Stor splittelse i Biden-administrasjonen: – Sterke ord er ikke nok

Angst, uro og frustrasjon sprer seg i president Joe Biden sin administrasjon.

Flere amerikanske tjenestemenn mener nemlig at USAs støtte til Israel er for ensidig.

Det har tvunget den amerikanske regjeringen til å moderere den offentlige støtten til Israel.

Tirsdag kveld sier Biden at støtten til Israel minker, og oppmoder Israels statsminister Benjamin Netanyahu sterkt til å «gjøre endringer».

– Dette er den mest konservative regjeringen i Israels historie, sier Biden ifølge CNN og legger til at «Israel ikke vil ha en tostatsløsning».

– Sjelden har vi sett en så kritisk språkbruk fra administrasjonens side overfor nåværende regjering i Israel, sier Hilde Henriksen Waage.

Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Oslos institutt for fredsforskning (Prio).

Ignorerer USAs anbefalinger

Ordlyden fra amerikanerne har endret seg drastisk siden 7. oktober, dagen Hamas gjennomførte et terrorangrep i Israel.

Fra å varmt omfavne Israel og deres rett til å forsvare seg, prater USA nå om våpenhvile, humanitære korridorer og beskyttelsen av sivile.

– Og ikke minst en tostatsløsning, som Israel overhodet ikke ønsker, sier Waage.

Ifølge The New York Times har USAs utenriksminister Antony Blinken anbefalt Israel:

• å bruke mindre bomber,
• skaffe bedre etterretning før de gjennomfører angrep,
• samt bruke hæren til å sikre trygge ruter for å evakuere sivile.

Men lite tyder på at statsminister Benjamin Netanyahu har lyttet til Blinken, mener forskeren.

– Netanyahu er en av de største politiske ringrevene vi har. Han vet at så lenge USAs krav bare er i form av ord, trenger han ikke høre på dem.

​​​​​For selv om at anbefalingene blir ignorert, vil ikke amerikanerne kritisere Israel offentlig.

USA brukte i stedet vetoretten sin til å blokkere forslaget om umiddelbar våpenhvile i FNs sikkerhetsråd.

– Sterke ord er ikke nok. Så lenge USA fortsetter å supplere Israel med våpen og finansiering, vil Netanyahu fortsette på samme linje, mener Waage.

Interne klager

Israels militærkampanje i Gaza har kostet 18.000 palestinske liv. Dødstallet er publisert av helsedepartementet i Gaza, og tidligere tall har ifølge aktører i det israelske militæret vært realistiske.

Det høye dødstallet skaper uro i Biden-administrasjonen, ifølge Gina Abercrombie-Winstanley, president for tenketanken Middle East Policy Council.

Til BBC sier hun at USAs støtte til den israelske militæroperasjonen fremstår for mange som en «altfor ensidig posisjon for den amerikanske regjeringen».

Frustrasjonen ble veldig synlig da Josh Paul demonstrativt sa opp jobben sin i det amerikanske utenriksdepartementet i slutten av oktober.

I sitt oppsigelsesbrev beskyldte han USA for å ignorere Israels krigsforbrytelser.

Ifølge BBC, som viser til lekkasjer og kilder fra innsiden av administrasjonen, rettes det flere interne klager til utenriksminister Antony Blinken.

I tillegg er det sendt åpne brev til både Det hvite hus og Kongressen, av politiske representanter og offentlige etater, skriver New York Times.

De oppfordrer i hovedsak Biden om å kreve våpenhvile på Gazastripen og presse Israel til å åpne for mer humanitær hjelp.

– Aldri før har folk innad i de demokratiske partiene så høylytt tatt til orde for en endring i amerikansk politikk, bemerker Hilde Henriksen Waage

Kan bli stående alene

Nær 2 millioner mennesker, halvparten barn, er internt fordrevet i Gaza. I Al-Mawasi, et lite ørkenområde uten vann og mat, må palestinerne søke tilflukt.

FNs generalsekretær António Guterres tolker situasjonen til å være en fare for internasjonal fred og sikkerhet. Derfor tok han nylig i bruk sitt mektigste redskap som FN-sjef: artikkel 99 i FN-pakten.

Ifølge Waage er det først når Det hvite hus erkjenner at krigen er skadelig for amerikansk politikk, at USA vil komme på banen og vise muskler.

– Dødstallene i Gaza er, oppsiktsvekkende nok, fortsatt ikke «grusomme» nok for USA ennå, selv om de er det for resten av verden, sier Waage.

På sikt kan det lede til at USA og Israel blir stående alene, mistenker historikeren. Hvordan et slikt scenario vil påvirke de to allierte, er mer usikkert.