Da sto han i spissen for gruppen av antidemokratiske kuppmakere, som omfattet hele makteliten rundt Gorbatsjov: Statsminister Pavlov, KGB-sjef Krjutsjkov, formann for Det øverste sovjet Lukjanov, forsvarsminister Jazov og utenriksministeren.
Sviket mot Gorbatsjov fra hans aller nærmeste rev grunnen under Gorbatsjovs autoritet i samfunnet.
Fra oktober 1990 lyttet nemlig Mikhail Gorbatsjov bare til de mer ortodokse kommunistene fordi han fryktet de mer liberale som Boris Jeltsin, og at de skulle ta makten fra ham.
- Les også:
Overtok makten
I stedet tok hans visepresident makten, og de ble begynnelsen på slutten for supermaken USSR.
22. april 1991 forsvarte Mikhail Gorbatsjov iherdig sin visepresident Janajev og kommunistpartiets visegeneralsekretær Ivasjko overfor NRK.
Mikhail Gorbatsjovs avdøde visepresident Gennadij Janajev, i midten bak Ivasjko med briller, foran Kremlmuren 22. april 1991. Til høyre: Hans-Wilhelm Steinfeld.
Foto: NRKDet ble et lite ærerikt kuppforsøk avdøde Gennadij Janajev stilte seg i spissen for. Selv var han så full da han ble arrestert i Kreml 22. august 1991 at han ikke fikk på seg buksene.
Det skrev den sovjetiske riksadvokaten V. Stjepankov i sin redegjørelse om statskuppet i boks form, «Sammensvergelsen i Kreml».
Arrestert på ordre fra Jeltsin
Statsminister Pavlov drakk seg så fra sans og samling, at han måte innlegges på sykehus der han ble arrestert på ordre fra Boris Jeltsin, som de facto tok over makten da statskuppet brøt sammen.
– Det er ikke bare statskupp de karene der ikke klarer å organisere! sa Mikhail Gorbatsjov på spørsmål fra NRK 23. august 1991 her i Moska.
Riksadvokaten roste derimot Arne Treholts gamle føringsoffiser, KGB-general Vladimir Sjisjin, for å ha nektet å følge ordre fra kuppmakerne. (Stjepankov ss. 84-85)
Etter statskuppet for 19 år siden har avdøde Gennadij Janajev vært en foraktet person i de russiske samfunnet.
