Republikanernes taktikkeri-triks trenerer forsvarsutnevnelse

Filibuster. Smak på ordet. Det har noe opprørsk, noe obsternasig over seg. Slektskapet til den opprinnelige betydningen – pirat eller røver – er der fortsatt.

Det er ikke noe annet enn en kapring som skjer når republikanske senatorer filibusterer godkjenningen av partifellen Chuck Hagel som USAs neste forsvarsminister.

• LES: Avstemming om ny forsvarsminister blokkert i USA

Men ikke bare er denne kaprervirksomheten lovlig, den har en lang tradisjon i Senatet.

Forhalingstaktikk

Senatet selv definerer en filibuster som ethvert forsøk på å blokkere eller trenere en sak som er til behandling. Enten ved endeløse debattinnlegg, stadige merknader til forretningsorden eller andre tiltak som legger kjepper i hjulene for flertallsbestemmelser.

Republikanernes foreløpige nei til å stemme over Hagels nominasjon fordi de vil ha mer tid og flere svar fra ham, er et eksempel på det siste.

Men det er når mindretallet inntar talerstolen – og nekter å gå derfra – at filibusteren får mest oppmerksomhet.

• BAKGRUNN: Republikaneren Obama vil krige for

(Saken fortsetter)

Matprat og Shakespeare

Rekorden når det gjelder lange taler er det den avdøde senatoren Strom Thurmond fra Sør-Carolina som står for. Han holdt det gående i hele 24 timer og 18 minutter før han måtte gi seg.

Feltsenger ble brakt inn i salen slik at de andre senatorene kunne få seg en blund på øyet mens Thurmond fortsatt å snakke i det vide og brede om alt mulig. Inkludert sin bestemors oppskrift på småbrød.

Innlegget var en del av en filibuster mot borgerrettighetslovgivningen i 1957. Den ble til vedtatt til slutt.

Thurmond ble muligens inspirert av en annen sørstatssenator, Huey P. Long fra Louisiana. På 1930-tallet filibusterte han imot lovforslag som han mente tjente de rike framfor de fattige.

En gang okkuperte han talerstolen i 15 timer mens han siterte Shakespeare og matoppskrifter. Til stor begeistring for tilhørerne på galleriet og stor frustrasjon for sine medsenatorer.

Nok er nok

I motsetning til Kongressens andre kammer, Representantenes hus, har ikke Senatet tidsbegrenset taletid. Men også der har de for lengst innsett at det av og til kan være nødvendig å avskjære en debatt som lammer viktige statsfunksjoner.

Mekanismen som heter «cloture» ble vedtatt i 1917. Da måtte det to tredelers flertall til for å stanse en filibuster. I dag er det 60 av de 100 senatorene.

Natt til torsdag var det bare 58 senatorer som stemte for å avslutte utspørringen av Chuck Hagel og gå videre til den formelle godkjenningen av president Obamas nye forsvarsminister. Republikanerne kunne dermed fortsette sin obstruksjonstaktikk.

Likevel regner man med at filibusteren blir opphevet, og at Hagel blir endelig godkjent ved neste korsvei 26. februar.

Mindretallets makt

Filibusteren er et omstridt politisk våpen som har eksistert siden romertiden. Noen mener at forhalingstaktikken er både gammeldags og grunnlovsstridig, mens andre vil beholde den fordi den sikrer mindretallets rettigheter.

Det er forresten ikke bare amerikanske folkevalgte som har filibusteren i sin verktøykasse. Det har også parlamentarikere i Storbritannia, Frankrike, India, Australia, Canada og New Zealand.

Men altså ikke her i landet, hvor stortingsrepresentantenes må holde seg til en begrenset taletid.