Spørsmål og svar om brannene i Amazonas

«Amazonas er jordens lunger», har det blitt sagt gjentatte ganger de siste ukene. Respekterte folk fra mange forskjellige bransjer kommer med påstanden. Selv den meget godt utdannede tidligere astronauten Scott Kelly har tvitret om dette.

Det blir lagt til at det grønne beltet i Sør-Amerika produserer mellom seks og 20 prosent av oksygenet vårt.

Er dette riktig, eller er det basert på en misforståelse?

Hva skjer med oksygenet?

Grønne planter suger til seg CO₂ og slipper ut oksygen. Ut fra det virker argumentet om «grønne lunger» fornuftig.

Utfordringen med argumentet er at plantene vokser og til slutt råtner opp. I den prosessen blir det brukt oksygen. Det blir også brukt oksygen i de energiproduserende delene av cellene i trærne. Denne prosessen fører til at trærne sender ut CO₂.

Nesten absolutt alt oksygen som de grønne plantene frigir blir bundet opp igjen gjennom livssyklusen til de samme plantene.

Det forklarer en av verdens mest anerkjente eksperter på området, leder i Earth Innovation Institute, Dan Nepstad til Forbes.

Så Amazonas er ikke «jordens grønne lunger».

Hvor kommer da oksygenet fra?

Det minimale tilskuddet av overskudds-oksygen det grønne bidrar til, er fra områder der døde planter blir begravd før de kan råtne opp. Det vil stort sett si i dype myrer. I disse myrene blir organisk materiale bevart. Dette fører til at noe, men veldig lite ekstra oksygen blir værende i atmosfæren.

For å være meget presis, så ble alt oksygen på jorden lagd i kjernen av stjerner som er døde for lenge siden. Oksygenet var her da vår sol tente, og det vil bli værende her.

Det som produserer betraktelig mer overskudds-oksygen, er havet. Mye plankton som har avgitt oksygen i løpet av sitt liv synker ned i havdypet når det dør. På havbunnen blir det ikke brutt ned slik at det forbruker oksygen. Dette bidraget er likevel lite, og konsentrasjonen av oksygen i atmosfæren har vært nesten helt stabilt i minst 800.000 år.

Blir det en trist rekord i år?

I forhold til hele fjoråret, er det langt flere branner allerede til nå i år. I 2018 var det relativt få branner, så økningen er dramatisk i prosenttall. Brannsesongen når vanligvis en topp i begynnelsen av september, og i november faller antall branner betydelig. Brannsesongen faller sammen med tørketiden, som varer fra august til november.

Det er usikkert om det kommer til å bli registrert rekordmange branner i år.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen teller antallet branner deres satellitter ser. Oversikten fra Nasa tyder på at i årene 2003, 2004, 2005, 2007 og 2010 var det registrert et høyere antall branner på denne tiden av året enn det er gjort i år.

Hva er spesielt i år?

Det høye antallet branner tidligere falt sammen med den betydelige avskogingen som foregikk da. Det ble gjennomført økonomiske og regulatoriske tiltak som bidro til at avskogingen ble redusert med hele 70 prosent fra 2004 til 2012.

I de senere år har avskogingen økt igjen, men den er fortsatt en fjerdedel av aktiviteten i 2004.

I forhold til i fjor, har avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas økt betraktelig. I juni i år ble 88 prosent mer skog fjernet enn i samme måned året før.

Tørketiden i år ser også ut til å være mer intens. I år har havtemperaturen i den østlige delen av Stillehavet og den vestlige delen av Atlanterhavet vært høyere enn normalen. Det ser ut til å være grunnen til at det har falt mindre regn enn normalt.

Har dette en betydning for hele planeten?

Brannene fører også til at karbon som har vært lagret i vegetasjonen blir sluppet ut i atmosfæren. Det er ikke bra for klimaregnskapet.

Mesteparten av dette karbonet ville på et tidspunkt ha kommet ut uansett, men med en bestående regnskog så ville den totale mengden karbon lagret i skogen ha blitt værende.

På grunn av den effekten som blir beskrevet i senere i denne saken, så danner regnskogen skyer. Disse skyene fører til at sollys blir reflektert ut i rommet, og bidrar til å kjøle planeten.

Stoffer som vegetasjonen i regnskogen sender ut, slik som isopren og metan, kan bidra til å varme planeten. Uten regnskogen vil konsentrasjonen av disse stoffene sannsynligvis avta.

Gjennom generasjoner har forskerne avdekket nye livsformer i regnskogen. Mange av dem har ført til at vi har fått nye medisiner. Studiene av andre har gitt oss viktig kunnskap om biologiske prosesser.

Det rike dyre- og plantelivet i Amazonas er ennå ikke i nærheten av å være kartlagt. Forsvinner mye av regnskogen, kan også mange arter vi ikke har studert være borte for alltid.

Kan regnskogen forsvinne for godt?

En godt beskrevet mekanisme i forskningslitteraturen tyder på at regnskogen opprettholder seg selv.

Gjentatte skogbranner, mekanisk avskoging fra mennesker, tørke og global oppvarming kan føre til at store deler av regnskogen vil forsvinne.

Fortsetter avskogingen, så er det forventet at det oppstår en krisetilstand.

Det er fordi skogen produserer sitt eget regn. Trærne suger til seg vann og dette fordamper fra bladene. Det igjen fører til skydannelser og regnfall andre steder i skogen.

Blir det for lite skog, så vil mye av resten tørke ut. Områdene vil bli erstattet av et mye mindre rikt savanne-landskap med langt færre arter og dårligere mulighet til å lagre karbon fra atmosfæren.