Syrias «siste slag» kan bli det blodigste

Soldater har blitt sendt til utkanten av Idlib; flyveblader der folk oppfordres til å støtte regjeringshæren, er sluppet ned; stormaktene har utvekslet advarsler og FN har uttrykket bekymring.

Mye tyder på at kampen om Idlib-provinsen er nært forestående. Her er de viktigste spørsmålene om det som kalles Syria-krigens "siste slag."

Hvorfor blir det kalt "det siste slaget om Syria"?

Idlib er det siste store opprørskontrollerte området i Syria. Det har lenge vært ventet at syriske myndigheter ville rette oppmerksomheten til provinsen helt til slutt, etter at de har konsolidert sin kontroll i andre deler av landet.

Det henger mye sammen med at Idlib-provinsen i flere år er blitt brukt som et "oppsamlingssted" for opprørskrigere. Etter hvert som myndighetene har gjenerobret andre opprørskontrollerte områder – som Øst-Aleppo eller Øst-Ghouta – har opprørerne fått valget mellom å overgi seg, eller å bli evakuert til Idlib-provinsen.

Slik har myndighetene klart å befeste kontroll andre steder – og spart Idlib som et "problem" de har utsatt til slutt.

Likevel betyr det ikke nødvendigvis at krigen i Syria er over etter at kampen om Idlib er avgjort. Det finnes ennå små lommer som er opprører- eller IS-kontrollert. I tillegg kontrollerer kurdiske styrker områder som syriske myndigheter på et eller annet vis vil ønske å ta tilbake.

Kommer Assad til å vinne?

Høyst sannsynlig. Regjeringshæren, støttet av Russland og Iran, er militært overlegen. Men kampen kan bli lang og blodig. Ifølge noen anslag er det 70 000 opprørskrigere i Idlib.

Mange av disse er opprørskrigere som tidligere har nektet å overgi seg – og som kanskje ikke er mer villige til å gjøre det denne gangen. Dessuten har opprørerne ikke lenger andre steder å dra, og de kjemper således med ryggen mot veggen.

FN advarer mot en humanitær katastrofe større enn tidligere sett i Syria – hva med de sivile?

Det er nesten tre millioner sivile i Idlib. Cirka halvparten av dem er internflyktninger som har flyktet fra andre deler av Syria – en del av dem har kommet fra opprørskontrollerte områder som nylig er blitt gjenerobret av myndighetene, som Øst-Ghouta eller Daraa.

FN har de siste dagene utrykt stor bekymring for de sivile og sier en offensiv mot Idlib kan føre til en humanitær katastrofe større enn vi tidligere har sett i den syv år lange krigen. Det sier ikke lite i en krig som har gått spesielt hardt utover sivile, både i antall drepte og skadede, i angrep mot sivile mål som skoler og sykehus, og i tilgang til mat, medisiner og nødhjelp.

– Livet til 2,9 millioner mennesker står på spill, sa FNs spesialutsending for Syria Staffan de Mistura.

Han har bedt om at det blir opprettet såkalte humanitære korridorer for å evakuere sivile ut av området. Det er imidlertid få tegn til at det vil skje.

Hvor viktig er Idlib?

Fordi det er siste skanse for opprørere, har Idlib enorm symbolsk verdi. For opprørerne vil en kamp om provinsen være en kamp om liv og død.

Men provinsen har også strategisk verdi: Motorveien som går gjennom Syria fra grensen med Jordan til grensen med Tyrkia går gjennom Idlib. Den er blant annet viktig for handel. Den viktige motorveien mellom Aleppo og Hama og Latakia går også gjennom Idlib.

For Assad er provinsen viktig fordi den ligger inntil hans hjemprovins Latakia, der hans aller sterkeste støttespillere holder til. Der ligger også den russiske flybasen Kheimim.

Hvem er opprørerne som er i Idlib?

Ifølge noen anslag er det 70 000 opprørskrigere i Idlib – et anslag som noen mener er for høyt.

Rundt 60 prosent av provinsen kontrolleres av jihadistgruppen Hayat Tahrir as Sham, tidligere al Qaidas gren i Syria. Den Tyrkia-støttede Nasjonal frigjøringsfront (en koalisjon av flere grupper, deriblant Ahrar al-Sham) er den nest største gruppen.

En betydelig del av krigerne sies å være utenlandske.

Mange av opprørerne har tidligere nektet å overgi seg i andre deler av Syria, noe som kan tyde på at de ikke ønsker å gjøre det denne gangen heller.

Hva med de internasjonale aktørene – hvor mye vanskeligere gjør det kampen om Idlib?

Det kan bli veldig komplisert – fordi det det er såpass mange internasjonale aktører som er involvert.

Tyrkia er inne på opprørssiden og har et dusin såkalte militære observasjonsposter i provinsen. De har kalt enhver militæraksjon i Idlib for en "rød linje." Hvis eller når en offensiv skjer, kan tyrkerne komme i en situasjon der de er i direkte konflikt med syriske myndigheter eller Russland, som de til nå har klart å samarbeide med til tross for at de støtter hver sin side i krigen.

• LES OGSÅ: Russiske myndigheter: 1,7 millioner syrere kan vende hjem

I tillegg har det de siste dagene versert advarsler mellom Russland og USA. President Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sier Washington vil "svare veldig sterkt" hvis syriske myndigheter bruker kjemiske våpen for å ta kontroll over Idlib.

Russland anklager allerede jihadistgrupper for å planlegge et kjemisk angrep – med støtte fra utenlandsk etterretning, ifølge russerne – for å fremprovosere nettopp et amerikansk angrep på Damaskus. Russerne har også trappet opp sin tilstedeværelse i Middelhavet utenfor Syria de siste dagene.

I tillegg til å være siste kamp mellom opprørere og myndigheter, er Idlib dermed også et høyt spill mellom regionale og internasjonale stormakter, og vi risikerer at konfliktene kan komme til overflaten i løpet av de neste ukene eller månedene.

Tyrkia, Russland og Iran har den siste tiden hatt samtaler om Idlib – hva er kommet ut av det?

Samtalene har foregått bak lukkede dører, og vi vet foreløpig lite om hva som er kommet ut av dem.

Det vi vet, er at de to sidene har – i det minste noe – påvirkningskraft på to av sidene i krigen: Russland og Iran støtter syriske myndigheter, og Tyrkia er inne på opprørersiden i Idlib.

Disse tre landene ble tidligere enige om å la Idlib være en av fire såkalte "deeskaleringssoner" i Syria. Nettopp på grunn av denne påvirkningskraften har FNs spesialutsending sagt at han jobber direkte mot disse landene for å forsøke å beskytte sivile i Idlib.

Tyrkia og Russland har de siste årene klart å samarbeide godt til tross for at de støtter hver sin side i krigen, men det kan sprekke over Idlib. Likevel: med et Tyrkia som er i økonomisk krise og som har et stadig kjøligere forhold til USA, har russerne antakelig gode kort på hånden.

Tyrkia kaller en militæraksjon i Idlib "en rød linje", og frykter at hundretusenvis av nye flyktninger vil komme til å ta seg over grensen. Likevel har tyrkerne den siste tiden sagt at de ser behovet for å slå ned på "terrorister" i Idlib, noe som kan tyde på at de kan komme til å støtte en viss militæraksjon mot Hayat Tahrir as Sham, tidligere al Qaidas gren i Syria.

Det er allerede kommet advarsler om bruk av kjemiske våpen – hva går de ut på?

Det er blitt brukt kjemiske våpen ved mange anledninger i Syria, og FN-granskninger har slått fast at syriske myndigheter står bak i hvert fall noen av dem. Før Idlib-slaget advarer FNs spesialutsending Staffan de Mistura om at både myndighetene og Hayat Tahrir as Sham har kapasitet til å produsere klorgass.

• LES OGSÅ: OPCW: – Det er funnet spor av kjemisk materiale i Douma i Syria

Da kjemiske våpen ble brukt i Øst-Ghouta tidligere i år, svarte USA, Frankrike og Storbritannia med angrep mot Damaskus. Denne gangen har USA varslet at de vil svare "veldig sterkt" hvis myndighetene bruker slike våpen i Idlib.

Russerne har på sin side anklaget Hayat Tahrir as Sham for å planlegge å bruke kjemiske våpen for å fremprovosere et utenlandsk angrep mot Damaskus.

Hva med en forhandlet løsning – er det en mulighet?

Russland sier det foregår samtaler med opprørsgrupper om å få til en forhandlet overgivelse.

Myndighetene har gjenerobret mange av områdene i Syria ved hjelp av både militærmakt og lokale avtaler – som av opprørerne blir kalt tvungne overgivelser.

Opprørsgrupper sier på sin side at de vil kjempe til døden for Idlib – men dette er nokså vanlig retorikk før store slag. Det kan ha større betydning at en betydelig del av opprørerne i Idlib har nektet å overgi seg tidligere, og at det denne gangen ikke er andre steder for dem å dra. Det kan gjøre en forhandlet løsning vanskeligere å nå.

Samtalene mellom Russland, Iran og Tyrkia kan ha noe å si for situasjonen. Tyrkerne kan legge press på noen av opprørsgruppene, men det er tvilsomt hvor mye de har å si overfor Hayat Tahrir as Sham.

Som i Øst-Ghouta og Øst-Aleppo er det tvilsomt at en forhandlet avtale – hvis den kommer – kommer før det har vært betydelig vold. Og gitt Idlibs status som siste skanse for opprørerne, er det mye som tyder på at kampen kan bli lang og blodig.

• LES MER: Daraa er falt, men mye står igjen for Assad