Hopp til innhold

Republikanaren Obama vil krige for

Med republikanaren Chuck Hagel som sin kandidat til å bli USAs neste forsvarsminister, byr president Barack Obama inn til ein livleg prosess og frisk høring i den amerikanske kongressen.

Barack Obama og Chuck Hagel

Chuck Hagel er kjent som ein av dei fremste kritikarane av sitt eige parti. Her med president Barack Obama.

Foto: JIM YOUNG / Reuters

Republikanarane har alt varsla at partitilknytinga ikkje vil tene Hagel stort når han kjem for å bli godkjent og grilla som etterfølgjaren til Leon Panetta.

Det er ikkje uvanleg at amerikanske presidentar tar med seg ein representant eller to frå opposisjonen når dei set saman regjeringane sine.

Både Bill Clinton og Obama sjølv har tidlegare utan problem valt republikanarar nettopp til å leie Pentagon. Men denne gongen vil det eventuelt skje etter langt hardare tak.

Synet til Hagel på Israel og Iran er sterkt kontroversielt, ikkje minst blant hans eigne partifeller.

Leiaren for Republikanarane i Senatet, Mitch McConnell, lovar ikkje ei einaste sikker stemme på førehand. Nestleiaren John Cornyn seier at å utnemne Hagel til forsvarsminister vil vere «den verst tenkelege meldinga vi kan sende til våre vener i Israel og resten av våre allierte i Midtausten».

Eg er ein sterk tilhengar av det ellevte bodet til Ronald Reagan: Du skal ikkje snakke stygt om ein republikansk partifelle, men i tilfellet Chuck Hagel er eg villig til å gjøre eit unntak.

Tidligere visepresident Dick Cheney om Chuck Hagel

Krigsmotstandar

Charles «Chuck» Hagel er 66 år gammal, fødd og oppvaksen i delstaten Nebraska, med solide europeiske aner - etternamnet har han frå sin tyskætta far, i tillegg vedkjenner han seg både polsk og irsk bakgrunn.

Dersom han blir utnemnt til forsvarsminister, vil han vere den første som har gjort teneste i Vietnam.

Hagel er to gonger tildelt medaljen Purple Heart etter å ha blitt såra i kampane der. Han var i same infanteriavdeling som den yngre broren Tom, og brødrene Hagel skal vere dei einaste søskena som tenestegjorde på den måten under Vietnam-krigen.

Ved ulike høve skal dei også ha redda livet til kvarandre. Chuck Hagel ber i dag framleis granatsplintar i brystet etter krigen, som han etter kvart blei motstandar av.

Krigsmotstand har på mange måtar sidan prega den politiske karrieren hans.

Etter å ha kome heim frå Vietnam, engasjerte han seg sterkt i arbeidet for krigsveteranane og blei av Ronald Reagan plassert i departementet som handterte sakene til veteranane.

Men han trekte seg etter usemje med leiaren for hjelpeprogrammet som vil kutte i budsjetta, omtalte veteranane som grådige og sa at den kjemiske krigføringa som USA dreiv under namnet «Agent Orange», ikkje var stort verre enn kviseplagene til tenåringar.

Chuck Hagel og Bill Clinton

Chuck Hagel hadde ei god tone med tidligare president Bill Clinton.

Foto: LESLIE E. KOSSOFF / Afp

Sterk kritikar av eige parti

Hagel skapte seg etter kvart ein formue på mobiltelefonar og bank før han stilte til val som senator for delstaten Nebraska i 1997. Hagel sat to periodar - 12 år - i Senatet.

I dag er han professor ved Georgetown-universitetet i hovudstaden Washington, i tillegg til at han er med i det rådgivande organet til presidenten i etterretningssaker, og også medlem av det politiske rådet til forsvarsministeren.

Men i politikken er Hagel framfor alt kjent som ein av dei fremste kritikarane av sitt eige parti.

Han har kalla republikanarar som har kjempa hardast mot den økonomiske politikken til president Obama for uansvarlege, og handlingsmåten deira for avskyeleg.

I fjor støtta han den demokratiske senatskandidaten i valet i heimstaten Nebraska.

Han har også eit rykte som ein trygg einstøing, der han var nokså aleine blant Republikanarane om å tale høgt imot krigen i Irak.« Vil du ha ein trygg jobb, bør du heller bli skoseljar», skal han ha sagt.

Ikkje nok Israel-ven

Men det er først og fremst noen av dei utanrikspolitiske meiningane hans som opprører partifellene.

Hagel støtta krigen i Afghanistan og stemte også for den i Irak, men snudde etter kvart og sa nei til styrkeoppbygginga til George W. Bush. Han har kritisert amerikanske og israelske tankar om å angripe Iran militært.

I Kongressen stemte han fleire gonger imot einsidige amerikanske straffetiltak mot Iran i samband med det iranske atomprogrammet, men var for sanksjonar gjennom FN. Samtidig har han vore talsmann for å få Iran til forhandlingsbordet i samband med fredsarbeidet i nabolandet Afghanistan.

Enda større uro vekker nominasjonen hans blant mange støttespelarar til Israel. Dei er ikkje trygge på at Hagel støttar Israel sterkt nok.

Hagel har svart med å vise til at han gjennom åra har vore med på å sende titals milliardar dollar i støtte til landet. Men han har vekt oppsikt med å klage over den påverknaden som støttespelarane til Israel har skaffa seg i Washington, og omtalt dei som «den jødiske lobbyen».

Den siste tida har jødiske organisasjonar i USA sirkulert brev til demokratiske senatorar med ønske om at dei markerer motstand mot Hagel. Dei har mellom anna peika på at Hagel har foreslått samtalar med det palestinske partiet Hamas.

Noen vil også bruke mot han at han i si tid heller ikkje ville skrive under på eit brev som skulle presse EU til å stemple Hizbollah som ein terroristorganisasjon.

Han har blant mye anna gått inn for å lette USAs handelsrestriksjonar overfor Cuba, og betre forholdet til landa som George W. Bush i si tid stempla som vondskapens akse: Nord-Korea, i tillegg til Iran og Irak.

Chuck Hagel and Barack Obama

Chuck Hagel og Barack Obama på ei felles tur til Midtausten.

Foto: PAUL J. RICHARDS / AFP

Homo-kritikk

Chuck Hagel er mannen som visepresidenten til Bush, Dick Cheney, ein gong omtalte slik:

«Eg er ein sterk tilhengar av det ellevte bodet til Ronald Reagan: Du skal ikkje snakke stygt om ein republikansk partifelle, men i tilfellet Chuck Hagel er eg villig til å gjøre eit unntak.»

Også på demokratisk side er det ei viss misnøye med Chuck Hagel, på grunn av det antatte synet hans på homofili.

Hagel gjekk ein gong imot ein kandidat som president Clinton ville ha som ambassadør ein gong på 90-talet. Ifølgje Hagel var kandidaten «opent, aggressivt homofil».

Han har sidan beklaga det han sa og mellom anna støtta at homsar og lesbiske også skal få gjøre teneste i det militære.

Støtta McCain - og Obama

Obama er tilsynelatande villig til å gå i strid for Hagel, ein strid han valte å ikkje føre for førstevalet sitt til posten som utanriksminister.

FN-ambassadør Susan Rice var lenge den klare kandidaten til å etterfølgje Hillary Clinton, men trekte seg etter eit stormløp frå Republikanarane, der ho blei skulda for å ha ført folk bak lyset i samband med åtaket på dei amerikanske diplomatane i Libya i fjor haust.

Obama kallar Hagel ein patriot som har gjort uvanleg godt arbeid i Senatet og på presidentrådet i etterretningssaker. For Obama vil Hagel vere eit stilig forsøk på å bygge den tverrpolitiske brua presidenten har ønska seg gjennom fleire år.

– Han er ein stødig republikanar, men Chuck og eg er einige i nesten alle tema i utanrikspolitikken, sa president Obama etter at han hadde vore på tur med Hagel under valkampen for fire år sidan.

Dei to besøkte både Afghanistan og Irak, og etterpå forsvarte Hagel den demokratiske kandidaten da utfordraren John McCain prøvde å skape tvil om kor patriotisk Obama var.

Det er verdt å merke seg at den same Hagel var John McCains viktigaste medarbeidar da McCain gjorde det første forsøket sitt på å bli president, i 2000.

Da McCain stilte i 2008, sa Hagel rett ut at han tvilte på om Sarah Palin var kvalifisert som visepresident.

Han sa ingenting om kven han støtta av Obama og McCain, men dei mest observante gjorde eit nummer av at kona hans offentleg støtta Obama og sat saman med og kosepreika med Michelle Obama under ein av TV-debattane mellom dei to kandidatane.

Hagel har ved høve sagt seg kritisk til storleiken på det amerikanske militærapparatet.

Slik sett har truleg Obama funne mannen han treng og ønsker til å leie Pentagon når presidenten nå skal inn i neste runde av det kritiske budsjettarbeidet, som mellom anna krev milliardnedskjeringar i forsvarbudsjettet.

SISTE NYTT

Siste nytt