Oppryddingen fra verdenskrigen vil ta flere hundre år

Luc Butaye trår tungt over tunet. Ryggen er lutet og ansiktet furet etter mange års hardt arbeid på gården. Bonden vil vise frem resultatet av våronna:

– Dette har vi funnet på jordene, forteller han og peker på rundt 20 granater han har låst inn i et bur.

De er 30–40 centimeter lange, rustne utenpå, men sprengstoffet inni kan være intakt:

– Plogen slår borti slike rett som det er, sier han rolig:

– Jeg tar dem med i traktoren og kjører dem hit for at de ikke skal gjøre skade, forklarer Luc Butaye.

Han driver gården der frontlinjen gikk under den 1. verdenskrig.

• LES OGSÅ: 100 år siden skuddene i Sarajevo
• LES: Nye bilder fra første verdenskrig

Fortsatt går liv tapt

For Luc er gamle granater en hverdagslig sak. Under bakken i dette jordbruksområdet nordvest i Belgia ligger millioner av dem.

Så mye som 1,5 milliarder eksplosiver ble avfyrt ved vestfronten fra 1914–18. Hver tredje ble ikke utløst grunnet feil i produksjonen eller for mykt terreng:

– Det er jo farlig, sier Luc Butaye.

Til alt hell har ingen av eksplosivene gått av mens han har vært ute med plogen. Men det er ikke lenge siden det var en ulykke i dette området. I mars i år ble to bygningsarbeidere drept i Ypres da de støtte på sprengstoffet. To andre ble hardt skadet.

Nå venter Luc på spesialstyrken DOVO, som skal komme og hente granatene.

Risikabelt arbeid

DOVO er en beredskapspatrulje, som består av rundt 130 mann i tre kompanier. De har i oppdrag å fjerne og sprenge eksplosiver fra 1. verdenskrig:

– Men vi klarer ikke rykke hver gang vi blir tilkalt, sier kommandant Glen Nollet.

Han leder det ene kompaniet, som rykker ut nærmere 3000 ganger i året:

– Når vi blir tilkalt sjekker vi først om det er mulig å bringe eksplosivene med oss.

Men det er ikke alltid det går, og da må vi undersøke det vi har funnet før vi sprenger det, sier han.

Fare for lekkasje

DOVO holder til på en egen militærbase i området. På lageret ligger flere tusen eksplosiver av ulike slag, alt fra håndgranater til bomber og miner. Alt de bringer inn her blir analysert og gjennomlyst for å være sikre på at det ikke inneholder gift:

– Fem prosent av det vi finner inneholder gift, som sennepsgass eller kloringas, forteller Nollet.

Det var her ved vestfronten at masseødeleggelsesvåpen ble brukt i krig for første gang:

– En kollega fikk store blemmer etter å ha kommet borti en av granatene. Det viser at giften fortsatt er farlig, sier Glen Nollet. Mens vanlig ammunisjon blir sprengt i friluft må de håndtere eksplosiver som inneholder flasker av giftig gass på en annen måte:

– Men vi har ikke god nok teknikk i dag til å håndtere alt vi finner, så 3500 eksplosiver blir lagret i et sikret bygg. Det er en fare for at det kan lekke, sier han.

Først om to år regner de med å ha mulighet til håndtere masseødeleggelsesvåpen på en god måte.

Også i sjøen frykter de lekkasje av den farlige giften. Frem til 1980-tallet kvittet man seg med eksplosiver ved å dumpe det i sjøen. Arbeidet for å hente det opp har pågått i flere år:

– Hvis sennepsgassen skulle begynne å lekke ut ville det bety en katastrofe, sier Nollet.

Vil ta flere hundre år

Årlig tar spesialpatruljen hånd om 150 tonn med eksplosiver fra "Den store krigen". Kampene ved vestfronten var en fastlåst skyttergravskrig. Dermed ble mye skutt ut over et relativt begrenset område.

– Vi har funnet 150 tonn hvert eneste år, og det kommer ikke til å gå ned de neste hundre årene, tror Nollet.

Bare på slagmarken i Ypres ble en halv million mennesker drept. Tapstallene ble så store fordi generalene på begge sider av fronten ga ordne om angrep, som bare ledet til massedød. Fortsatt spiller messingsblåsere i Ypres et signal hver kveld klokken 20 til minne om alle dem som falt.

Torsdag denne uken møttes stats- og regjeringssjefene i EU her. Tysklands Angela Merkel sto side ved side med Frankrikes president François Hollande og polens statsminister Donald Tusk:

– Vi skal huske dem, lovet de europeiske lederne.

– Denne minnemarkeringen handler ikke om krigens slutt, om et slag eller seier. Det handler om hvordan den kunne begynne, sa EU-president Herman van Rompuy.

Kommandant Nollet tror det vil ta flere hundre år før sporene etter den blodigste krigen av dem alle er utslettet og ryddejobben gjort:

– Det vil ta 2–300 år før vi får fjernet alt her, tror han.

• LES OGSÅ: Onkelen fekk skulda for å ha starta første verdskrig
• LES KORRESPONDENTBREVET: Nye våpen på Europas slagmark