delstatene.
Gjennom sju spørsmål og svar gis det her et forsøk på å forklare USAs abortlover.
1. Er selvbestemt abort lovlig i USA?
Ja. Selvbestemt abort ble lovlig som følge av en kjennelse i USAs føderale høyesterett i januar 1973.
Kjennelsen gjaldt en ankesak fra Texas der en kvinne gikk til rettssak mot delstaten fordi hun var nektet abort.
Med sju mot to stemmer vedtok høyesterett at den amerikanske grunnloven sikret kvinner retten til selvbestemt abort.
Kvinnen het Norma McCorvey, men i retten ble hun anonymisert som Jane Roe – en form for USAs svar på Kari Nordmann.
Fordi statsadvokaten i Texas het Henry Wade, er kjennelsen i høyesterett kjent som «Roe mot Wade».
2. Hvis abort er tillatt, hvorfor innfører mange delstater abortforbud nå?
Når en delstat innfører en lov som forbyr abort, pleier aborttilhengere å bringe forbudet inn for retten.
Det som da skjer er at en føderal dommer setter den nye loven til side, fordi den er i strid med høyesteretts kjennelse i «Roe mot Wade».
Myndighetene i delstaten kan da anke tilsidesettelsen inn for høyesterett, i håp om at de vil endre sin tidligere kjennelse.
Samtidig handler flere av forbudene om å markere seg overfor egne velgere. Det gjelder særlig i de tilfellene der lignende forbud i andre delstater allerede er erklært som grunnlovsstridige av høyesterett.
Norma McCorvey, kvinnen hvis rettssak førte til at Høyesterett gikk inn for selvbestemt abort, ble senere aktiv abortmotstander. Her til venstre under en antiabort-demonstrasjon i Dallas i 1997.
Foto: Ron Heflin / AP3. Hva er sjansene for at høyesterett forbyr abort?
Den amerikanske grunnlover sier ikke noe klart og tydelig om abort. Kjennelsen fra 1973 er derfor basert på en tolkning av grunnloven.
Tradisjonelt er USAs høyesterett forsiktige med å endre sine egne tidligere vedtak. Tanken er at hvis retten først har slått fast at noe er beskyttet av grunnloven, vil det være rart om retten senere sier det motsatte.
Siden «Roe mot Wade» i 1973 har høyesterett ved flere tilfeller åpnet for innstramninger i abortlovene. Samtidig har retten ikke endret mening i det grunnleggende spørsmålet om abort er beskyttet av grunnloven.
Etter at president Trump har utnevnt to nye dommere til høyesterett, håper mange abortmotstandere at flertallet i Høyesterett har endret seg.
En av de nye dommerne, Brett Kavanaugh, erstattet en dommer som har stemt for å tillate abort. Abortmotstanderne håper at Kavanaugh skal bli tungen på vektskålen for å endre loven.
4. Hva skjer om høyesterett endrer mening?
Abort blir ikke automatisk forbudt i hele USA dersom høyesterett kommer til at retten til abort ikke er beskyttet av grunnloven.
Det som vil skje er at det vil bli opp til hver enkelt delstat å bestemme om den vil tillate eller forby abort.
Åtte delstater har så langt i år vedtatt strenge lover som forbyr abort Skulle høyesterett endre oppfatning og ikke lenger mene at abort er tillatt etter grunnloven, vil dermed de nye strenge abortlovene trå i kraft.
I tillegg var det flere delstater som hadde forbud mot abort før 1973, og som ikke har opphevet forbudet siden. Der vil forbudslovene igjen bli gyldige.
En rekke andre delstater, som California, Connecticut, Hawaii, Maine, Maryland, Nevada og Washington, har de siste årene vedtatt lover som tillater abort. I de delstatene vil abort fortsatt være tillatt, selv om høyesterett skulle endre mening.
5. Hvor mange tar abort i USA?
USAs svar på Folkehelseinstituttet (CDC) har siden 1970 ført statistikk over aborttallene.
Tallene viser at antall aborter doblet seg de første seks årene etter at selvbestemt abort ble lovlig i 1973.
Deretter fortsatt tallet å øke frem til toppåret 1990, da det ble gjennomført over 1,4 millioner aborter.
Siden har det vært en nedgang, og i 2015 – det siste året man har tall for – var antall aborter mer enn halvert siden toppåret.
6. Er det andre restriksjoner på abort?
I kampen mot abort har en rekke delstater innført forskjellige restriksjoner som gjør det vanskelig å drive klinikker som utfører abort
Bare i 2018 ble det ifølge Guttmacher Institute innført 27 nye restriksjoner i 15 delstater.
Slike restriksjoner kan være krav til bredde i korridorene, uvanlig høy bemanning, eller at kvinner må gjennomgå vagina-undersøkelser eller rådgivning.
Restriksjonene gjør at abortklinikker i flere tilfeller har opplevd at det er for vanskelig å drive, og har lagt ned klinikkene.
Resultatet er at det i seks av USAs 50 delstater, Kentucky, Mississippi, Missouri, Nord-Dakota, Sør-Dakota og Vest-Virginia, bare er én klinikk der kvinner kan få utført abort.
En oversikt fra 2014 viste at 39 prosent av amerikanske kvinner lever i fylker (counties) uten en abortklinikk.
7. Hva mener amerikanere om abort?
En meningsmåling publisert av Pew Research Center i oktober 2018 viser at 58 prosent av de spurte mener at abort bør være tillatt i alle, eller de fleste, tilfeller.
37 prosent vil ha et forbud i alle, eller de fleste, tilfeller.
Partiene er svært splittet i synet på abort. Mens 59 prosent av republikanske velgere mener at abort skal forbys, vil 76 prosent av demokratenes velgere tillate abort.
Tallene viser også at jo høyere utdannelse folk har, jo flere vil tillate abort.
