Krigens Ukraina: – Vi er blitt så vant til skytingen at vi nesten ikke legger merke til det

– At Ukraina på samme tid kan arrangere Eurovision og føre en kamp mot separatistene øst i landet, er et stort pluss for vårt land.

Det sier en av de ukrainske soldatene som vokter en av de farligste utpostene i den nå tre år lange konflikten med de prorussiske separatistene i Donbass.

– Bittert at vi ble skutt på

– Herfra er det mellom 400–600 meter over til fienden.

Den ukrainske soldaten Vitalij peker forsiktig ut gjennom en liten åpning i et vindu som er dekket til av sandsekker. NRK har fått bli med til en av de mest utsatte stillingene i det ukrainske forsvaret, i det delvis ødelagte internatet i Mariinka.

Vitalij er en mann i midten av 30-årene, og vil som alle andre soldater her ved fronten i Donbass helst at vi bare bruker hans "krigernavn" "Kit-Cat" når han lar seg intervjue av NRK.

"Kit-Cat" møter oss 10. mai, dagen etter den store Seiersdagen, som fremdeles feires som en stor festdag både i Ukraina og Russland, til minne om seieren over nazistene under 2. verdenskrig.

– Det var enighet om full våpenhvile på seiersdagen, derfor var det bittert at fienden også på denne dagen skjøt mot oss, sier "Kit-Cat".

– Vi er tross alt mennesker både i Russland og Ukraina som ønsker å markere seieren over nazismen. Men selv om vi ble skutt på, så svarte vi ikke tilbake, sier den ukrainske soldaten som ikke har mye til overs for dem som sloss på de prorussiske separatistenes side.

– De har gjort sitt valg. De har sviktet sitt fedreland og det er folk som jeg ikke ønsker å leve side om side med. Det er min personlige mening, men det er mange som mener det samme, sier "Kit-Cat".

Les mer: I «spøkelsesbyen» Avdijivka ønsker de seg bare et normalt liv

Skyting fra morgen til kveld

– I går ble det skutt mot oss fra morgen til kveld, både enkeltskudd og automatvåpen, forteller kommandøren for avdelingen.

Sergej "Pivot" kommer selv fra Donetsk fylke og har valgt å kjempe på de ukrainske regjeringsstyrkenes side, mens hans hjemby kontrolleres av de prorussiske separatistene.

– Om natten blir vi ofte beskutt med tyngre våpen, forteller "Pivot".

Selv om han er midt i 20-årene, har han kommandoen over den strategisk svært viktige og utsatte posten i de gamle skole- og internatbygningene nord i Mariinka.

Rundt oss ser det ut som en krigsskueplass. Alle som bodde her har flyttet, og rundt de ødelagte husene gror det igjen. Bare noen tulipaner her og der gir et lite håp om liv.

– Her fortsetter krigen, sier "Pivot", mens han tar oss med bortover en gjørmete grusvei. I perioder blir vi også beskutt fra lettere pansrede kjøretøyer.

De sivile rammes

– Det verste er at det ser ikke ut som om fienden tar hensyn til at det fremdeles bor sivile i deler av Mariinka sier "Pivot", som ber oss gå med ti meters avstand og med rask gange bortover veien til den fremste kommandoposten som de har, inne i et gammelt internat for vanskeligstilte barn.

NRKs medarbeidere har fått streng beskjed om hva vi kan gjøre og ikke gjøre. Med skuddsikre vester og hjelmer følger vi etter "Pivot" som selv bare har en slags ørkenhatt på hodet og som har lagt igjen den skuddsikre vesten i kommandorommet.

– Hvis det er noe jeg har lyst til at folk i Europa skal få vite, mens oppmerksomheten er rettet mot oss under Eurovision, så er det situasjonen for menneskene som bor midt i frontlinjen for konflikten her øst i Ukraina, sier "Pivot".

– Selvfølgelig er Eurovision viktig for oss, og jeg kommer sikkert til å se på, hvis vi klarer å få inn sendingen, sier Sergej "Pivot", kommandør på en av de tøffeste utpostene til den ukrainske hæren langs fronten i øst.

Mottakerforholdene for ukrainsk TV her i krigsområdet er svært dårlig. Faktisk er det langt lettere å ta inn sendingene fra de prorussiske separatistene i Donetsk by.

Les mer: Eurovision-turistene blir møtt av bilder av døde krigsveteraner

Mariinka i skuddlinjen

Mariinka har vært i skuddlinjen i konflikten i Ukraina helt siden den brøt ut i full krig sommeren 2014. Året etter raste det et voldsomt slag om byen, og de fleste skadene som i dag er synlige stammer fra kampene den gangen.

Mer enn halvparten av befolkningen har forlatt byen, og på hovedgaten i Mariinka er det mest eldre folk å se.

– Det skytes jevnlig, selv om det er stille her i dag forteller Ljudmila Khalikavinka.

Hun er en av de få unge som vi treffer utenfor en av dagligvarebutikkene i sentrum av Mariinka.

– Dette er blitt en vane for oss. Folk som fremdeles bor her gjemmer seg i kjellerne, når det smeller som verst, sier Ljudmila.

Selv har hun altså valgt å bli i frontlinjebyen Mariinka under de tre årene som konflikten har vart.

– Jeg ønsker ikke å gjemme meg bort. Jeg er blitt vant til krigen, sier Ljudmila.

Olga Sabistsjankova er en annen av dem som standhaftig har nektet å forlate Mariinka.

– Jeg har bodd her hele tiden sammen med mine barn. Det ene hjørnet i huset raste sammen da det ble truffet av en granat, og mange vinduer er blitt ødelagt. Men vi skal ordne alt når krigen tar slutt, forteller hun. .

– Når kommer det til å skje?

– Jeg håper det kommer til å skje snart, og at president Petro Porosjenko sørger for at det blir gjort, sier Olga, mens hun smiler til meg med en noe uryddig tanngard.

Inne i internatbygningen der den ukrainske armé holder til viser Vasilij "Kit-Cat" oss rundt i det som altså er den framskutte posisjonen mot "krokodillen", slagghaugene som stikker opp som kammen på en krokodille, og der de prorussiske separatistene har sine posisjoner.

– Når blir det fred?

–Det er vanskelig å si. Hvis Russland stopper å sende militært utstyr til separatistene, så hadde det tatt slutt svært raskt. Dette er helt avhengig av Russland og president Vladimir Putin, sier Vasilij "Kit-Cat".

Krigen er blitt en vane

Selv sier han at krigen nå er blitt en vane for ham. I likhet med nesten alle som nå tjenestegjør ved fronten i øst, er han på kontrakt i det ukrainske forsvaret. Fra i 2014 å ha vært en armé av i hovedsak frivillige, har nå Ukraina fått et mer og mer profesjonelt forsvar.

– Det er selvfølgelig tøft å være borte fra familien, men de støtter oss og jeg kan reise hjem på permisjon med jevne mellomrom, sier Vasilij "Kit-Cat".

– Eurovision viser at vi er åpne for kontakt med Europa og resten av verden. Vi kan garantere sikkerheten for gjester, artister og dere journalister samtidig som vi fører krigen mot dem som vil ødelegge landet vårt her i øst. Vi viser med dette at vi er et europeisk land, sier "Kit-Cat" som i likhet med "Pivot" håper å kunne få se litt av finalen på lørdag, hvis signalene når fram til utposten han bemanner i Mariinka øst i Ukraina.