Slik har teknologien endret nødhjelpsarbeidet

Det var under jordskjelvet på Haiti i 2010 at det startet for fullt. En gruppe studenter og teknologifantaster i organiasjonen Ushahidi kartla behovene for nødhjelp gjennom å samle inn titusenvis av tekstmeldinger og plasserte dem på et interaktivt kart over hovedstaden Port-au-Prince.

Begrepet «crisis mapping», eller «krisekart», ble for alvor et hverdagsbegrep i nødhjelpsverdenen.

Støvsuger sosiale medier

Siden den gang har kartplattformer dukket opp for en rekke kriser rundt om i verden, og de utvikles i samarbeid mellom frivillige og hjelpeorganisasjoner.

Etterhvert som bruken av sosiale medier har blitt stadig større, baserer også kartene seg stadig mer på Twitter, Facebook og Instagram.

Dermed har såkalt «crowdsourcing», altså innsamling av store mengder informasjon fra vanlige folk gjennom sosiale medier for danne et helhetsbilde, blitt et viktig verktøy for hjelpeorganisasjoner, forteller Paul Conneally, som nå leder FNs arbeid med nødhjelp og digital teknologi.

Se video der Paul Conneally forklare hvordan digital teknologi har endret nødhjelp (ekstern lenke).

Digitalt humanitært arbeid

Nå er det på Filippinene krisekartene gjør seg gjeldende. Allerede torsdag forrige uke, dagen før tyfonen Haiyan traff østkysten av den værutsatte øystaten, ba FNs nødhjelpskoordinator OCHA paraplyorganisasjonen Digital Humanitarians om å gjøre seg klar.

Selve innsamlingen av data fra sosiale medier er det nettverket Standby Task Force som står for. Arbeidet koordineres blant annet av Per Aarvik i Bergen.

• LES OGSÅ: Hjelper FN i Filippinene fra PCen i Bergen

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Over 100 frivillige over hele verden har til nå sjekket over en kvart million twittermeldinger om tyfonen Haiyan. Dette gjøres blant annet gjennom applikasjonen Crowdcrafting.

30.000 av disse tweetene har blitt verifisert og lagt inn på et kart med lokal informasjon om ødeleggelser, vannmangel og lokale behov som er viktig for FN å ha oversikt over i nødhjelpsarbeidet.

SE DET INTERAKTIVE KRISEKARTET OVER FILIPPINENE HER. (Ikke alle nettlesere støttes.)

Filippinene et twitterland

Fordelen med Filippinene er at landet har svært mange brukere av sosiale medier, og er blant de største ti landene i verden i bruk av Twitter.

Samtidig er brudd i telefon- og internettlinjene et problem som gjør at ikke alle har mulighet til å gi beskjed om sine behov.

Likevel var erfaringene OCHA gjorde seg under en lignende, men mindre, tyfon på Filippinene i desember ifjor svært gode. De fikk mye raskere oversikt over situasjonen i de berørte områdene enn de ville fått gjennom å hente inn all informasjonen selv på tradisjonelt vis.

En som får mye av æren for denne suksessen er Patrick Meier, en av mennene bak Ushahidi.

Han utvikler nå algoritmer som selv skal sile ut feilaktige og falske twittermeldinger. Slike meldinger var et stort problem under blant annet orkanen Sandy på østkysten av USA i november ifjor.

En digital nødhjelpsfremtid

Et annet problem i land som USA er den enorme mengden meldinger som faktisk sendes ut.

– En ting vi oppdaget da vi utviklet disse krisekartene sammen med humanitære organisasjoner er at du blir helt overveldet av all informasjonen som kommer inn, sier Meier til nettmagasinet Wired.com.

Derfor har Meier satt sine aller smarteste hjerner på oppgaven å utvikle digitale verktøy som gjør dette ved hjelp av algoritmer i stedet for mennesker av kjøtt og blod.

Fremtiden kan dermed bli så digital at selv digitale nødhjelpsarbeidere blir overflødige, og twittermeldingene fra katastrofeområdet automatisk blir analysert og finner veien inn på interaktive kart.