Argentina er et mannsdominert samfunn, men det forhindrer likevel ikke at politikken har tatt opp i seg "moderne" strømninger som kjønnskvotering, i denne sammenheng en 30 prosent kvinneandel i Nasjonalforsamlingen.
Og kvinnelig deltagelse på høyt nivå er ingen sjeldenhet. Overklassens kvinner har lenge fått solid utdannelse og innehatt toppverv. Landets - gjennom tidene - mest innflytelsesrike politiker var en kvinne, Eva Peron.
Og da "landsfaderen" døde rykket hans siste hustru, Isabelita Peron, opp og var en stakket stund republikkens president. Men enkeltstående tilfeller til tross - noe reelt gjennomslag har kvinnekampen ennå ikke oppnådd.
Kompetanse
Man skal være forsiktig med å kritisere, og kritikken har også i Argentina vært svært så forsiktig, nærmest fraværende etter at presidentens storesøster var den eneste kvinnen blant Argentinas om lag 18 millioner kvinner som var kvalifisert til å sitte i Nestor Kirchners nye regjering.
Det er ingen grunn til å tvile på hennes faglige kompetanse. Hun er sosionomutdannet og har vært "sosialminister" i alle brorens "regjeringer"
fra han ble valgt til ordfører i Rio Gallegos, via hans 12 år som guvernør i Santa Cruz-provinsen til han nå overtar som landets president.
En viss oppsikt har det dog vakt, og ordet nepotisme har vært brukt også i argentinsk presse.
Ensidig sammensetning
Nå skal man være forsiktig med å si at alt er bedre i Norge enn alle andre steder.
Men for sammenligningens del - norske regjeringssjefer forsøker å komponere et kabinett der "alle lag av folket" er representert - kjønn og distrikt, alder og interesser, fagorganiserte og akademikere etc.
Av de tolv som i går ble Nestor Kirchners edsvorne, er det foruten søsteren som er sosionom og finansministeren som faktisk er økonom, seks advokater og to leger, samt en arktiket og en sosiolog. Intet imponerende mangfold i yrkeserfaring, karrieristisk kunnskap eller bransjebakgrunn.
Samtlige er for tiden heltidspolitikere.
I nabolandet Brasil er den verdensberømte musikeren Gilberto Gil kulturminister, og i en kort periode var fotballegenden Pelé sportsminister. Det dristigste valget
Kirchner foretok i så måte var at broren til landslagstreneren i fotball ble utenriksminister.
Geografisk trangt
Argentina er åtte ganger større Norge, eller i praksis like stort som Sentral-Europa. Fra nord til sør er det grovt regnet som fra Nordkapp til Gibraltar.
Av de 12 ministrene er åtte født i hovedstaden Buenos Aires og fire kommer fra Nestor Kirchners hjemprovins, Santa Cruz - 2 500 kilometer syd for tangometropolen.
Ingen fra de fattige provinsene i nord, ingen fra de store jordbruksprovinsene, ingen fra innlandet eller fra de sentrale strøk.
"Balansert" var allikevel utgående president Eduardo Duhaldes ordvalg da han ble bedt om å kommentere sammensetningen av den nye regjeringen.
Og i et land der det meste dreier seg om hovedstaden, menn og fotball så er kanskje dette 11-mannslaget pluss storesøster det beste man kan forvente av matematisk fordeling fra spillende trener Kirchner.
Målsetting
I sin tiltredelsestale staket Kirchner ut kursen for seg selv og sitt mannskap. Han legger en ny-keynesianistisk økonomisk politikk til grunn.
Det viktigste blir å forholde seg til Det Internasjonale Pengefondet (IMF)og utenlandsgjelden på mer enn 1000 milliarder kroner, men Kirchner vil skape arbeidsplasser og bekjempe ny-fattigdommen i Argentina ved offentlige arbeider.
Han viser til Roosevelts New Deal fra 30-tallet og ser statlig styring som et redskap på veien til å redusere økende kriminalitet og omfattende sosial elendighet.
Utenrikspolitisk er han nasjonalistisk USA-skeptiker. I en moderne verden betyr det regional orientering med vekt på latin-amerikansk samarbeid, ikke minst med verdensdelens nye lederstjerne Brasils president Lula da Silva.
Optimisme
Etter en kjedelig valgkamp som rant ut i ingenting etter at eks-president Carlos Menem trakk
seg fra annen valgomgang, og Kirchner ble president på walk-over i finalen, er apatien og pessimismen allikevel i ferd med å slippe taket på argentinerne.
I stedet for å dømme den nye presidenten nord og ned før han har fått vist om, eventuelt hva, han duger til, er det nå en slags avventende optimisme. "Sønnavinden" som det heter fordi Kirchner kommer fra Patagonia, 2 500 kilometer sør for Buenos Aires, kan blåse nytt liv i argentinsk politikk, sies det nå.
Han har kommet seg helskinnet gjennom innsettelsesseremonien, sogar med et snev av provinsiell sjarm, og starter med blanke ark. Men - og det er et stort men - han får ingen lang fredningstid.
Han beveger seg på stram line, tynn is eller i et minefelt -bildene er like mange som skeptikerene - og gribbene venter, mens knivene slipes.
For det er nok av dem som vil ha fordel av at Kirchner mislykkes.
På tross av oppfordring om samling og enhet er det mange som vil motarbeide den nye presidenten. For i argentinsk politikk kommer egeninteresser foran nasjonens beste. Å endre den grunnholdningen blir en av den nye presidentens viktigste utfordringer.