Dette er bivirkningene av koronavaksinen

Hodepine, vondt i musklene og mye annet. Vær forberedt på at den nye vaksinen merkes. Ekspertene mener det er bra. Smerten viser at vaksinen virker, er budskapet.

Kvinne i Cardiff, Storbritannia får vaksinen fra Biontech/Pfizer

Denne kvinnen som fikk vaksinen fra Biontech og Pfizer denne uken har stor sannsynlighet for å få relativt milde bivirkninger.

Foto: Justin Tallis / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Massevaksineringen med produktet fra selskapene Biontech og Pfizer er nå begynt. Snart kommer de første dosene også til Norge.

Selv om vaksinen formelt ikke er godkjent for bruk her i landet, legger myndighetene opp til at det er akkurat denne som folk først vil få.

En god andel av befolkningen i Norge vil få nærkontakt med hvordan kroppen reagerer på vaksinen. Reaksjonene som kommer i de første månedene er nå godt kartlagt.

Koronavaksine fra Pfizer

Vaksinen fra Pfizer og Biontech er nå under masseproduksjon. Dersom Norge bestemmer seg for å ta den i bruk, kan flere hundre tusen nordmenn få den innen noen korte måneder.

Foto: Thomson Reuters

Informasjon fra fase tre

Resultatene er offentlige, og er en del av informasjonen som blir gitt til den britiske befolkningen i forbindelse med at vaksinasjonen har startet.

Data om bivirkningene er innhentet i forbindelse med de forskjellige fasene i vaksineutviklingen. Spesielt har fase tre sørget for at forskerne har store mengder data å bygge på.

I forbindelse med søknaden om hastegodkjenning i USA, har Pfizer/Biontech avlevert store mengder informasjon. Denne informasjonen ble publisert tirsdag denne uken.

Der kommer det fram informasjon om noen alvorlige hendelser. Spesielt handler det om fire personer som har fått delvis lammelser i ansiktet. Det er ikke slått fast at dette kommer av vaksinen. Antallet er ikke høyere enn det som ville vært forventet i en tilsvarende stor gruppe med mennesker som ikke hadde vært vaksinert.

De andre bivirkningene som omtales videre i denne artikkelen opptrer derimot ofte.

Testet i titusener

Fase tre er en viktig del av det medisinske forsøket som inkluderer flere titalls tusen personer. Formålet er å se om vaksinen virker, men også å dokumentere bivirkninger.

En stor del av de vaksinerte, godt over halvparten, fikk reaksjoner.

– Det er jo ubehagelig å få disse vanlige bivirkningene, men de er først og fremst et tegn på at vaksinen virker, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

Gunnveig Grødeland

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland mener det er mye som tyder på at vaksinen lærer kroppen å huske koronaviruset, og på den måten gir langvarig beskyttelse.

Foto: Ola Sæther / UiO

Blir grundig studert

Biontech/Pfizer har levert alt materiale de mener er nødvendig til europeiske myndigheter for å få en betinget godkjenning av vaksinen i EU. Det samme har de gjort til amerikanske myndigheter.

– Vi må gi ekspertene tid til å vurdere alle data før vi konkluderer sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen.

Dette er de vanligste reaksjonene

Biontech/Pfizer har dokumentert en rekke av det de kaller for det meste milde og moderate reaksjoner.

  • Smerte ved injeksjonsstedet: 84,1 prosent.
  • Slapphet/utmattelse: 62,9 prosent
  • Hodepine: 55,1 prosent.
  • Smerte i musklene: 38,3 prosent
  • Kuldefølelse: 31,9 prosent.
  • Leddsmerter: 23,6 prosent.
  • Feber: 14,2 prosent.
  • Kvalme: Opp til 10 prosent.

Må studeres grundig

Madsen i Legemiddelverket mener det nå er viktig å studere dette grundig. Det er også viktig å finne ut om vaksinen har mer sjeldne, men kanskje også alvorlige bivirkninger.

– Vi må finne ut om disse bivirkningene har en betydning for hvor godt vaksinen virker, forklarer Madsen.

Før vaksinen får en begrenset godkjennelse i EU, skal alle funnene vurderes grundig av myndighetene.

– Rollen til bivirkningene er et av mange spørsmål som man vil forsøke å finne svar på under fingranskingen av data fra vaksineforsøket. Dette arbeidet pågår nå for fullt i EU, opplyser Madsen

Steinar Madsen

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen poengterer at det er viktig å gå grundig gjennom informasjonen fra vaksineforsøket for å forstå hvilken rolle bivirkningene har.

Foto: Legemiddelverket

Normale reaksjoner

– Vaksinen har som formål å gjøre kroppen i stand til å forsvare seg mot koronaviruset dersom det kommer, forteller Gunnveig Grødeland

For å få til vaksinering, må kroppens immunforsvar reagere på vaksinen. Reaksjonen kan være så kraftig at det merkes av den vaksinerte.

– Bivirkningene som er beskrevet passer godt inn i hva som er forventet. De vaksinerte vil få en reaksjon fra immunforsvaret som kan oppleves som litt lignende influensa, sier Grødeland.

Hun forklarer at dette er nødvendig for å få dannet beskyttende og gode responser mot korona.

"Bill" William Shakespeare, 81, receives the Pfizer/BioNTech COVID-19 vaccine at University Hospital in Coventry

81-åringen William Shakespeare ble den andre i Storbritannia som fikk vaksinen da massevaksineringen begynte i landet. Vaksineforsøket til nå tyder på eldre får færre bivirkninger enn yngre.

Foto: Pool / Reuters

Bedre for de eldre

Pfizer melder at de eldre ser ut til å takle vaksinen bedre enn de yngre. De eldre får færre negative reaksjoner. Det er ikke nødvendigvis noe som er bra.

– Det kan være en indikasjon på at de ikke danner like langvarige og høye nivåer av blant annet antistoffer som de yngre. Det kan få konsekvenser for hvor godt vaksinen virker over tid for dem, sier Grødeland.

Det store vaksineforsøket til nå tyder på at det er liten forskjell i beskyttelse mellom eldre og yngre. Den gjennomsnittlige beskyttelsen er 95 prosent for alle aldersgrupper. For gruppen over 65 år er den 94 prosent.

Denne gir et øyeblikksbilde av beskyttelsen rett etter vaksinering. Graden av beskyttelse over en lengre tid er avhengig av hvor godt kroppen er blitt «trent». Er det dannet et høyt nivå av celler som har blitt lært til å gjenkjenne koronaviruset, vil du sannsynligvis være i stand til å fjerne viruset fra kroppen raskt selv lenge etter vaksinering. Hvor lenge, vet ikke forskerne nå.

Må det være sånn?

Andre vaksiner mot andre sykdommer gir ikke like kraftige reaksjoner. Grødeland mener det er noe vi må godta nå som vi er inne i en pandemi. Resultatene av de tidligere fasene i vaksineforsøket tyder på at graden av reaksjoner er avhengig av hvor mye vaksine som blir gitt.

– Du vil gi en høy nok dose med en gang slik at du får en effekt raskt, og da får det slike effekter. Det er nødvendig i en pandemi, sier Grødeland.

Etter dose to

Vaksinen fra Biontech/Pfizer gis i to omganger med omtrent tre ukers mellomrom. Reaksjonene etter det første sprøytestikket ser ut til å være mildere enn reaksjonene etter det andre. Det er på grunn av hvordan immunforsvaret reagerer.

– Det er først etter den andre dosen med vaksine da du får til en skikkelig aktivering av immunsystemet. Første gangen er et varsel. Etter den andre gangen er systemet klart til innsats, forklarer Grødeland.

Resultater om Oxford-vaksinen

Tirsdag ble også de fagfellevurderte resultatene fra siste stadium av testprosessen av vaksinekandidaten fra AstraZeneca og Oxford-universitet publisert i The Lancet.

Vaksinen har liten risiko, og kan være effektiv i 70 prosent av tilfellene, skrives det i den vitenskapelige artikkelen. Dette er samme konklusjon som selskapet selv offentliggjorde i november.

Dette resultatatet er summen av effekten som ble funnet i to forskjellige vaksineforsøk. I ett av forsøkene var effekten over 90 prosent. AstraZeneca har nå startet på et ny fase tre-forsøk for å undersøke om dette tallet kan stemme.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 30.11.2021
17 648
Smittede siste 7 dager
246
Innlagte
1 054
Døde
4 229 770
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt