Hopp til innhold

Tilbakeslag for Hugo Chavez

Det kan se ut som venstrekreftenes vekst og spredning i Latin-Amerika er stanset, i allefall foreløpig.

Hugo Chavez Venezuela
Foto: JUAN BARRETO / AFP

Venezuela og Guatemalas kamp om å bli medlem av Sikkerhetsrådet de neste to åra er bare et siste tilbakeslag for Venezuelas president Hugo Chavez.

Det hjelper ikke at Guatemala har vunnet 34 av 35 avstemninger den første uka av dette maratonløpet i FNs generalforsamling.

Et land trenger to tredjedeler av stemmene i generalforsamlingen for å bli medlem av Sikkerhetsrådet. 128 land må stemme for kandidatlandet hvis alle de 192 FN-medlemmer avgir stemme. 

Latin-Amerika splittet

Men alle landene kommer ikke til å stemme. Blant annet har Chile varslet at de vil avholde seg fra å stemme. Den chilenske presidenten Michelle Bachelet ønsker neppe Venezuela i Sikkerhetsrådet så lenge president Hugo Chavez fører verbalt felttog mot USA. Ikke alle land har råd til å stemme i strid med rådet fra Washington.

FN-ambassadør John Bolton setter USAs økonomiske og militære makt bak kravet til FN-medlemmer om å stemme på Guatemala.

Meldinger fra FN forteller at Bolton tar den ene FN-ambassadøren etter den andre til side for å gi beskjed om hvordan de bør stemme. Venezuelas FN-ambassadør Francisco Arias Cardenas er aktiv på samme måte. Likevel - det kan gå lang tid før det er klart hvilken FN-ambassadør som fisker flest sjeler.

En tredje kandidat?

Resultatet av konkurransen kan bli overraskende. I 1979 var Cuba og Colombia konkurrenter til en plass i Sikkerhetsrådet. Da tok det to måneder og 154 avstemninger før FN-landene samlet seg om en tredje kandidat, Mexico. Nå ser noen Uruguay som et alternativ til kamphanene.

Fidel Castro
Foto: NOAL SUMMIT POOL / AP

Noen mener om det aktuelle kappløpet at Venezuela er sin egen verste fiende. Ikke bare bruker president Hugo Chavez valgmøter til å anbefale den sosialistiske ettpartistaten som modell for Venezuela så han framstår som Fidel Castros forlengede arm i Sør-Amerika. Det skremmer latin-amerikanske regimer, og da Bolivia valgte seg et venstreorientert regime for et år siden snart, fikk redselen ny næring.

Dyr olje

Dessuten har Chavez nå redusert oljeproduksjonen med 100.000 fat pr dag, en tiendedel av reduksjonen i hele OPEC. Hensikten er å holde prisen så høy som mulig. Onde tunger beskylder Chavez for å ha gjort seg avhengig av dyr olje for å finansiere velferdsprosjekter der velgertallene er store.

For å bli valgt til Sikkerhetsrådet, trenger Venezuela stemmer fra fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De har neppe stor forståelse for et rikt land som sikrer rikdommen sin på deres bekostning.

Det ene er forsøket på å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet - da er verdens viktigste talerstol til disposisjon for Hugo Chavez' kritikk av det han kaller Bush-regimets imperialisme. Det andre er de mange forsøk på å påvirke velgerne i andre latin-amerikanske land.

- Ortega bør vinne

En septemberdag klappet et nord-koreansk skip til kai i den nicaraguanske Stillehavs-byen Corinto. En flokk bønder fulgte med under lossingen av 8.000 tonn gjødsel og fikk vite at den kunne kjøpes i kooperasjonen til under markedspris. Det var en gave fra Hugo Chavez som støtte til presidentkandidat Daniel Ortega.

- Jeg bør ikke si at jeg håper du vinner valget, sa Chavez til Ortega i et TV-program, - for de vil beskylde meg for å blande meg inn i Nicaraguas indre anliggender. Men jeg håper du vinner, sa han til nicaraguanernes revolusjonære krigsherre mot USA-støttede Contras i 1980-åra.

 

Daniel Ortega
Foto: JORGE REY / AP

Også foran valget i Mexico i juli, støttet Chavez kandidaten fra venstre. Da lyktes det den seirende konservative Felipe Calderon å overbevise store velgergrupper om at venstrekandidat Andrez Manuel Lopez Obrador seilte under Chavez' sosialistiske flagg. Og igjen i Peru: Peruanerne ga flertall til tidligere president Alan Garcia, over Ollanta Humala, en ressurs-nasjonalist som hadde åpen støtte fra Hugo Chavez.

Bananmilliardær leder

Den delen av latin-amerikansk venstrefløy som ser Hugo Chavez som sin ideologiske fanebærer, gikk på enda et nederlag for en liten uke siden. Rafael Correa hadde ledet så lenge på meningsmålinger i Ecuador at spådommen var at han ville bli valgt til president i første valgomgang - slik Evo Morales ble i Bolivia i desember i fjor. Velgerne ville det annerledes og foretrakk en milliardær i bananer, Alvaro Noboa. Nå leder USA-vennen Noboa over Chavez-vennen Correa foran annen valgomgang.

Det er vanskelig å spå - især om framtida i latin-amerikansk politikk. Men pr. i dag ser det ut til at elitens frykt for Hugo Chavez har vært sterkt overdrevet.

SISTE NYTT

Siste nytt