Striden om Nilen: Etiopia fyller megademning til tross for protester

For andre år på rad fylles Den store etiopiske renessansedemningen med vann fra Den blå Nilen. Nedstrøms frykter Egypt for sin livskilde.

Den store etiopiske vannkraftdemningen i den blå Nil, Nilen, nord i Etiopia.

I dette bildet tatt 20. juli 2020 ser vi vann fosse gjennom en sluse i renessansedemningen, som er kolossale 145 meter høy. Demningen fikk navnet fordi myndighetene håper den vil føre med seg en «renessanse«» i Etiopia.

Foto: AFP

Sakte flommer den fra Tanasjøen i Etiopia, til Kairo og Alexandria i Egypt, Nilen. Nå med et nytt stopp ved den etiopisk-sudanske grensen.

Den skal bli Afrikas største vannkraftverk, Den store etiopiske renessansedemningen, eller Gerd (Grand Ethiopian Renaissance Dam). Og nå som årets regnsesong er her, fylles den opp.

Aerial view of the River Nile valley and desert

Nilen står for 90 prosent av Egypts totale vanntilførsel, og der den flommer gjøres ørkenen grønn. Her fra området mellom hovedstaden Kairo og Luxor, sør i Egypt.

Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters

Egypt raser

Egypts irrigasjonsdepartement, som forvalter vannressursene i landet, sier de har fått beskjed om at fyllingen har begynt igjen, for andre år på rad. De forkaster beslutningen fra Etiopia, som ble tatt til tross for kraftige protester fra både Egypt og Sudan. Det skriver Al Jazeera.

– Dette er et brudd på de internasjonale normene og lovene som regulerer prosjekter bygget på delte nedbørsfelt for internasjonale elver, sa Egypts irrigasjonsdepartement i en uttalelse mandag 5. juli.

Men selv hvis Etiopia skulle lytte til Egypt, er det ikke mye de kan gjøre med saken. På det stadiet byggingen av demningen er på nå, kan de ikke hindre vannet fra å samle seg i dammen. Det skriver BBC.

Kl. 21.00 i kveld, torsdag 8. juli, skal FNs sikkerhetsråd diskutere saken.

Dette kartet viser Nilen, og dens to kilder: Den hvite Nil i Sør-Vest, og Den blå Nil i Sør-Øst. Elven er omtrent 6650 kilometer lang.

Vil doble energiproduksjonen i Etiopia

Nilen er verdens lengste elv, og nedbørsfeltet dens går gjennom 11 land. 60 prosent av det vannet i elven som når Egypt, kommer fra Etiopia og Den blå Nil.

Byggingen på vannkraftverket på Gerd startet i 2011, og har hittil kostet rundt 5 milliarder dollar. Når det står ferdig, vil det doble Etiopias evne til å generere elektrisitet, og forsyne landets 112 millioner innbyggere.

Prosjektet kan gi Etiopia årlig inntekt på en milliard dollar fra energieksport, ifølge en rapport fra Massachusetts Institute of Technology.

Men også Egypt trenger vannkilden. Ørkennasjonen på over 100 millioner innbyggere er avhengig av Nilen for 90 prosent av ferskvannet sitt. Historien om elven og den egyptiske nasjonen går hånd i hånd.

I tillegg må man regne med Sudans befolkning på rundt 42 millioner, også i stor grad avhengig av Nilen.

Demonstranter holder opp plakater der det står "Det er min demning" i Etiopia.

Demonstranter holder opp plakater der det står «Det er min demning» i Addis Abeba i Etiopia, 13. mai i år.

Foto: Amanuel Sileshi / AFP

Har Etiopia rett til å gjøre hva de vil?

Effektene demningen vil ha for befolkningen i både Egypt, Sudan, og Etiopia, er altså store. Men hvordan er det egentlig med slike internasjonale elver? Kan man bare stenge igjen krana?

Når Egypt anklager Etiopia for å bryte internasjonale normer og lover, sikter de først og fremst til to traktater: en som ble skrevet av Storbritannia og Egypt i 1929, og en som ble skrevet av Egypt og Sudan i 1959.

De gamle traktatene gir Egypt en bestemmelsesrett over hva som skjer med vannet i Nilen, men Etiopia var aldri med på å utarbeide hverken den ene eller den andre.

Aswan-demningen

Egypt har selv bygd en stor demning på Nilen, Aswan-demningen, som sto ferdig i 1970. Den var en stor grunn til at de fleste landsbyer i Egypt nå har strømtilførsel, og forhindret store tørkekatastrofer på 1970- og 1980-tallet.

Foto: Khaled Desouki / AFP

Det finnes også flere internasjonale konvensjoner som bestemmer hvordan man skal forvalte internasjonale elver. Men hverken Egypt, Sudan, eller Etiopia har signert disse.

– Etiopia føler seg selvfølgelig ikke bundet av dette, og mener derfor at de kan gjøre hva de vil med Nilen, forklarer Christina Voigt, som er professor i internasjonal rett og miljørett ved Universitetet i Oslo.

Christina Voigt

Christina Voigt er professor i internasjonal rett og miljørett ved Universitetet i Oslo.

Foto: Rune Hammerstad fotorune.com

Det er et lovløst område innen internasjonal rett?

– Nei, selv om det ikke er noen gyldige traktater som bestemmer reglene i dette tilfellet, viser for eksempel Etiopia til et prinsipp innen internasjonal rett som sier at suverene stater kan gjøre det de vil med ressursene på sitt territorium, sier hun.

Så det er bare rett frem for Etiopia, de kan gjøre hva de vil med Nilen?

– Ved siden av dette suverenitetsprinsippet, finnes det også et grunnleggende prinsipp om at man ikke skal volde skader til andre staters territorium. Man kan jo si at ved å bygge en så stor demning, så påvirker det Sudan og Egypts rettigheter og tilgang til vann. Derfor er det gode grunner for at statene burde finne en løsning som tar hensyn til alles rettigheter og livsgrunnlag, sier Voigt.

Satellittbilde Gerd

Dette satellittbildet fra Maxar Technologies tatt i fjor sommer viser dammen i ferd med å fylle seg opp under regnsesongen, som varer fra juli til oktober.

Foto: Handout / AFP

Veien videre

Voigt tror ikke partene vil komme frem til noen løsning i nærmeste fremtid.

– Det er motstridende interesser, og begge sider kan påberope seg forskjellige rettigheter. Da står man litt bom stille. Derfor har det vært en utrolig lang diplomatisk prosess. Man har prøvd å finne en regional avtale, men det har man ikke lykkes med, sier hun, og fortsetter:

– Derfor trekkes nå Sikkerhetsrådet og FNs generalforsamling inn, for å prøve å få en avklaring. Men sannsynligheten er relativt liten for at det kommer noen beslutning derfra.

Hvis partene ikke kommer til noen enighet, er det fare for krig?

– Det er viss fare for det. Dette er jo ikke et område som har vært fritt for konflikter. Og når tørken slår inn, og klimaendringene blir verre, så øker faren for at det bryter ut i krig. Men det er et prinsipp om at man skal prøve å finne en fredelig løsning, enten gjennom diplomati, eller ved å gå til folkerettsdomstolen i Haag, svarer Voigt.

SISTE NYTT

Siste nytt