Kirkens Nødhjelp: Fare for at 350.000 sulter i hjel i Tigray

NRK snakker med Aalborg på telefon fra Etiopias hovedstad Addis Abeba.

Han forteller at siste gangen han snakket med Kirkens Nødhjelps samarbeidspartnere i provinshovedstaden Mekelle var søndag. Siden har både telefon og internett vært nede.

Torsdag meldte FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, OCHA, at 29 lastebilder med mat var blitt nektet å kjøre inn i regionen.

– Den humanitære situasjonen er helt forferdelig. 350.000 mennesker står i fare for å sulte. 5 millioner er avhengige av hjelp. I fjor ble innhøstingen stanset og avlingene ødelagt av at krigen startet opp igjen i november. Nå har regntiden startet, og det er tid for å så. Vi har lagre med såkorn som vi skulle kjørt inn, men kommer ikke inn, sier Aalborg.

Han frykter en ny sultkatastrofe.

Fnyser av våpenhvile

Mandag kom meldingen om at Tigrays forsvarsstyrker (TDF) har fordrevet regjeringsstyrkene fra provinshovedstaden Mekelle.

Etiopias regjering meldte tirsdag at den gikk inn for ensidig våpenhvile fram til september. Det ville gi bøndene mulighet til å få sådd i regntida.

TDF-talsmann Getachew Reda kaller i et intervju med nyhetsbyrået AP våpenvhilen for «en syk vits».

Han lover å forfølge regjeringssoldatene helt til hovedstaden om nødvendig. I en tweet omtaler han statsminister Abiy Ahmed som «den nakne keiseren».

Han skriver også at Tigray praktisk talt har brukket ryggen på Abiys «folkemord-hær».

Årelang maktkamp

Nok en gang handler det om maktfordelingen mellom ulike folkegrupper i en flernasjonal stat.

Tigrayene teller rundt 6 millioner mennesker i et land med en befolkning på 112 millioner.

I flere tiår kjempet Tigray-folkets frigjøringsfront, TPLF, for uavhengiget. Men i 1991 tok kontroll over Etiopias regjering, forsvar og etterretning.

Det varte i 27 år. I 2018 ble Abiy Ahmed statsminister. Han tilhører Oromo-folket, men ønsket nasjonal samling, snarere enn hevn.

For det arbeidet fikk han Nobels fredspris i 2019.

Fra fred til borgerkrig

Men freden ble kortvarig. For tigrayene ville ikke være med i en nasjonal samlingsregjering de ikke kunne kontrollere.

Den militære delen av TPLF gikk med i Tigrays forsvarsstyrker (TDF), og kampen for utstrakt regionalt selvstyre ble gjenopptatt.

I november i fjor gikk etiopiske regjeringsstyrker tungt inn i Tigray, etter at TDF hadde angrepet en av deres baser i området.

Regjeringsstyrkene fikk hjelp av eritreiske styrker og milits fra Amhara-folket.

– Amhara er naboprovinsen til Tigray, og militsen har okkupert litt av Vest-Tigray. Den har en egeninteresse av å svekke tigrayene, forklarer professor Stig Jarle Hansen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Hansen tror at Amhara-militsen etter de siste tapene til den etiopiske hæren utgjør en større trussel enn regjeringsstyrker for dem som kjemper for selvstyre i Tigray.

Han mener at nordkommandoen til regjeringssiden i virkeligheten ble slått av TDF.

Sprengte broer

Flere broer inn til Tigray-provinsen skal nå være ødelagte, forteller landdirektør Eivind Aalborg fra Kirkens Nødhjelp.

Det gjelder blant annet Tekeze-broa langs en av hovedveiene for nødhjelp.

Men Aalborg er uenige med røster som hevder at dette er et bevisst forsøk på å drive utpresning fra regjeringens side.

– Jeg tror ikke det er snakk om blokade. Det er snarere et resultat av at det fortsatt pågår kamper flere steder.

Aalborg mener at alle parter har innsett at det er nødvendig å få inn hjelp og såkorn så fort som mulig for å unngå sultkatastrofe.

Konfiskert nødhjelp

Men en journalist fra nyhetsbyrået Reuters så med egne øyne at 34 lastebiler med matvarehjelp ble stanset av Amhara-milits ved en kontrollpost inn til Tigray.

Dette skal ha skjedd før regjeringsstyrkene ble fordrevet fra provinshovedstaden.

Regntunge flagg fra FNs matvareprogram hang godt synlig på førerhusene.

Likevel ble maten losset av bilene, av tigrayenes fiender på slagmarken - og atskillige mil fra bestemmelsesstedet.

Vil ikke «kvele» Tigray

– Påstanden om at vi planlegger å kvele Tigray-folket ved å nekte humanitær adgang og bruke sult som våpen er hinsides svak, sier visestatsminister Demeke Mekonnen i dag.

Han sier at Etiopias sentralregjering strekker seg langt for å skåne sivilbefolkningen i provinsen.

Spørsmålet er også hva deres allierte, amharene, gjør.

• Les mer: Slo alarm etter lukket møte: – Etiopiske ledere sa de ville utslette Tigray-folket
• Les også: Etiopia mistenkt for massakre i Tigray-provinsen