– Jeg og vennene mine har forskjellige politiske meninger. Men vi setter oss på en kafe for å se kampene. Vi heier på landslaget og tenker ikke på politiske meninger.
Abed Daaboul (17) møter NRK på den lille banen i Oslo hvor han spilte fotball for første gang i Norge. Han kom til Norge i 2016 med foreldre og småsøsken, på flukt fra krigen i Syria.
Han er en stor fotballfan og favorittlaget er Real Madrid, noe som kommer tydelig frem på ballen han har med seg. Men fra Norge følger han også med på det syriske landslaget, som mot alle odds er nær sitt første VM i fotball.
5. oktober ble det 1–1 i playoff-kamp mot Australia. Tirsdag møtes de igjen. Kommer Syria seg videre, er det kun to kamper mellom dem og VM i Russland neste sommer. Neste motstander kan bli USA.
– Vi kjøpte kaffe til alle på kafeen, forteller Abed om tirsdagens feiring.
Abed Daaboul følger med på det syrisk landslaget i fotball.
Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK– Assad kan dra til Russland
Etter kampen var det jubelscener i Damaskus, i områder kontrollert av opprørere og blant flyktninger, melder The Independent. Men ikke alle syrere er begeistret for fotballsuksessen. Kritikere mener laget legitimerer og normalisere regimets ugjerninger, skriver AAP.
– Landslaget spiller under et flagg som mange syrere ikke lenger vedkjenner seg. For noen er det gått så langt at de avviser alle symboler forbundet med regimet, sier Bendik Sørvig, forfatter av «Syria: Den Tapte Revolusjonen.»
For Syrias brutale borgerkrig, hvor 500 000 mennesker så langt er drept og over fem millioner er drevet på flukt, har satt sine spor også i fotballen.
På grunn av sanksjoner og sikkerhetssituasjonen, får ikke laget spille hjemmekamper Syria. De spilles i Malaysia, nesten 7000 kilometer unna. Og i en stor gravesak publisert tidligere i år, hevder ESPN at flere fotballspillere er blitt drept av det syriske regimet, og at lag er blitt tvunget til å vise sin støtte til president Bashar al-Assad.
– Før var fotball nærmest et sort hull for propaganda for regimet, sier James Montague, forfatter av boken «When Friday Comes: Football, War and Revolution in the Middle East.» Han har dekket fotball i Syria gjennom flere år.
Montague peker spesielt på at tidlig i konflikten var det flere spillere som boikottet laget. Blant dem kaptein Firas al-Khatib og spiss Omar al-Somah. Nå er begge tilbake. Suksessen i kvalifiseringen og det at spillere har returnert, er en klar PR-seier til regimet, sier Montague.
– Hver diktator, om det er Hosni Mubarak i Egypt eller Muammar al-Gaddafi i Libya, prøver å sole seg i glansen fra fotballagene. Det kan jo også hende at Assad drar til VM, hvis laget kvalifiserer seg. Russland er et av landene han kan dra til.
– En av de største underdog-historiene i fotball noensinne
Firas al-Khatib ønsker ikke snakke om hvorfor han valgte å returnere.
– Uansett hva som skjer, har vi ikke noe å gjøre med politikk, sa han nylig i et intervju med LA Times.
– Vi representerer det syriske landslaget. Vi representerer hver syriske borger.
Montague understreker at man ikke kommer unna at laget støttes av det syriske regimet. Men fotballmessig har de oppnådd noe bemerkelsesverdig.
– Landet deres er i krig, de har ingen hjemmebanefordel. Likevel har de greid å sette sammen et lag som kan konkurrere med de beste i Asia. Det er en av de største underdog-historiene i fotball noensinne. Men det er altså ikke helt den Askepott-historien det kan virke som.
Omar al-Somah boikottet tidligere landslaget. Nå er han tilbake, og skåret i første kamp mot Australia.
Foto: Mohd Rasfan / AFPAbeds favorittspiller er Cristiano Ronaldo. På det syriske landslaget er det Omar al-Somah.
– De sier at Omar al-Somah er arabernes svar på Cristiano Ronaldo. De likner veldig i spillestil, sier han.
Al-Somah, som spiller i den saudiarabiske klubben Al-Ahli Saudi FC, scoret målet mot Australia og flere av de viktigste målene i kvalifiseringen.
– Jeg håper vi kan bringe lykke til folket vårt. De trenger slik lykke, sa han til Reuters i september.
