Nato-toppmøte: Biden advarer Putin

USAs president advarer Russlands Vladimir Putin mot å fortsette med «skadelige aktiviteter». De to skal møtes onsdag. Biden vil gjøre det tydelig hvor grensa går.

– Jeg er ikke ute etter å skape konflikt med Russland, men vi kommer til å svare om de fortsetter med «skadelige aktiviteter», sa USAs president Joe Biden.

Ikke uventet ble Russland et tema da han møtte pressen etter Nato-toppmøtet mandag. Joe Biden skal møte Vladimir Putin onsdag denne uken.

– Både Russland og Kina prøver å slå en kile inn i vår transatlantiske solidaritet, sa han.

– Jeg skal gjøre det tydelig overfor Putin at det er områder hvor vi kan samarbeide, om han vil det. Hvis han velger å ikke samarbeide, og velger å oppføre seg som han har gjort tidligere når det kommer til blant annet cyber-sikkerhet, vil vi svare. Vi vil gjøre det tydelig hvor den røde linjen går, sa Biden.

– Hva om Navalnyj dør i fengsel?

Presidenten fikk også spørsmål om hva det ville få å si for forholdet mellom Russland og USA, dersom opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj skulle dø i fengsel:

– Det ville blitt enda en indikasjon på at Russland har liten eller ingen intensjon om å følge fundamentale menneskerettigheter. Det ville ikke gjøre noe annet enn å ødelegge relasjonen til resten av verden, og til meg, sa Biden.

Biden ankom pressemøtet sent, etter å ha møtt lederne fra flere land. Blant annet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Han understreket enda en gang viktigheten av alliansen og understreket at den er både solid og urokkelig.

– USA er tilbake! sa han til pressen.

Første fysiske møte etter pandemien

Da Jens Stoltenberg åpnet møtet mandag formiddag, var det opplagt at dette kom til å bli viktig:

– Vi møtes i en avgjørende tid for vår allianse.

Jens Stoltenberg åpner Nato-toppmøtet.

Jens Stoltenberg åpner Nato-toppmøtet.

Noen timer senere var generalsekretæren i godt humør da han møtte pressen. Han siterte Storbritannias statsminister Boris Johnson:

Det har vært som første dagen tilbake på skolen, der du får se alle de gamle vennene dine igjen.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og USAs president Joe Biden i samtale.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og USAs president Joe Biden i samtale under Natos toppmøte. Biden har vært hard i kritikken av Erdogan og Tyrkias handlinger siden han tok over etter Donald Trump, som Erdogan hadde et svært godt forhold til.

Frankrikes president Emmanuel Macron hilser på Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Frankrikes president Emmanuel Macron hilser på Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Etter Macrons kommentar i 2010 om at Nato var "hjernedød", har de to hatt flere samtaler.

Foto: Olivier Matthys / AP
Storbritannias statsminister Boris Johnson tar en koronahilsen på Natos generalsekretær Jens Stoltenberg før toppmøtet.

Storbritannias statsminister Boris Johnson tar en koronahilsen på Natos generalsekretær Jens Stoltenberg før toppmøtet.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Smk / Pool / NTB
Tysklands forbundskansler Angela Merkel hilser idet hun ankommer Natos toppmøte.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel hilser idet hun ankommer Natos toppmøte.

Foto: Pool / Reuters
Frankrikes president Emmanuel Macron snakker med USAs utenriksminister Antony Blinken, som satt på sidelinjen.

Frankrikes president Emmanuel Macron snakker med USAs utenriksminister Antony Blinken, som satt på sidelinjen.

Foto: Brendan Smialowski / AFP
Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Nederlands statsminister Mark Rutte, Canadas statsminister Justin Trudeau og Spanias statsminister Pedro Sanches.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Nederlands statsminister Mark Rutte, Canadas statsminister Justin Trudeau og Spanias statsminister Pedro Sanches.

Lederne for Nato-land samlet i Nato-hovedkvarteret i Brussel før toppmøtet 14. juni 2021.

På en interaktiv søyle i Nato-hovedkvarteret i Brussel drysset medlemslandenes flagg.

Foto: Kevin Lamarque / AP

Gjensynsgleden var opplagt.

Det samme var også omfanget av viktige saker å diskutere. Først presiserte Nato-sjefen at:

– Alle var enige om at Europa og USA må stå solid sammen for å beskytte våre verdier og interesser, spesielt når autoritære regimer som Kina og Russland utfordrer.

Så gikk han gjennom temaene for møtet.

Dette snakket de om:

Russland

– Vårt forhold til Russland er på sitt dårligste siden den kalde krigen. Moskvas aggressive fremferd er en trussel for vår sikkerhet, sa Stoltenberg.

Nato vil holde fast på sitt mål om både forsvar mot og dialog med Russland. De støtter også avgjørelsen om å utvide «Ny start»-avtalen.

Bildet fra 1971 viser en fransk atomprøvesprengning ved Moruroa i Fransk Polynesia.

USA og Russland er enige om forlengelse av START-avtalen. Den skal begrense de strategiske atomvåpnene. Bildet fra 1971 viser en fransk atomprøvesprengning ved atollen Mururoa i Fransk Polynesia.

Foto: Afp Photo / AFP

Kina

Nato-landene slår fast at Kinas ambisjoner og oppførsel utgjør «systemiske utfordringer for den regelbaserte internasjonale ordenen».

Alliansen viser blant annet til at Kina raskt utvider sitt atomarsenal og utvikler sofistikerte nye rakettsystemer.

I tillegg samarbeider Kina militært med Russland.

– Kinas økende innflytelse og internasjonale politikk er utfordrende for alliansens sikkerhet, sa Stoltenberg under pressekonferansen.

Nato vil likevel ha konstruktiv dialog med Kina når det er mulig.

NATO summit in Brussels

Hva skal Nato være i fremtiden? Alliansens 30 ledere poserer for et såkalt «familieportrett».

Foto: Kevin Lamarque / Reuters

«Nato 2030»

Et annet viktig punkt for diskusjon var Natos strategi fremover. Planen har fått navnet «Nato 2030».

Alliansen skal blant annet bli sterkere som et forum for diskusjon av politiske spørsmål. Medlemslandenes felles forsvar og evne til å avskrekke skal styrkes.

Nato skal også ha et teknologisk forsprang i konkurransen mot stormaktene Kina og Russland.

– 2030-agendaen høyner ambisjonene våre, sa Stoltenberg til pressen.

Klima

Nato skal også bidra til innsatsen for å nå klimanøytralitet. Utslippene av klimagasser fra militær aktivitet skal reduseres.

I tillegg vil de gjøre grundigere analyser av risikoen for at global oppvarming kan utløse nye konflikter og bidra til å øke den geopolitiske spenningen.

Afghanistan

Etter 20 år, nærmer Natos operasjon i Afghanistan seg slutten.

Nato vil fortsette å støtte Afghanistan med trening og økonomisk støtte til afghanske styrker og institusjoner. I tillegg er Nato-landene enige om å fortsette driften av den sivile flyplassen i Kabul.

– Vi hyller alle dem som har mistet livet og har blitt skadet. Vi uttrykker vår takknemlighet til alle dem som har tjenestegjort for Nato, sa Stoltenberg.

APTOPIX Afghanistan Security Woes

Afghanske soldater på patrulje i utkanten av Kabul. Innen 11. september forlater Nato-styrkene landet.

Foto: Rahmat Gul / AP

En ny tid

Opptakten til dagens møte i Brussel, var adskillig bedre enn ved det siste toppmøtet for halvannet år siden.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg peker til USAs president Donald Trump under Nato-toppmøtet 4. desember 2019.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg peker til USAs president Donald Trump under den såkalte familiefotograferingen.

Foto: Francisco Seco / AP
FILE PHOTO: NATO Alliance summit in Watford

Stemningen mellom USAs president Donald Trump og de europeiske lederne, som Frankrikes Emmanuel Macron og Tysklands Angela Merkel var ikke det helt store under toppmøtet utenfor London 4. desember 2019.

Foto: Christian Hartmann / Reuters
USAs president Donald Trump og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under Nato-toppmøtet 4. desember 2019.

USAs president Donald Trump og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg avbildet under 2019-toppmøtet, som også skulle markere 70 år for forsvarsalliansen. Men stemningen stod ikke i taket.

Foto: Kevin Lamarque / Reuters
President Donald Trump gjorde det klart overfor 
forbundskansler Angela Merkel at USA ville flytte sine soldater fra Tyskland hvis landet ikke økte sine forsvarsbudsjetter.

President Donald Trump gjorde det klart overfor forbundskansler Angela Merkel at USA ville flytte sine soldater fra Tyskland hvis landet ikke økte sine forsvarsbudsjetter.

Foto: Evan Vucci / AP
USAs president Donald Trump og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under Nato-toppmøtet i Watford, 4. desember 2019.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan var en av lederne for Nato-land som bevarte et nært forhold til USAs forrige president.

Foto: Peter Nicholls / Reuters

USAs daværende president Donald Trump hadde flere ganger truet med å trekke landet ut av forsvarsalliansen. Han mente Europa ikke betalte nok av regningen og gav uttrykk for tvil om USA ville bistå sine allierte. Den amerikanske presidenten forlot møtet før det var ferdig, angivelig fordi han var blitt fornærmet.

Frankrikes president Emmanuel Macron hadde erklært alliansen for hjernedød og uten strategi.

Tyrkias president, Erdogan, mente betegnelsen passet bedre på Macron. Den franske presidenten hadde nemlig kritisert Nato-landet Tyrkia for å angripe en vestligstøttet milits i Syria.

Stemning på stigende kurs

I dag var stemningen blant medlemslandene altså langt lettere.

En av grunnene er presidentskiftet i USA.

Donald Trump var i utgangspunktet grunnleggende skeptisk til internasjonalt samarbeid og forpliktelser for USA. Joe Biden har den motsatte refleksen. Biden ble født midt under andre verdenskrig, den direkte årsaken til at forsvarsalliansen ble dannet.

Den amerikanske presidenten sa da han ankom at han ønsket at Europa skulle vite at USA var ved deres side.

– Artikkel 5 er en hellig forpliktelse, sa Biden.

Han viser til artikkelen i Atlanterhavspakten som sier at et angrep på et av medlemslandene er å anse som et angrep på alle.

SISTE NYTT

Siste nytt