NRK Meny
Normal

Temaene som skiller i USA

Hva som er viktig i en amerikansk valgkamp kan variere med kjønn og alder, rase og religion, bosted og utdanning. Men enkelte temaer må alle presidentkandidater forholde seg til.

Senator Hillary Clinton bak det amerikanske flagget.
Foto: JIM YOUNG / REUTERS

Nemlig selvbestemt abort og homofilt samliv, retten til å bære våpen samt Guds rolle i USA.

Abortmotstander foran bygningen til USAs høyesterett.

Abortmotstander foran bygningen til USAs høyesterett i Washington, DC.

Foto: PABLO MARTINEZ MONSIVAIS / AP

Fasitsvar

Presidentkandidatene bør være (mest mulig) pro-life som abortmotstand heter i USA.

Samtidig bør de være klare på at ekteskapet er en allianse mellom en mann og en kvinne (også her inntar man et positivt standpunkt, man er tilhenger av noe i stedet for å være negativ og mot ”gay marriage”).

Til slutt er alle for retten til å væpne seg (de fleste vil nyansere dette og ha innvendinger i forhold til hvor lett det skal være å få kjøpt våpen over disk hvis man er tidligere straffet eller i mental ubalanse), for da er man tradisjonsbærer og tilhenger av grunnloven – og det vil man jo være.

Minoritetene og majoriteten

Dernest er det hensynet til viktige undergrupper, for det er minoritetsgruppene som kan avgjøre valget i USA.

Men uansett hvor stor betydning disse kan få som tungen på vektskålen, så er det ett uomtvistelig faktum ingen kandidat kan se bort i fra:

Det store flertallet av velgere består av kristne hvite kvinner og menn. Uten dem om bord hjelper det ikke å vinne de marginale gruppene.

Da er spørsmålet om Gud viktig.

Mange majoritetsamerikanere har nettopp latt seg provosere av at det ikke lenger er politisk korrekt å si ”Merry Christmas” i USA av hensyn til minoriteter og anderledes tenkende.

Dette har manifestert seg i debatten om det skal kunne stå: "In God we trust" på mynter og frimerker. Og skal skoleelever som hver morgen sverger lojalitet til flagget og republikken fortsatt ha anledning til å si at dette må skje ”under God” og i hans åsyn, eller er det diskrimminering i en konfesjonsfri skole?

Og bør det være tillatt med kristne symboler på eller i offentlige bygg?

Basisverdier

Disse temaene har lite med utenrikshandel og arbeidsplasser å gjøre, men er viktige verdispørsmål og problemstillinger for mange velgere. Temaene går igjen i alle valg og gjelder i forhold til alle kandidater.

Mange amerikanere gjør seg opp en mening om en aktuell kandidat med utgangspunkt i disse temaene og for mange er det kandidatens holdning i slike spørsmål som er avgjørende - ikke krigen mot internasjonal terrorisme eller felttoget i Irak.

”Sentrum”

Store ord og publikumsfrieri dominerer enhver amerikansk valgkamp, og siden det er to store sentrumspartier som konkurrerer om sentrumsvelgernes gunst blir de fleste standpunkt svært like.

Det er imidlertid viktig å nyansere det politiske sentrumsbegrepet.

Sett fra Norge ligger det amerikanske ”sentrum” langt ute på høyresiden, og i amerikansk sammenheng vil Fremskrittspartiet i sosialpolitikken befinne seg til langt venstre for det de der kaller sentrum.

Skatt

I dag ser man gjerne på det republikanske partiet som noe mer konservativt enn det demokratiske.

Republikanere er generelt tilhengere av det private initiativ, av lavere skatter og mindre offentlig styring.

Demokrater flest vil som regel at de aller rikeste 2 prosent av befolkningen skal beskattes noe mer, og er som oftest mer positive til at det offentlige må ta et visst ansvar for svake grupper.

Irak

I Irak-spørsmålet er det flere demokrater som mener USA bør trekke seg ut nå, mens republikanske velgere støtter presidenten som sier at å sette en dato for tilbaketrekning vil være å gi fienden en fordel.

Men alle er for ”the troops”. Vietnam-krigen ble en lærepenge.

Nett-TV: Se video: McCain - en erfaren kriger

Nett-TV: Her løslates John McCain

Amerikanske soldater i Irak.

Amerikanske soldater i Irak.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

Under Vietnam-krigen tok mange krigsmotstandere ut sin frustrasjon på de vernepliktige.

I USA er Irak-motstanderne nå opptatt av å skille mellom de ansvarlige politikerne og soldatene ved fronten.

Det magiske ordet i denne sammenheng er ”patriotisme” der den enkelte kandidat definerer sin holdning som den edleste og ypperste form for patriotisme.

Miljøvern

Bush-regjeringen har på ingen måte bidratt til å sette miljøvern på dagsorden, snarere tvert i mot.

Men mange stater og kommuner har gått foran og ”undertegnet” Kyoto-protokollene i protest mot det de ser som en unnvikende holdning i Det hvite hus.

Samtidig så fungerer markedet. Bensinprisene i USA er nå (såkalt) skyhøye med priser på mer enn 3 dollar pr gallon - fremdeles i underkant av 5 kroner literen. Poenget er at dette er mer enn tre ganger hva amerikanske bilister er vant til.

Det smerter - ”Pain at the pumps” som det blir kalt - så forbrukerne er i ferd med å endre vaner. Bilprodusentene tar signalene - mindre og mer miljøvennlige biler er i ferd med å bli ”in”.

Men for det store flertallet er ennå ikke utslipp og global oppvarming et tema. Interessant er det imidlertid å se at enkelte kristen-konservative har fått en bibelsk tilnærming til forurensning og naturødeleggelser.

Det ødelegger ikke bare klimaet, men også skaperverket. Slik er man i ferd med å få en bred allianse mellom kristen-fundamentalister og verdslige miljøaktivister, uten at man kan si noe om hvordan det vil slå ut ved valgurnene.

Illegal innvandring

Dette er på mange måter det vanskeligste politiske spørsmålet i USA i dag. Det har alt fra juridiske og økonomiske, til personlige og sentimentale aspekter ved seg.

Spørsmålet angår 12 millioner mennesker (noen sier 30 millioner), de fleste mexicanere, som oppholder seg ulovlig i USA.

Noen mener det er enkelt: De har brutt loven og må vises ut. Men det ville i så fall bli verdens mest omfattende og kostbare deportasjon, samtidig ville all virksomhet innen landbruksnæringen og turistindustrien samt bygg og anlegg, bli lammet. Disse næringene er helt avhengig av de illegale immigrantene.

Her går oppfatningen helt på kryss og tvers av partilinjene og standpunktene inntas i større grad etter hvor kandidaten bor i forhold til Mexico-grensen og hva slags velgere han eller hun representerer.

En fruktbonde er helt avhengig av illegale innvandrere for innhøstning, en arbeidsledig murer i Arizona er fullstendig utkonkurrert mens en universitetslektor i Maina kan ha et akademisk forhold til hele problemstillingen.

Alle er enige om at noe må gjøres, men hva, derimot, strides det om.

Kina og handel

Amerikanerne – ikke minst de som ikke har arbeid - elsker Wal-Marts lave priser, samtidig er de mot billig import fra Kina, for det undergraver amerikanske arbeidsplasser.

Det er en ond sirkel: De har ikke råd til å handle andre steder enn på Wal-Mart og trygger dermed arbeidsplasser i Kina mens amerikanske arbeidere må sies opp.

Rent bortsett fra de 2 millioner menneskene som faktisk jobber på Wal-Mart.

Kinesiske og amerikanske flagg.
Foto: ANDY WONG / AP

Fagbevegelsen i USA frykter konkurransen fra lavkostland og er mot frihandelsavtaler og WTO-forhandlinger. Etter deres mening er markedsliberalisme og globalisering det samme som å outsource amerikanske arbeidsplasser.

Men for de færreste er dette et ideologisk spørsmål, det er kun snakk om egen inntekt og egne fremtidsutsikter.

Denne gruppen stemmer som regel på demokratiske kandidater.

Handelsteoretikere med en mer akademisk tilnærming mener imidlertid at arbeidslivet er i utvikling og at en internasjonalisering av handel og produksjon vil skape nye muligheter og enda flere arbeidsplasser i USA. Denne velgergruppen sogner i større grad til det republikanske partiet.

Tommelfingerregler

Politiske partier er levende organismer og de to store i USA har over tid skiftet posisjon i forskjellige saker. Det var for eksempel republikaneren Abraham Lincoln som opphevet slaveriet, mens ”southern democrats” kjempet i mot.

I dag stemmer USAs afroamerikanere i overveiende grad på det demokratiske partiet. Det finnes ingen absolutte sannheter, men det er noen forskjeller som vanligvis skiller de to partienes støttespillere.

George W. Bush

President George W. Bush.

Foto: LARRY DOWNING / REUTERS

I skattepolitikken er republikanerne mer opptatt av å senke skattene, mens demokrater flest mener at de rikeste 2 prosent av befolkningen bør kunne betale noe mer.

Samtidig er demokratene noe mer villige enn republikanerne til at det offentlige skal påta seg offentlig ansvar for svake grupper. Republikanerne beskylder sin motpart for å være tilhenger av Big Government, mens de selv vil privatisere mest mulig.

På den annen side har den offentlige sektor aldri vokst mer enn under president George W. Bush. I tillegg er nok demokratene jevnt over noe mer liberale i sosial-konservative spørsmål som abort og homofilt samliv.

Og de fleste våpenmotstanderne – som det noe upresist heter - vil nok stemme på demokratene. De som kjører store, bensinslukende SUV-er heller muligens i retning av det reublikanske” Grand Old Party”.

De beskylder sine demokratiske kritikere for å være Volvo-kjørende, cafelatte-drikkende, New York Times-lesende virkelighetsfjerne liberalere – en fornærmende skjelsordsammensetning i enkelte kretser.

Politiske værhaner

Samtidig så er det helt umulig å trekke noen skarpe skillelinjer. Alle kandidatene kurtiserer særinteressene og de færreste tar sjansen på å distansere seg fra sentrale velgergrupper.

Hillary Clinton

Hillary Clinton.

Foto: KEITH BEDFORD / REUTERS

Heller ikke i USA er valgflesk et ukjent fenomen, og mange presidenter har ikke klart å leve opp til sine valgløfter.

”I am a uniter, not a divider”, sa George W. Bush før han ble valgt i år 2000.

Sjelden har USA vært så splittet som under USAs 43. president, som på ingen måte har forent nasjonen. Snarere tvert i mot.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt