I USA er det bare nettstedet Buzzfeed som har publisert en lenke til det vel to sider lange dokumentet som omtaler kompromitterende opplysninger fra russiske kilder knyttet til USAs påtroppende president. Men alle som vil, kan lese det, og blant politikere og journalister er sexpåstander og annet nå velkjent.
FBI har satt i gang etterforsking, og USAs øverste etterretningssjef, James Clapper, var såpass i tvil om at innholdet var usant at han la det som vedlegg til rapporten om Russlands hackingvirksomhet i forbindelse med presidentvalget.
Rex Tillerson ble grillet av senatorene i Kongressen onsdag.
Foto: Steve Helber / APDet som er viktig nå, er at Donald Trump må leve med mistanker hengende over seg i det han tar fatt på presidentgjerningen.
Trump avviser alt
Både på Twitter og på pressekonferansen i går avviste Trump påstandene i dokumentet som "falske nyheter". Det dreier seg eventuelt om klassiske russiske måter å skaffe seg makt over et menneske på, nemlig sex og løfter om lukrative avtaler. Trump var allerede lenge før han ble presidentkandidat i kraft av sitt forretningsimperium og sin medieeksponering en person russisk etterretning ville kaste øyne og ører på.
Troverdig britisk agent
De kompromitterende opplysningene er samlet inn av en pensjonert britisk etterretningsagent, på oppdrag av republikanere som ønsket å stans Trump. Men ved å legge et sammendrag av funnene som tillegg i rapporten om russisk hacking, har USAs egen etterretningselite signalisert at de har stor tillit til den britiske agentens kilder og funn.
Trump under mistanke
Etter kraftig press og en solid orientering fra flere av lederne i USAs etterretningsmiljø i forrige uke, medga Trump for første gang at Russland har drevet hacking overfor USA. Men han forsøkte å ta brodden av krav om politiske konsekvenser ved å si at "Kina og mange andre gjør det".
Forholdet mellom Donald Trump og Vladimir Putin blir ett av flere spenningsmomenter når Trump overtar som president 20. januar.
Foto: Don Emmert Natalia Kolesnikova / AFPHan forsøker å beholde friheten til å normalisere forholdet til Russland, møte Putin som en potensiell venn og kunne argumentere for færre, ikke flere sanksjoner.
Men det blir vanskelig nå. Han vil være under intens mistanke om at han frykter russisk gjengjeldelse. Har Russland kanskje mer på Trump enn det som står i det nevnte dokumentet? Finnes det informasjon i Trumps selvangivelse, som han fortsatt nekter å offentliggjøre?
Nei, sier Trump selv. Han gjentok i går at han verken har pågående forhandlinger om forretningsavtaler eller lån i Russland. Han avviste også påstandene at noen fra hans valgkampstab hadde hatt kontakt med russerne under valgkampen.
Trumps utenriksminister under press i Senatet
Forholdet til Russland var trolig det enkeltspørsmålet som opptok mest tid da Rex Tillerson stilte til høring for å bli godkjent av Senatet i går. Senator Marco Rubio forsøkte å presse Tillerson til å gå med på at president Putin stod bak folkemord, først i Tsjetsjenia, nå sist i den syriske byen Aleppo.
Rubio spurte om han er enig i at Putin er en krigsforbryter.
– Jeg ville ikke bruke det ordet, svarte en svært behersket Tillerson. Flere uttalelser demonstrerte at Tillerson forsøkte å balansere mellom å tilfredsstille kritiske senatorer på den ene siden og ta hensyn til Trumps ønske om å forbedre forholdet til Russland på den andre:
- – Russland utgjør en fare, men er ikke uforutsigbar når det gjelder å fremme egne interesser
- – Sanksjoner skader også amerikanske firmaer, siden selve hensikten er å hindre Russland adgang til samarbeid med amerikansk næringsliv og finansinstitusjoner. Han nektet å svare på om han støtter hardere straffetiltak.
Vladimir Putin og Rex Tillerson under et møte i Moskva i juni 2013.
Foto: Sputnik / Reuters
Det er en rimelig antakelse at Putin ga ordre om å blande seg inn i det amerikanske valget
Tillerson var inntil nyttårsaften direktør for Exxon Neftgas, et selskap som opererer tre olje- og gassfelt på Sakhalin-øya helt øst i Russland.
Handlefriheten skrumper
Det er få som tviler på at Tillerson vil bli godkjent av Senatet. Men både presidenten og utenriksministeren vil være under konstant mistanke om ettergivenhet overfor Russland, ikke minst fra kongressmedlemmer i eget parti. Selv om amerikansk etterretning skulle konkludere med at opplysningene fra den britiske agenten mest sannsynlig er falske, vil det alltid være en rest av mistanke.
Frøet er sådd. Hva er det vi ikke vet? Hvilket grep har egentlig Putin på USAs påtroppende president? Har Trumps positive holdning til Russland og landets autoritære president sammenheng gamle synder på russisk jord? Kort sagt, Trumps kritikere i og utenfor det republikanske partiet har fått et nytt våpen.
