Slik forsvarer Kina massearrestasjon av muslimske uigurer

403 sider med lekkede dokumenter viser hvordan Kina planla og gjennomførte massearrestasjon av uigurer i Xinjiang-provinsen. De skulle kureres for religiøs ekstremisme, eller «tankevirus».

XvHy2zmHNBw

De arresterte uigurene sendes til omskoleringsleire som ofte ligger på ganske øde steder i Kina. De gule bygningene i bakgrunnen er en av dem, ved elva Hotan. Bildet er tatt 2. august 2019.

Foto: GILLES SABRIE / NYT

Dokumentene som The New York Times har fått tak i gir et sjeldent innblikk i hvordan kinesiske myndigheter opererer. I dette tilfellet er målet den uiguriske minoriteten på rundt 10 millioner mennesker i det nordvestlige Kina.

Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

Uigurene er en tyrkisk folkegruppe, og mange av dem er muslimer.

Kinesiske myndigheter frykter at islamsk ekstremisme skal slå rot i befolkningen, og ifølge FN og flere andre kilder er rundt én million mennesker plassert i omskoleringsleire siden 2014. Kinesiske myndigheter sier opphold i leirene er frivillig.

L8Se2QglnXE

En del uiguriske kvinner kler seg i tråd med islamske tradisjoner. Her er uigurjenter på boksekamp i Istanbul, 29. august.

Foto: BULENT KILIC

Retningslinjer for å svare barn av internerte

Interneringen av uigurer startet i 2014. Lokale myndigheter i Xinjiang-provinsen tok forholdsregler for å hindre uro. Studenter som kom hjem på sommerferie fra andre deler av Kina og fant at foreldrene var borte måtte beroliges.

Derfor ble det utarbeidet manualer med svar på spørsmål myndighetene regnet med ville bli stilt.

  • Spørsmål: «Hvor er familien min?» Svar: «De er på en skole opprettet av myndighetene, der de får kollektiv trening, undervisning og instruksjon».
  • Spørsmål: «Hvorfor må mine familiemedlemmer studere?» Svar: «Fordi de har kommet under skadelig innflytelse av religiøs ekstremisme og tanker knyttet til voldelig terrorisme».
  • Spørsmål: «Ettersom det bare er trening, hvorfor kan de ikke komme hjem?» Svar: Her sammenlignes de gale tankene med viruset SARS, som kan smitte andre. «Hvis du ikke er skikkelig kurert, kommer du til å smitte andre i familien med viruset så snart du kommer hjem. Hele familien vil bli syk», står det i retningslinjene.
  • Spørsmål: «Har de begått en forbrytelse?» Svar: «De har ikke begått noen forbrytelse, og kommer ikke til å bli dømt». Videre skal de som spør få vite at et de får behandling i «et avrusningssenter» til avhengigheten av skadelige tanker er fjernet.

plz1RtwkQmA

Chen Quanguo er leder i Kommunistpartiet i Xinjiang. Han forsikrer om at interneringsleirene «gradvis» vil forsvinne hvis det kommer en dag da «samfunnet ikke trenger dem lenger».

Foto: Mark Schiefelbein / Mark Schiefelbein

Kan straffe seg å protestere

Retningslinjene advarer mot at studenter som kommer hjem fra andre deler av Kina kan spre «uriktige meninger» på sosiale medier. Virkningen kan bli omfattende.

Derfor må studentene møtes av sivilkledd politi og offentlig ansatte i nabolaget som kan sørge for at de forstår hvorfor det er nødvendig at foreldrene gjennomgår omskolering.

Samtidig må det gjøres klart at studentens reaksjoner kan få betydning for hvor lenge foreldrene må være borte på omskolering. «Jeg er sikker på at du vil støtte dem, fordi det er til deres eget beste», skal studentene bli fortalt.

Men det skal ikke tas noen sjanser. Studentenes mobiltelefoner, MP3-spillere, USB-minnepinner, bøker og datamaskiner må sjekkes for å kartlegge deres ideologiske ståsted.

24vGEEnSEsU

En uigur-kvinne sier sin hjertens mening til paramilitære kinesiske politimenn. Bildet er tatt like etter et uigur-opprør i 2009 som ble starten på massearrestasjonene.

Foto: Ng Han Guan / AP

President Xi ber om at det ikke vises nåde

Det var president Xi Jinping som la grunnlaget for interneringen av uigurer. Han holdt en serie med taler under et besøk i Xinjiang-provinsen i 2014, etter et uigur-angrep på en jernbanestasjon noen uker tidligere.

DzS8EbLVGLE

Internering av uigurer skjer parallelt med at deler av Xinjiang-provinsen stadig tiltrekker seg turister. Politiet har stålkontroll, selv om det virker avslappet i områdene der turistene vanker.

Foto: GREG BAKER

Xi oppfordret lokale myndigheter til å bruke «diktaturets organer» og «å absolutt ikke vise noen nåde» i kampen mot «terrorisme, infiltrasjon og separatisme».

Dokumentene inneholder historien om Mr. Wang. Han ble satt til å iverksette partiets omskoleringspolitikk, men ga privat uttrykk for at den gikk for langt.

Mr. Wang ble arrestert og dømt. «Han nektet å arrestere alle de som burde vært arrestert», står det i en intern rapport.

Mystiske telefoner til uigurer i Norge

Fra 26. august mottok en rekke uigurer i Norge telefoner med ferdig innspilte meldinger, sier flere kilder til NRK. Meldingene kunne variere, men den ene var at de straks måtte komme til den kinesiske amabassden for å hente et viktig dokument.

Adiljan Abdurihim, sekretær i Den norske uighurkomiteen

Adiljan Abdurihim er sekretær i Den norske uighurkomiteen. De organiserer en stor del av de norske uighurene. I alt bor det rundt 2500 uighurer i Norge.

Foto: Den norske uighurkomiteen

Nummeret det ble ringt fra tydet på at det var den kinesiske ambassaden som ringte.

De oppringte ble oppfordret til å trykke «5» for mer informasjon. En av dem som gjorde det kom til en ansatt ved den kinesiske ambassaden. Men ambassadefunksjonæren la på da han ble bedt om å oppgi navnet, forteller sekretær Adiljan Abdurihim i Den norske uighurkomiteen til NRK.

Den kinesiske ambassaden hevder i en uttalelse 29. august at det dreier om svindel og misbruk av deres telefonnumre. Ambassaden har rapportert saken til politiet.

Frykter videokameraer

Uigurkomiteen forteller at lignende oppringninger har skjedd i flere land og har meldt saken til PST.

De frykter at Kinas ambassade forsøker å lokke uigurer til ambassaden, der det er satt opp en rekke nye videokameraer i høst.

Kinas ambassade i Oslo

Den kinesiske ambassaden i Oslo er godt utstyrt med overvåkingskameraer på utsiden.

Abdurihim frykter at kameraene er av typen som kan gjenkjenne ansikter, ettersom de minner om de som er satt opp i Øst-Turkestan, som er navnet uigurene foretrekker å bruke om Xinjiang.

SISTE NYTT

Siste nytt