Møtet, som først ble bekreftet tirsdag formiddag, ble det første møtet mellom de to etter at Trump overtok som presidenten i januar. Fra ukrainsk hold blir det lagt stor vekt på at møtet skjer før Trump har møtt den russiske presidenten Vladimir Putin.
– Det er svært viktig at mitt møte i Det hvite hus, som ukrainsk president, skjer før møtet med den russiske presidenten Vladimir Putin sa Porosjenko, ifølge den ukrainske presidentens egen pressetjeneste.
– Vi kommer til å snakke om både politikk og økonomi, og selvfølgelig om sikkerhet, sa Porosjenko.
Utom det som på fagspråket kalles for protokollen, lot Trump og Porosjenko seg fotografere mens de snakket sammen etter selve møtet i Det hvite hus.
–Vi har gode diskusjoner og jeg tror vi har kommet videre i våre diskusjoner, sa Trump, så la til at det var en stor ære å ta imot den ukrainske presidenten, uten å gå inn på detaljene i samtalene.
–Vi sloss for demokrati og frihet, og det er en stor ære å få møte deg sa president Petro Porosjenko, som i tre år har ledet et land i en blodig konflikt.
Og det er neppe tvil om at konflikten med de russisk-støttede separatistene øst i Ukraina var et viktig tema under møtet mellom Trump og Porosjenko.
Konflikten i Donbass fortsetter
Separatistene kontrollerer i dag store deler av det tett befolkede øst-Ukraina, der det daglig skytes og drepes mennesker. Frontlinjen har ligget fast i snart tre år, og selv om det finnes en plan og et veikart mot fred, den såkalte Minsk-avtalen fra februar 2015, så er det lite som har skjedd.
Konflikten startet etter at proeuropeiske krefter tok makten i Ukraina etter opprøret på Maidan i februar 2014. Russiske styrker annekterte Krimhalvøyen og Russland støttet også aktivt prorussiske separatister andre steder i Ukraina. Rundt 10000 mennesker har mistet livet under konflikten i Ukraina.
Ukrainske myndigheter forbereder nå en ny taktikk for å forsøke å reintegrere det de definerer som «okkuperte områder» i Ukraina, og et lovforslag er denne uken til behandling i det ukrainske parlamentet. Ifølge parlamentspresident Andrij Parubij så er en av hensikten med lovforslaget å gi større handlingsrom for ukrainsk politi og militære til å sørge for at de separatistkontrollerte områdene igjen blir en del av Ukraina.
Ville Trump ofre Ukraina?
Det var mange i Ukraina som fryktet at Donald Trump som president ville inngå en avtale med Russland som ikke tok hensyn til ukrainske interesser. Men etter at den massive kritikken mot Trump for hans angivelige russiskvennlige holdninger, er det ingen ting som i dag tyder på at den amerikanske presidenten kommer til å «ofre Ukraina» for et bedre forhold til Russland.
I forrige uke vedtok det amerikanske Senatet nye sanksjoner mot Russland, både på grunn av landets innblanding i Ukraina men også for mulige forsøk på å påvirke presidentvalget i USA høsten 2016.
Men samtidig sa den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson at USA ikke måtte binde seg fullstendig opp i en løsning på konflikten i øst-Ukraina. Dette har blitt tolket som om USA ikke ser på en oppfylling av Minsk-avtalen som en forutsetning for å lette på sanksjonene mot USA.
Amerikanske oljeselskaper som Exxon Mobil har blitt hardt rammet av de amerikanske sanksjonene. Tillerson var før han ble utenriksminister sjef for nettopp dette oljeselskapet, og møtte i den sammenheng flere ganger den russiske presidenten Vladimir Putin.
Seier for ukrainsk diplomati
Ukraina fikk fra 11. juni visumfrihet til EU og Schengen, og det at president Petro Porosjenko nå får møte Donald Trump, blir sett på som en stor seier for ukrainsk diplomati.
Russiske medier har også fulgt nøye med på Porosjenkos besøk til Washington, og tirsdag ettermiddag sa president Vladimir Putins pressesekretær Dmitrij Peskov at det å få møte Trump ikke må bli en «uverdig konkurranse».