Svensk sikkerhetspoliti skal ha fått informasjon fra den irakiske sikkerhetstjenesten om at sju til åtte IS-terrorister er i Sverige for å utføre terrorangrep i Stockholm.
Det siste halvåret har flere lignende terroradvarsler kommet fra utenlandske sikkerhetstjenester, skriver svenske DN. På nyttårsaften stengte München ned etter advarsler om et terrorangrep.
Også da skal terroristene ha hatt en kobling til IS. Men informasjonen ble aldri bekreftet, og det er uklart om mennene i det hele tatt eksisterte eller hadde vært i Tyskland.
– IS har også en interesse av å spre desinformasjon. Det pågår en informasjonskrig, og terroristene fra IS har store ressurser og muligheter til å drive en psykologisk krigføring, sier terroranalytiker Atle Mesøy.
Ble aldri bekreftet
Advarselen mot München førte til at tysk politi ba folk holde seg unna folkemengder og togstasjoner. Trafikken på jernbanelinjene i byen ble stanset som følge av de angivelige terrorplanene.
Bakgrunnen var informasjon om at sju navngitte terrorister fra Syria og Irak planla å begå selvmordsangrep i Münchens kollektivtrafikk.
Mesøy sier at det hele tiden kommer trusler og advarsler, og at myndighetene må undersøke alle. Man må forvente at IS har interesse av både ekte og falske trusler, mener han.
– Derfor må svenske myndigheter nå grave dypt for å finne ut av alvorlighetsgraden i dette. Men signalene så langt tyder på at de ser alvorlig på dette.
- LES OGSÅ: Dette vet vi om trusselen mot Stockholm
Brussel-advarsel ignorert
Det finnes også eksempler på advarsler fra utenlandske sikkerhetstjenester som har blitt ignorert.
Både Belgia og Nederland ble advart av tyrkiske myndigheter om fremmedkrigeren Ibrahim El Bakraoui.
Under ett år senere sprengte han seg selv på flyplassen i Brussel i et angrep som drepte 17 mennesker.
– Ligner advarsel mot Norge
Ekstremismeforsker Lars Gule sammenligner meldingene om IS-trussel mot Stockholm, med advarslene som rammet Oslo i 2014.
Da gikk PST ut og sa at personer med tilknytning til ei gruppe i Syria hadde planer om å gjennomføre en terroraksjon i Norge i løpet av få dager.
– Da var det også snakk om at noen var på vei, og at man hadde kvalitetsinformasjon. Spørsmålet er jo om advarselen stoppet angrepene, eller om informasjonen ikke stemte. Det samme spørsmålet kan stilles nå, sier Gule.