Trump–Putin-møtet: Er kompromiss om Irans rolle i Syria mulig?

En avtale om Irans rolle i Syria kan bli et mulig resultat av møtet mellom Russlands president Vladimir Putin og hans amerikanske kollega Donald Trump i Helsingsfors i Finland 16. juli.

Det var nyhetsbyrået Bloomberg som før helgen opplyste at det nå jobbes hardt for å få til et konkret resultat av det lenge ventede toppmøtet mellom de to atommaktene USA og Russland.

Begge parter har sagt at de vil gå gjennom et bredt spekter av internasjonale temaer, blant annet situasjonen på den koreanske halvøya, Irans atomprogram, nedrustning generelt, Ukraina og ikke minst krigen i Syria.

• LES OGSÅ: Blir toppmøtet mellom Putin og Trump vellykket, kan Putin notere seg en seier

I Syria har Russland hele tiden gitt sin støtte til det sittende regimet og president Bashar al-Assad, mens USA har støttet den såkalte «ansvarlige opposisjonen» i landet.

Iran sterkt til stede i Syria

Etter at Russland i september 2015 gikk inn militært på Assads side, har krigslykken snudd. Iranske «frivillige» har deltatt i kampene, blant annet i forbindelse med gjenerobringen av landets største by Aleppo høsten 2016.

Flere tusen iranske soldater, offiserer og rådgivere deltar på Assads side. Disse har også operert i den sørlige delen av Syria, som grenser til Irans erkefiende Israel.

Samtidig har Iran forsynt den libanesiske Hizbollah-militsen med våpen. Hizbollah har spilt en svært viktig rolle på regjeringsstyrkenes side under borgerkrigen i Syria.

Israel har flere ganger gjennomført angrep i Syria rettet mot Hizbollah og de iranske styrkene. Dette kan komme til å bli et tema der det vil være mulig å komme fram til en avtale under toppmøtet i Helsingfors.

Russiske og israelske militære har hele tiden hatt tett kontakt i forbindelse med konflikten i Syria, men det har vært frykt for at den iranske tilstedeværelsen nær grensen mot Israel kan føre til direkte konfrontasjoner. Med uante konsekvenser.

På jakt etter en «deal»

Ifølge Bloomberg skal Russland og Putin i prinsippet være villige til å gå med på en avtale der de iranske og iranskstøttede styrkene flyttes vekk fra den sørlige delen av Syria.

Russiske myndigheter skal allerede være i samtaler med Iran om dette.

Det er trolig ikke snakk om å tvinge Iran helt ut av Syria militært, og det er tvilsomt om Russland er i stand til å gjøre dette, slik president Donald Trump tidligere har krevd.

Fra russisk side vil det trolig bli lagt vekt på at Russland og USA har felles interesse av å knuse alle de grupperinger som kan defineres som radikale islamske grupper fra syrisk territorium.

Men landene er sterkt uenige om definisjonen av hvem som tilhører disse grupperingene.

Russland har i store trekk støttet Assad-regimes definisjon av at alle de som har gjort væpnet opprør mot dets styre, er ekstremister og må bekjempes med makt.

Klarer Russland å påvirke Iran?

Etter den siste offensiven mot opprørerne i Daraa-provinsen i sørvest, er det stort sett bare i Idlib i nord at de syriske opprørene har kontroll over større områder. Russiske militære har fortsatt sin rolle med å forhandle fram lokale avtaler for å få opprørene til å overgi seg, mot at Russland garanterer for deres sikkerhet.

Spørsmålet er om den russiske innflytelsen er like stor over de krigsherjede iranske styrkene og deres Hizbollah-allierte. Donald Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver, som var i Moskva i slutten av juni for å forberede toppmøtet mellom Trump og Putin, er en av dem som har krevd at Iran bør dra seg helt ut av Syria.

Bolton har også vært kritisk til det iranske atomprogrammet, og regnes som arkitekten bak vedtaket om å trekke USA fra den avtalen som i 2015 ble inngått for å hindre Iran å utvikle atomvåpen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal etter planen møte den russiske presidenten Vladimir Putin i Moskva 11. juli, der nettopp den iranske tilstedeværelsen nær grensen mot Israel kommer til å være et tema.

Kan Putin komme til å overkjøre Trump?

Planen er at Putin og Trump først skal møtes til samtale med bare tolker til stede, før de utvides til å omfatte rådgivere. Med Trumps tendens til å ville gjøre raske avgjørelser for å se konkrete resultater, har dette vakt bekymring. Ikke minst blant USAs allierte i Russland.

I slutten av juni trakk den amerikanske ambassadøren til Estland, James D. Melville, seg i protest mot det han sa var direkte feile utsagn om USAs allierte i Europa.

Det har også vakt oppsikt at Trump, under det opphetede G7 møtet i Canada, sa at han ikke fant det unaturlig at Krim-halvøyen tilhørte Russland, fordi folk der snakker russisk.

Trump: Jeg er godt forberedt

Krimhalvøyen ble annektert av Russland etter en militær aksjon i februar og mars 2014, og seinere innlemmet i Russland etter en folkeavstemning som bare noen få land har anerkjent som lovlig.

Ifølge den amerikanske avisen The New York Times fryktes det at Trump ikke er godt nok forberedt til å møte den erfarne Vladimir Putin, og at han derfor kan bli overkjørt i viktige spørsmål.

Trump selv har uttalt at han har brukt hele livet på å forberede seg til et slikt toppmøte, ifølge nyhetsbyrået AP.

Spørsmålet er om Putin og Trumps medarbeidere i den knappe uken som er til de treffes i den finske hovedstaden, klarer å meisle ut et grunnlag for en avtale som kan gjøre at begge parter kan si at møtet var vellykket og vil skape forandringer i verden.