Mellom 26. og 27. august 1883 ble 21 kubikkilometer med stein og aske sendt ut i atmosfæren etter et utbrudd på øya Krakatoa i Indonesia.
I månedene før de skjebnesvangre augustdagene i 1883, skal det ha blitt meldt om høy aktivitet rundt vulkanen Krakatoa, som ligger på øya med samme navn.
Høye smell, damp, røyk og asker veltet ut av vulkanen før det kulminerte i et fullt utbrudd 26. august.
En tsunami ble utløst, og på øya Sumatra ble flere kystlandsbyer ødelagt. Det antas at nærmere 37.000 mennesker omkom.
135 år senere har det samme skjedd igjen. Mandag bekreftet indonesiske myndigheter at et undervannsskred utløst av Anak Krakatoa, skapte tsunamien som veltet inn over Sundastredet lørdag kveld.
- Les:
Vulkanutbrudd sprengte vekk deler av øya
Aktivitet fra vulkanen Krakatoa skal ha blitt registrert allerede i 1680, skriver det amerikanske tidsskriftet The Atlantic, som har gått gjennom historiske kildeberetninger.
Det er likevel det store utbruddet mellom 26. og 27. august som er mest kjent. Det skal ha vært 13.000 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben i 1945.
Ifølge The Atlantic skal en eksplosjon på morgenen den 27. ha blitt hørt i India og Andamanene i Bengalbukta – om lag 3000 kilometer unna. Det skal ha generert den høyeste lyden som er rapportert noensinne, ifølge Wikipedia.
The Atlantic skriver at det britiske skipet Charles Bal skal ha befunnet seg i området under august-utbruddet. Kaptein Watsons beretninger, gitt til et hydrografisk kontor i San Francisco, vitner om at noe stort var i ferd med å skje:
«Natten var fryktelig: Det blendende fallet av sand og steiner, det intense svare omkring oss – kun avbrutt av et intenst lys og eksplosive utbrudd fra Krakatoa, gjorde vår situasjon forferdelig.»
Ifølge kapteinens beretninger skal de ved soloppgang 28. august ha sett at den nordvestre delen av Krakatoa var forsvunnet. De kraftige vulkanske eksplosjonene hadde sprengt vekk deler av øya.
I dag består Krakatoa av en gruppe på fire øyer: Rakata, Panjang, Sertung og Anak Krakatoa.
Anak Krakatoa, som betyr «Krakatoas barn», skal ha blitt dannet i 1930 som et resultat av en rekke utbrudd fra de nærliggende vulkanøyene.
Les:
Stor bølgeaktivitet
Seniorspesialist ved Norsk Geotekniske institutt (NGI), Finn Løvholt, har forsket på tsunamier. Han sier det er stor sannsynlighet for at lørdagens tsunami skyldes vulkanutbruddet på Anak Krakatoa.
Ifølge flere kilder samlet inn av den amerikanske skribenten Jeff Hays, skal Anak Krakatoa ha vært svært aktiv siden 1972. Fra juli og utøver høsten har den hatt flere utbrudd.
Ifølge Løvholt kan vulkanutbruddet, som ble meldt av indonesiske myndigheter lørdag kveld, ha generert et stort skred.
– Skredet kan enten ha løsnet høyt oppe på vulkanen, eller under sjøen. Det kan ha forflyttet store vannmasser som igjen har ført til tsunamien, forklarer tsunami-forskeren.
Han mener det er sannsynlig at en aktiv vulkan vil føre til nye hendelser, men at det er sjeldent det kommer store hendelser som tsunamien etter hverandre.
– Men denne bølgeaktiviteten kan foregå i flere timer etterpå.
- Les:
Indonesia rammes ofte
Republikken Indonesia består av rundt 18.000 øyer, og ligger i et område der tre deler av jordskorpen møtes. Det har ført til at spesielt jordskjelv har skapt store ødeleggelser for befolkningen som består av om lag 237,5 millioner mennesker.
Finn Løvholt ved NGI har forsket på tsunamier over hele verden, også i dette området.
– Tsunamier skjer ikke veldig ofte, men når de treffer har de store konsekvenser, sier Løvholt.
Senest i september omkom over 2100 mennesker da flere jordskjelv og en påfølgende tsunami rammet øya Sulawesi i Indonesia.
For mange er tsunamien 2. juledag 2004 en av de mest kjente naturkatastrofene noensinne. Jordskjelvet, som målte 9,3 på Richters skala, ble utløst vest for øya Sumatra i Indonesia, og førte til flere tsunamibølger i Indiahavet.
Tallet på antall omkomne er ikke endelig fastslått, men det offisielle tallet er på over 230.000 mennesker.