Hopp til innhold

– Det er åpenbart for alle at beredskapen ikke har vært bra nok

Den svenske statsministeren Stefan Löfven innrømmer at Sverige kunne vært bedre forberedt når det gjelder koronapandemien.

Den svenske statsministeren mener det er åpenbart for alle at Sveriges kronaberedskap ikke har vært bra nok.

Den svenske statsministeren mener det er åpenbart for alle at Sveriges koronaberedskap ikke har vært bra nok.

I et intervju med Sveriges Television ble Löfven spurt om landet har vært forberedt nok til håndtere en situasjon, som en verdensomspennende sykdomsepidemi – som har slått ut store deler av verden.

I likhet med andre europeiske land avviklet også Sverige sine beredskapslagre i takt med den militære nedbyggingen da den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen tok slutt.

Avreguleringen av apoteksektoren har påvirket beredskapsnivået når det gjelder legemidler og helseartikler. Det samme har Sveriges inntreden i EU gjort.

Etter at landet ble medlem av Den europeiske unionen i 1995, ble hele beredskapsarbeidet og beredskapstankegangen endret.

Dette har ført til at man nå sliter med tilgangen til nok smittevernutstyr og annet nødvendig utstyr som trengs i møte med koronapandemien.

Mener alle deler på ansvaret

– Beredskapen har ikke vært tilstrekkelig. Det er åpenbart for alle, ut fra mange ulike aspekter, svarte statsministeren.

Selv om nedbyggingen har vært en villet politikk og gjennomført av ulike regjeringer, er det Löfven og Socialdemokraterna som nå får kritikken i fanget. Partiet har da også hatt regjeringsmakten i halvparten av årene det er snakk om.

– Alle partier har et ansvar, for dette var noe som ble avviklet gradvis etter den kalde krigen, så det er tre tiår vi snakker om. Det er mange regjeringskonstellasjoner i løpet av denne tiden som har medvirket til at vi er hvor vi er nå, påpeker Löfven.

Selv har Löfven styrt landet siden 2014, men utover å bevilge mer penger til forsvaret er det ikke gjort større endringer når det gjelder beredskap.

– Vi så da vi tiltrådte at det ikke fantes noen planer. Det var grunnen til at vi fikk laget og vedtatt den nasjonale sikkerhetsstrategien i 2017, hvor vi kartla områder som måtte tenkes på. Nå må vi utvikle den, slik at vi kan øke beredskapen, sier Löfven.

Alt fra vann- og strømforsyning til datasikkerhet, transport og helsevesen skal sees på.

Alle partiene i den svenske Riksdagen skal delta i arbeidet, ifølge statsministeren.

– Jeg er glad for at det nå er en felles erkjennelse om at vi må styrke både sivilforsvaret og totalforsvaret. Vi får trekke på de erfaringene fra denne krisen, om hva vi kan lære, sier han til SVT.

Senest i fjor pekte Total­försvarets forskningsinstitut på svakhetene i den svenske forsyningsberedskapen, inkludert faren for mangel på legemidler.

En ambulanse utlånt fra det svenske forsvaret frakter intensivpasienter mellom sykehus. Her fra Helsingborg.

Det svenske forsvaret har lånt ut ambulanser, som brukes til å frakte intensivpasienter smittet med koronaviruset mellom sykehus hvis det trengs av kapasitetshensyn. Her fra Helsingborg 9. april.

Foto: Tt News Agency / Reuters

Solberg vil ikke kommentere Sverige

Også i Norge valgte man å bygge ned beredskapslagrene. Forsvaret hadde store lagre med utstyr for milliarder av kroner som rundt år 2000 ble solgt eller kastet.

Også det statlige medisinlageret, som var styrt av Norsk Medisinaldepot, ble avviklet da Stortinget mente ordningen var i strid med EØS-avtalen. Ansvaret for beredskapen når det gjelder legemidler er nå spredd på mange aktører.

Den norske statsministeren ønsker ikke å sette seg til doms over hva som er gjort i Sverige, men mener begge land har noe å lære.

– Jeg vil ikke være en kommentator for den svenske beredskapssituasjonen, men tror vi alle vil finne læringspunkter i egen beredskap etter dette, også i Norge, sier Erna Solberg til NRK.

Les: Kjenner seg ikke igjen i norske beskrivelser av svenske tiltak

Hun forteller at en granskingskommisjon skal se på hva som kunne vært gjort bedre her hjemme.

– Vi skal alle være ydmyke for at dette er en situasjon ingen av oss var helt forberedt på. Selv om vi visste pandemier var en mulighet, så hadde man kanskje ikke forutsett denne hurtige utviklingen, sier Solberg.

Når det gjelder den norske beredskapen, sier statsministeren «at vi var forberedt på noen områder, mens andre områder ikke var like godt forberedt», eksempelvis leveranseprosesser av smittevern og lignende.

– Vi har klart å holde oppe leveransene ganske godt, men det var sårbart. Det er et område vi kunne vært bedre forberedt på, og som vi vil lære av for fremtidige situasjoner.

Det svenske forsvaret har satt opp et feltsykehus i konferansesenteret Stockholmsmässan.

Militært personell satte i slutten av mars opp et stort feltsykehus i konferansesenteret Stockholmsmässan, i tilfelle ordinære sykehus slipper opp for ledige senger. Men antallet tilgjengelige feltsykehus er kraftig redusert sammenlignet med noen tiår tilbake.

Foto: Tt News Agency / Reuters

Flest døde i Norden

Sverige har gått for en annen strategi enn svært mange andre land og valgt å holde samfunnet åpent under koronakrisen.

Det betyr at grensene er åpne, det samme er butikker, restauranter og tjenesteytende næringer, selv om rådene om å holde god avstand, utsette reiser og besøk og ha gode hygienerutiner også gjelder der.

Landet har et høyere smittetall og flere døde enn sine nordiske naboer.

  • Sverige: 10.151 bekreftede smittede – 887 døde
  • Danmark: 5.996 bekreftede smittede – 260 døde
  • Norge: 6.320 bekreftede smittede – 114 døde
  • Finland: 2.769 bekreftede smittede – 48 døde
  • Island: 1.675 bekreftede smittede – 7 døde

En sammenligning avisen Dagens Nyheter har gjort viser at på fredag morgen hadde Norge 92 dødsfall med en gjennomsnittsalder på 83 år. Sverige hadde da 870 dødsfall med en gjennomsnittsalder på 81 år.

30 prosent av alle registrerte koronadødsfall i den svenske hovedstaden har vært på sykehjem, ifølge DN.

Mener regjeringen har sviktet

Leder av Kristdemokraterna Ebba Busch mener Löfvens regjering har sviktet de eldre med strategien som er valgt.

– Jeg blir bedrøvet når jeg hører det. Dette er medborgere som jeg mener sosialdemokratiet har sviktet og deler av Sverige som sosialdemokratiet har glemt i sin streben etter makt, sa Busch til den svenske avisen Dagens Nyheter.

En av Löfvens ministre kaller utspillet usmakelig og viser til at Kristdemokraterna sammen med Moderaterna, Liberalerna, Centerpartiet og Miljöpartiet som styrer hovedstaden, og at det er en av Busch' egne partifeller som har ansvaret for eldreomsorgen.

Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell viser til at helsemyndighetene allerede 10. mars kom med anbefalingen om å unngå besøk på sykehjem og at et landsomfattende besøksforbud ble innført 1. april.

Likevel har smitten spredd seg sterkt på svenske sykehjem.

Tegnell sier til Dagens Nyheter at det trolig ikke hadde endret noe for denne gruppen om myndighetene hadde lagt seg på en generell strengere linje, med forbud, påbud og tvangsstengninger.

Les: Svensk pandemiekspert: – Vi er på vei mot en tragedie

Vil ikke svare på kritikken

Statsminister Stefan Löfven sier han ikke akter å diskutere kritikken fra Busch nå.

– Jeg kommer ikke til å gå inn i en polemikk om dette. Jeg har fokus på å minske smittespredningen, sørge for at helsevesenet har ressursene de trenger, at vi klarer å dempe virkningene for lønnsmottakere og næringsliv.

– Det blir tid nok i etterkant til å diskutere det andre også, sier den svenske statsministeren.

Han mener det fortsatt er riktig at skolene ble holdt åpne før påske.

– Vi har fått kritikk fra enkelte hold, men flere og flere sier det var bra at vi ikke stengte skolene, fordi barna skal ha et sted å være. Inntil videre gir det mening å holde dem åpne. Men skulle det ut fra et smittevernperspektiv være riktig å stenge de, så er vi klare til å gjøre det, sier Stefan Löfven.

Statsministeren sier også at politiet er klare til å gripe inn og stenge virksomheter som ikke overholder retningslinjene som er gitt.

Sjekk: Folkhälsomyndighetens side om korona

SISTE NYTT

Siste nytt