NRK Meny
Normal

Taliban: Vi kommer til å vinne

Taliban hevder de kommer til å seire over NATO i Afghanistan, og derfor ikke trenger å snakke eller forhandle med verken Vesten eller Karzai-regjeringen.

Britisk soldat i Helmand-provinsen

En soldat fra britiske 1st Battalion Royal Gurkha Rifles går i dekning etter trefninger med en opprørergruppe i landsbyen Nahr e Saraj i Helmand-provinsen.

Foto: BAY ISMOYO / Afp

Taliban gjør det klart overfor BBC at det ikke er snakk om å starte noen som helst slags forhandlinger.

Den britiske hærsjefen, general David Richards, har foreslått at det kunne være nyttig for NATO å snakke med Taliban.

Richards har fortid som øverstkommanderende for de internasjonale styrkene i Regionkommando sør i Afghanistan, hvor Storbritannia har ansvaret. Region sør dekker de urolige provinsene Helmand og Kandahar, hvor Taliban har hatt sterkest fotfeste og hvor de allierte ISAF-styrkene har møtt størst motstand.

Sikker i saken

Det er vanskelig, både for vestlige ledere og for media, å komme i kontakt med det som anses som reelle Taliban-ledere. Få vet hvor det tidligere lederskapet med mulla Omar i spissen virkelige holder til - selv om man antar at de befinner seg i Pakistan eller i de lovløse grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan et sted.

BBC fikk via mellommenn overlevert en rekke spørsmål til Zabiullah Mujahedd, som regnes som talsmann for det afghanske Taliban-lederskapet.

Svaret Mujahedd gir skriftelig til BBC beskrives som kompromissløst.

Taliban mener de kommer til å vinne krigen om Afghanistan og ser ingen grunn til å hjelpe NATO ved å snakke med dem.

De mener det er forvirring og «uorden» i den amerikanske leiren etter skifte av øverstkommanderende, etter general Stanley McChrystals muntlige blundere - og anser alle forslag om at Taliban bør forhandles med som tegn på svakhet hos NATO.

Vi ønsker ikke å snakke med noen - ikke med Karzai, ikke med noen utenlandske representanter - før de internasjonale styrkene er trukket tilbake fra Afghanistan.

Vi er sikker på at vi vil seire. Hvorfor skal vi forhandle hvis vi har de beste kortene på hånda, og de utenlandske troppene vurderer tilbaketrekning - og det er splittelse i rekkene hos våre fiender?

Taliban-talsmann Zabiullah Mujahedd

Snakket Taliban?

Det har det siste året vært flere følere for å få Taliban til forhandlingsbordet. Det synes stadig klarere at en endelig politisk løsning for Afghanistan må inkludere Taliban og andre opprørsgrupper.

Den nå avgåtte norske FN-utsendingen Kai Eide skal etter sigende hatt flere samtaler med representanter for Taliban våren 2009.

Hezb-i-Islami, som regnes som en av de sterkeste opprørsgruppene etter Taliban, kom opp med sin egen fredsplan i forkant av den store Afghanistan-konferansen i London i vår.

Blant annet foreslo gruppen at de kunne være bindeleddet mellom USA og Taliban. Hezb-i-Islami kjempet mot sovjetiske styrker på 1980-tallet, men forholdt seg passiv under Talibans styre mellom 1996 og 2001.

– Det eneste vi deler med Taliban, er målet om at utenlandske styrker skal trekke seg ut. Når det gjelder andre ting, har vi forskjellige oppfatninger. Vi tror på frie og rettferdige valg, mens Taliban ikke deler det synet, sa Hezb-i-Islamis forhandler Mohammad Daoud Abedi da.

Taliban benektet at samtaler med Eide hadde vært avholdt og kalte det propaganda. Mens USAs forsvarsminister Robert Gates mente det var for tidlig å snakke om en forsoning med Taliban.

– Det er først når de begynner å tvile på om de kan vinne militært, at de vil være villige til å inngå en avtale. Så langt har vi ennå ikke kommet, sa Gates.

Nå har Taliban gitt et nytt svar på tiltale - og mener altså at de er sterkest i det lange løp.

Samme taktikk som på 1990-tallet

Taliban - både grupper som er knyttet til Taliban-nettverket og opprørere som bruker Taliban-navnet uten å ha noen ideologisk tilknytning - gir de utenlandske styrkene fortsatt hard kamp i Afghanistan.

Juni ligger an til å bli den blodigste måneden siden invasjonen i 2001, og situasjonen i flere provinser er svært spent.

Da Taliban erobret makten fra den mer moderate mujahedin-alliansen, som kjempet mot Sovjetunionens okkupasjon, var nøkkelen mange uavhengige krigsherrer - som til slutt støttet Taliban for å være på den vinnende siden, selv om de ikke delte Talibans ideologiske ståsted.

Nå forsøker Taliban angivelig samme taktikk, i å overbevise lokale uformelle makthavere, som klan- og stammeledere og eldreledere, at de vil klare å seire over de allierte styrkene og at det lønner seg å være på deres side.

De går heller ikke av veien for trusler og represalier. Blant annet er personer med posisjoner og status drept for å statuere eksempler overfor den øvrige lokalbefolkningen.

Kappløper med Taliban

ISAF har samme strategi som Taliban - å vinne støtten til afghanske lokale ledere.

De fire norske soldatene som ble drept denne uken, var på vei til en slik samtale med lokale ledere i Almar i Faryab-provinsen da konvoien kjørte på en veibombe.

ISAFs «heart and minds»-strategi forsøker å vinne sivilbefolkningen over på sin side, gjennom å beskytte dem best mulig, unngå at sivile drepes unødvendig samt vise at livsforholdene forbedres gjennom utvikling av samfunnet.

Men selv om mange misliker at utenlandske soldater er i landet og endringene et sterkere nasjonalt styresett innebærer, er det mange som ikke ønsker det religiøst ekstreme Taliban-regimet tilbake.

I Faryab-provinsen gir sivilbefolkningen uttrykk for at de er lei av kamper mellom utenlandske soldater og opprørere og krigstilstanden som har vært i landet siden 1979, og at de er redd for hva som nå kan komme.

- Alt vi ønsker er arbeid, slik at vi kan forsørge familien og få skolegang til barna, slik en av innbyggerne i provinssenteret Maimane uttrykte det til den norske studenten Martin Aarnæs under intervju i forbindelse med en masteroppgave om ISAF-strategien og lokalbefolkningens syn.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt