Det som nå skal skje, har bare skjedd en gang tidligere.
Sør-Afrika hadde et hemmelig atomvåpenprogram fram til 1989. Landet bygde seks stridshoder, og var i ferd med å lage ett til, da det hele ble stoppet.
Det var først fire år senere, da de hadde demontert alt, at de innrømmet at de hadde hatt atomvåpen. Da undertegnet de en avtale som forpliktet dem til følgende:
Å ikke forske på, utvikle, bygge, lagre, teste, eie, kontrollere eller stasjonere kjernefysiske stridsladninger.
De forpliktet seg også til å godta alle former for inspeksjoner slik at omverdenen kunne være sikre på at de ikke drive på med noe som hadde med atomvåpen å gjøre.
Så, det er det Nord-Korea har forpliktet seg til. Eller kanskje ikke.
Veldig vanskelig å kontrollere
I Norge finnes det eksperter på kjernefysisk nedbygging. Vi samarbeider med Storbritannia om et initiativ for å se på hvordan omverdenen kan få tillit til slike prosesser.
Sjefen ved atomreaktoren på Kjeller utenfor Oslo, Ole Reistad, er deltaker i dette initiativet. Han virker ikke optimistisk når det gjelder Nord-Korea.
– Typisk i slike avtaler om kjernefysisk nedrustning, så brukes det ord som verifiserbar og irreversibel. Det står det ingenting om, så jeg vet egentlig ikke hva dette er, sier Reistad.
Les her hva de to lederne ble enige om:
Kort fortalt er kjernen i verifiserbar kjernefysisk nedrusting at uavhengige inspektører får tilgang til alle steder de ønsker.
– Det er ikke mulig å gjøre dette fra avstand. Den teknologien finnes ikke. Inspektørene må ha fysisk adgang til anleggene og våpnene, forklarer Reistad.
Når det gjelder irreversibel, så handler det om å rive ned anlegg, demontere atomvåpen og forsegle kritiske komponenter på en måte som gjør det umulig å ta dem i bruk.
Spesielt vanskelig med Nord-Korea
Reistad forteller at slike prosesser før var basert på bare tilgang og handlinger fra landet det gjaldt. Inspektørene så det de så, og konkluderte ut fra det.
– Erfaringene med Irak på begynnelsen av 1990-tallet viste oss at dette ikke var nok, sier han.
– Du må også ha tillit til landet. At landet er pålitelig.
Det er det punktet, tillit til landet, som setter avtalen med Nord-Korea i et dårlig lys, mener han.
– Per dags dato er det null mulighet for å gjennomføre en reell verifikasjon i Nord- Korea, slår Reistad fast.
Han tror det må komme en endring av kulturen i Nord-Korea, for at ejn slik tillit kan bygges opp.
Spørsmål om hva
Det blir også reist en rekke andre spørsmål i forbindelse med hva Nord-Korea har forpliktet seg til.
– Den nordkoreanske definisjonen på kjernefysisk nedrustning er helt forskjellig fra den amerikanske definisjonen, sier Evans J.R. Revere ved Brookings til CNBC.
Victor Cha, fra Center for Strategic and International Studies, legger til:
– For Nord-Korea så betyr kjernefysisk nedrusting at USA går vekk fra sine allianser i Asia, og fjerner sine tropper fra Sør-Korea.
Det er også et spørsmål om kjernefysisk nedrusting i Nord-Korea bare skal handle om selve stridshodene, eller også om rakettene og fabrikkene. Det kommer ikke fram i avtaleteksten.