Slik kan Putin bli sittende «livet» ut

Det russiske parlamentet Dumaen fylles nå opp av 450 folkevalgte som alle mer eller mindre er lojale overfor landets politiske ledelse med president Vladimir Putin i spissen.

Samtidig tyder alt på at Putin kommer til å vinne en overveldende seier ved presidentvalget som etter planen skal holdes i 2018.

Ser vi noen gang et Russland uten Putin?

• Meldinger om forsøk på valgfusk: Folk skal blitt tilbudt øl for å stemme på Putins parti

Resultatet etter det russiske parlamentsvalget 18. september gir president Vladimir Putins eget parti «Det forente Russland» mer enn tre fjerdedeler av plassene i Dumaen, mens kommunistene og Vladimir Zjirinovskijs ytterliggående nasjonalister tar storparten av de resterende.

Samtidig tyder alt på at Putin kommer til å vinne en overveldende seier ved presidentvalget som etter planen skal holdes i 2018 – hvis han stiller opp da.

I Vesten rister man på hodet, mens russerne selv altså ser ut til å anse dette som den beste løsningen for landet. Hvorfor er det slik?

• Valgkommisjonen: – Ikke helt sterilt, men godt nok

Russerne vil ikke la seg presse fra utlandet

Vladimir Putin kom selv med noe av forklaringen, da han mandag møtte sine tilhengere for å markere den knusende valgseieren til Det forente Russland.

–Det russiske folket har sagt nei til press fra utlandet, og sagt hva de mener om sanksjonene som er innført mot Russland på grunn av annekteringen av Krim.

Putin selv brukte selvfølgelig ikke ordet annektering.

«Krim er blitt gjenforent med Russland», er formuleringen som brukes av russiske myndigheter for det som skjedde i februar og mars 2014.

• Reuters: Etterforsker mulig russisk hevnaksjon

Da tok russiske styrker først kontroll over den ukrainske Krim-halvøyen, og deretter ble det gjennomført en folkeavstemning i rekordfart. De sa befolkningen i området ja til å bli en del av Russland.

Det er ingen tvil om at «Det forente Russlands» valgseier er et uttrykk for at det store flertallet av det russiske folk støtter opp om den utenrikspolitiske linjen som Putin har stått for.

I korthet kan den beskrives som «russiske interesser først» og «prinsippfast kamp mot Vesten og USAs forsøk på å diktere hva som er rett og galt».

Gjennom en omfattende propaganda fra de store statskontrollerte massemediene, har russerne nå i mange år fått banket inn bildet av at USA og Vesten er i gang med en finurlig plan der alt handler om å omringe Russland for å hindre at landet igjen kan bli stort og sterkt og ta tilbake sin plass om en av verdens stormakter.

Etter at Vesten innførte sanksjoner mot Russland, på grunn av landets politikk overfor Ukraina, og prisen på olje og gass falt dramatisk, førte dette til en kraftig nedgang i den russiske økonomien, og prisøkninger blant annet på matvarer.

Tøffe tider og fortsatt korrupsjon

– Til tross for vanskelige tider velger folk likevel å støtte opp om den politiske linjen som vi følger, sa Vladimir Putin etter seieren i parlamentsvalget.

Han satte dermed igjen ord på det som for mange kan fortones som underlig.

Russerne stemmer altså på et parti som gjør deres hverdag vanskeligere, og i tillegg også beskyldes for å beskytte et system som tillater omfattende korrupsjon.

Like før helgens parlamentsvalg ble nestsjefen for antikorrupsjonsavdelingen i det russiske innenriksdepartementet Dmitrij Zakhartsjenko arrestert, anklaget for omfattende korrupsjon til fordel for seg selv og sin familie.

Bildene av store mengder pengesedler i en leilighet tilhørende en av Zakhartsjenkos slektninger, og opplysningene om at hans far hadde kontoer i utenlandske banker med en samlet verdi på mer enn 2.5 milliarder norske kroner, gjorde saken til den mest leste i Russland i mer enn en uke.

Men få trakk altså den konklusjonen at Zakhartsjenko var en del av et system som i realiteten er styrt helt fra toppen, det vil si av president Putin og hans sersjanter i «Det forente Russland».

Færre stemte

Betyr dette at russerne rett og slett gir blaffen i måten landet styres på?

Det er fristende å trekke en slik konklusjon etter helgens parlamentsvalg, men dette kan være en forhastet.

Den desidert største gruppen ved valget var de som rett og slett valgte å ikke stemme.

Dette var 52 prosent av de rundt 110 millioner stemmeberettigede, og begynner vi å regne så forteller det at det var langt under halvparten av russerne som gjennom valg viste sin aktive støtte til Putin og det forente Russland.

Ifølge den russiske valgkommisjonen var det fire millioner færre russere som stemte på «Det forente Russland» ved valget i 2016, sammenliknet med parlamentsvalget i 2011.

Hva tenker så de nærmere 60 millioner stemmeberettigede russere som valgte ikke å ta turen innom stemmelokalene søndag om framtiden?

Det vi vet, er at ulike meningsmålinger som ble tatt opp før valget viser at bare rundt 40 prosent av russerne støtter «Det forente Russland», og sier at de vil stemme på partiet.

Samtidig viser alle meningsmålinger at støtten til Vladimir Putin ligger fjellstøtt på rundt 80 prosent pluss.

Men som i alle demokratier, er det dem som bruker stemmeretten som avgjør.

Mindre valgfusk?

I Russland er likevel de demokratiske tradisjonene unge, og også denne gangen har lokale støttespillere til makten gjort det de har kunnet for å undergrave troen på at det er mulig å påvirke det politiske systemet gjennom valg.

De avslørende opptakene fra valglokaler blant annet i Nizjnij Novgorod og Rostov-na-Donu, der funksjonærer helt åpenlyst putter bunker med stemmesedler ned i urnene, støtter opp under det som mange russere mener:

Det hjelper ikke hva vi stemmer, resultatet er likevel gitt på forhånd.

Den nye lederen for den russiske valgkommisjonen, Ella Pamfilova, har allerede sagt at de som stod bak valgfusket skal straffes.

Hun sa til NRK noen dager før valget at det å skape tillit mellom myndighetene og velgerne er helt essensielt for Russlands framtid.

Det er ingen tvil om at Pamfilova har gitt håp om at Russland kanskje kan bevege seg i retning av et styre der den enkelte medborger gjennom valg føler det er mulig å påvirke utviklingen av landet

Hva gjør den liberale opposisjonen?.

Det er nok også dette den liberale opposisjonen i Russland må bygge videre på, dersom den skal ha håp om å komme tilbake i styrende posisjoner.

Parlamentsvalget nå viste at den fremdeles står svakt, selv om den kan vise til gode enkeltresultaterl, blant annet i Karelen der Jabloko-partiet fikk nesten 10 prosent av stemmene til det regionale parlamentet – etter blant annet å ha blitt nektet å stille til valg til bystyret i hovedstaden Petrozavodsk.

Jabloko og andre liberale opposisjonsgrupper slikker nå sårene etter det dårlige valgresultatet, og ser i første omgang fram mot presidentvalget i 2018.

Vladimir Putin har ikke gitt beskjed om han stiller til valg. Men om han gjør det, og det tror de fleste, vil han etter alt å dømme bli gjenvalgt for en ny seksårs periode og blir sittende fram til 2024.

Opposisjonen sier at de er nødt til å stille opp i presidentvalget for å kunne være med i den politiske debatten, og Putin har selv flere ganger sagt at han er for et pluralistisk politisk landskap med debatt.

Ny sjanse i 2021

Men trolig må opposisjonen i stedet tenke langsiktig og bruke den forsiktige liberalisering av valglovene som gir dem større handlingsrom, fram mot det neste parlamentsvalget, som etter planen skal holdes i 2021.

Mye kan skje fram mot det, og fortsetter den økonomiske stagnasjonen og korrupsjonskulturen, er det ikke umulig at den latente misnøyen i det russiske samfunnet kan vende seg mot de som styrer og i særdeleshet «Det forente Russland».

Men akkurat nå så ligger hele det politiske liv i Russland i hendene på en mann, Vladimir Putin.

Det var han som utnevnte den liberale Ella Pamfilova til leder for valgkommisjonen, samtidig som han den siste måneden har utpekt konservative personer til stillingene som ombud for menneskerettigheter og barns rettigheter.

Putin på livstid?

I 2024 vil Putin være 72 år og kan etter den russiske grunnloven ikke gjenvelges.

Men når nå Putins parti har to tredjedels flertall, og vel så det, i det russiske parlamentet, er det trolig ingen ting som hindrer dem å forandre loven og la Putin sitte videre.

Derfor kan Putin-æraen i russisk politikk komme til å vare i mange, mange år ennå.