Svensk IS-fange: – Hvorfor er Sverige så redd for å ta meg hjem?

– Ser jeg en tyv i Sverige, vil jeg ikke hugge hånden av ham. Jeg vil tilpasse meg, sier en svensk mann som sitter fengslet i Syria. Han forlot hjemlandet for å bli en del av terrorgruppen IS' kalifat.

Via Kamera Svensk fremmedkriger

GODE TIDER: I 2014 og 2015 var det flott å bo i Raqqa. Helsetjenestene var gratis og vi manglet ingen ting, sier svensken. Men han trodde ikke det ville vare.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Om jeg skal fortsette et normalt liv så må det skje noe. Det kan ikke bare drøye og drøye, forstår du?

Den 30 år gamle svenske mannen har sagt ja til å møte NRK. På tredje året sitter han i fengsel på ubestemt tid, i det selvstyrte kurdiske området nordøst i Syria. Han har kortklippet blondt hår, kort skjegg og grønngrå øyne.

Mannen er tynn, de grå joggebuksene sitter løst på kroppen hans. Han er høflig og vennlig.

– Forstår du ikke at Sverige og andre land er redde for dere som ble med i en brutal og voldelig organisasjon, som halshugget folk og utførte terroraksjoner?

– Jo, det er sikkert sant, og jeg skal ikke nekte for at IS som gruppe var voldelig. Men Den islamske staten besto av ulike personer. Noen var voldsomme, andre var helt vanlige folk. Noen kom for å krige, mens andre kom bare for å leve i kalifatet, sier mannen.

De som levde i pakt med de islamske sharialovene hadde intet å frykte, hevder han.

Svensk fremmedkriger

UVISSHET: Vi ba kurdiske myndigheter om å få snakke med en av de utenlandske IS-fangene. Svensken aner ikke hvor lenge han skal sitte i fengsel her.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Best å ikke svare på det

Rommet vi sitter i er lite. Stoler med svart plasttrekk står langs veggene. Svensken sitter på en stol i midten, som i et forhørsrom. To menn fra etterretningen følger med og tar opp samtalen vår.

Vi ba de kurdiske selvstyremyndighetene om å få møte en av fremmedkrigerne som sitter fengslet her, og før de brakte svensken inn ble vi brifet om informasjonen de hadde om ham:

«Han ble radikalisert på nettet hjemme i Sverige. Han reiste til Syria i 2014. Han deltok i kampene mot Assad-regimet, men også mot kurderne i byen Kobani, ved den tyrkiske grensen. Han var med på å utvikle IS’ egen valuta. Han steg i gradene og ble en slags rådgiver for et par av de lokale IS-lederne. Han ble skadet i et droneangrep.»

Når jeg konfronterer svensken med dette svarer han at kurderne forsøker å svartmale IS-fangene, sette dem i et dårlig lys og gjøre dem mer ekstreme for å vise at de har farlige folk og «storfisk» i fengslene.

Han sier at han ikke var med på kampene i Kobani.

– Hadde du ikke lyst til å delta i krigen?

– Det er nok best å ikke svare på det spørsmålet.

Svensk fremmedkriger (bakfra)

– IKKE FARLIG: Det er dem utenfor fengselet som er farlige, mener den svenske fremmedkrigeren NRK møter i Nordøst-Syria. Han sier Sverige ikke har noe å frykte dersom han får komme tilbake.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Vil hjem til Sverige

En amerikanskledet koalisjon begynte å utføre luftangrep mot IS-mål i Syria og Irak allerede i 2014. I årene som fulgte mistet terrorgruppen kontrollen over stadig flere områder, og mot slutten av 2018 og begynnelsen av 2019 hadde de bare kontroll over Baghouz i Syria, ved grensen til Irak.

Den svenske IS-fangen beskriver den siste tiden i Baghouz som «forferdelig». De hadde ikke mat. Bombene slo ned i ett sett. Folk døde overalt.

Det første halvåret i fengselet var han besatt av å komme seg hjem til Sverige. Etter hvert roet han seg ned, forteller han. 30-åringen mener uansett at svenske myndigheter har et ansvar for egne statsborgere også her.

– Hvorfor er Sverige så redd for å ta meg hjem? spør han, og fortsetter:

– De har jo sitt egen rettssystem. Stoler de ikke på at det fungerer? Majoriteten av oss kommer til å bli satt i fengsel. Vi er ikke farlige. Det er dem utenfor fengslene som er farlige, mener han.

Bildet skal være tatt av IS-krigere i den syriske byen Raqqa 14. januar 2014.

UØNSKET: Hjemlandene vil ikke vite av dem som sluttet seg til det såkalte kalifatet. Bildet skal være tatt av IS-krigere i byen Raqqa, i januar 2014, da terrorgruppen fremdeles hadde full kontroll

Foto: Uncredited / Ap

Tar ikke avstand fra IS

Svensken forklarer at IS' versjon av sharia bare gjaldt i deres kalifat. Disse lovene gjelder ikke i Europa, ifølge mannen.

– Jeg kommer ikke til å halshugge noen. Om jeg ser en tyv, vil jeg ikke kutte hånden av ham. Jeg må tilpasse meg det landet jeg lever i, sier han.

Men han skjønner ikke hvorfor han må i fengsel, for da han reiste til Syria, var det ikke forbudt, mener han.

– Jeg har ikke brutt svensk lov. Den eneste jeg har skadet, er meg selv. Jeg har mistet to døtre og armen min er skadd.

– Vil du ta avstand fra IS nå?

– Hvorfor skal jeg ta avstand fra IS? Mange lever i stater der de ikke er enige med ledernes handlinger. USA, for eksempel, bomber og dreper uskyldige mennesker, enten det er med overlegg eller ved feil. Men ingen amerikanere sier de vil flytte fra USA av den grunn.

Anger ikke

Mannen forteller at han har en svensk kone og to barn som er i live, man han vet lite om dem. Flere ganger spør han oss om vi har hørt noe om dem.

– Hvilket råd hadde du gitt til deg selv før du dro i 2014, om du visste hva som skulle skje?

– Det er et vanskelig spørsmål, sier han, og tar en lang pause.

Han vet ikke helt. Men han mener det også var også gode sider ved å dra, fordi han «har møtt mange mennesker, fått nye erfaringer og blitt mye sterkere».

– Jeg er bedre rustet til å møte hva som enn måtte komme. Jeg angrer ikke. Det er en mening med alt som skjer, uansett.

Tidligere fremmedkriger med skadet arm.

SKADET: Armen hans ble skadd i et droneangrep. Muskulaturen er ødelagt, sier han.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Får ikke informasjon utenfra

De innsatte får nesten ingen nyheter utenfra. Etterretningsfolkene som er til stede under hele intervjuet har gitt oss streng beskjed om ikke å fortelle noe, og spesielt ikke at Taliban har tatt makten i Afghanistan.

Vi spør om det har vært mye koronasmitte i fengselet.

– Nei, det har ikke vært noe stort problem, sier svensken, og spør hvordan det går med koronaviruset der ute.

– Det går bedre nå fordi mange er vaksinert, svarer jeg.

– Finnes det en vaksine mot korona? spør han overrasket.

Og så spør han igjen, forventningsfullt:

– Hva tror du? Hvor lenge skal vi sitte her?

Vil ikke hente hjem statsborgere

Det svenske utenriksdepartementet skriver i en e-post til NRK at Sverige ikke aktivt vil hente hjem statsborgere fra Syria og la dem få prøve saken sin for retten.

Men det ble innført et spesielt straffansvar for visse former for tilknytning til en terrororganisasjon i mars 2020, understreker pressetalskvinne Sibel Missouri.

Foreslo ny lov, ble ikke hørt

Magnus Ranstorp ved den svenske Forsvarshøyskolen er av Sveriges fremste forskere på terrorisme. Da de første fremmedkrigerne dro fra Sverige til Syria allerede i 2012 og 2013, foreslo han for den daværende regjeringen at Sverige burde vedta en ny lov.

Loven skulle sikre at svenske fremmedkrigere som vendte hjem, skulle kunne straffes for å ha begått mulige krigsforbrytelser, forklarer Ranstorp.

Forsker Magnus Randstorp

BLE IKKE HØRT: Forskningsleder Magnus Ranstorp ved den svenske Forsvarshøyskolen har studert terrorisme og sårbarhet i snart tretti år.

Foto: Berit Roald / NTB

– Men jeg ble ikke hørt. Loven som ble vedtatt i 2020 kom for sent og har ikke tilbakevirkende kraft, sier forskeren til NRK.

Det betyr at svenske fremmedkrigere som kommer tilbake, ikke kan dømmes. De kan gå fritt rundt i samfunnet, ifølge Ranstorp.

– Og det er ikke bra, for mennene er farlige og en fare for sikkerheten.

Rundt 300 dro fra Sverige

Magnus Ranstorp mener Sverige burde ha gjort som Norge, som innførte en terrorlov allerede sommeren 2013. Norge har de tøffeste lovene i Norden, mens Sverige ligger sist, mener han.

Ifølge dagens norske lov kan den som blir funnet skyldig i aktiv «fremmedkrigervirksomhet» og deltakelse i en terrororganisasjon, straffes med 6 år i fengsel.

Rundt 300 personer har reist fra Sverige til Syria og Irak. 80 prosent kom fra de samme fire områdene: Västra Götaland, Stockholm, Skåne og Örebro. En fjerdedel var kvinner. De aller fleste mennene sluttet seg til IS, mens noen valgte al-Nusra fronten. Av dem som dro var 75 prosent svenske statsborgere.

Ifølge SVT har 100 dødd, 150 vendt hjem og 50 er fremdeles i Syria.

Mener du at det er best å hente dem hjem for å avradikalisere dem?

– Å hente dem hjem er et politisk spørsmål. Om de ber svenske myndigheter om å få komme hjem, kan de i prinsippet hentes hjem. Men vi har ikke noe apparat for å avradikalisere hverken kvinner eller menn nå. Myndighetene ønsker uansett ikke at mennene skal komme hjem, sier Ranstorp.

SISTE NYTT

Siste nytt