Skjebnevalg i koronarammet Bolivia

– Rasismen, diskrimineringen og arrogansen er tilbake, roper Luis Arce, presidentkandidat for Bevegelsen for Sosialisme.

Han taler på det avsluttende folkemøtet foran dagens valg. Og han treffer stemningen godt. For det er en voldsom bitterhet blant Sosialistpartiets velgere etter det som skjedde her i Bolivia for et knapt år siden.

De kaller det et statskupp.

Blodige opptøyer

Fjorårets presidentvalg i Bolivia endte i et drama. Sosialistpartiets Evo Morales stilte til valg for fjerde gang. Og da han ble anklaget for juks i opptellingen, kom det til voldsomme opptøyer.

Væpnede grupper fra høyresiden, delvis støttet av politi og militære, krevde presidentens avgang.

Da de militære ba Morales om å trekke seg, forlot han landet. Han bor i dag i Argentina.

Presidentens avgang førte til store protester, som ble slått ned med stor brutalitet av de militære. Mer enn 20 mennesker ble drept.

Skjebnesvangert

Etter fjorårets drama har Bolivia vært ledet av en omstridt høyreregjering. Og opptakten til dagens valg har vært preget av dyp splittelse. Den politiske kommentatoren Erika Brockmann beskriver situasjonen slik:

– Det er ikke bare en politisk konflikt mellom høyre- og venstresiden. Hele samfunnet er splittet mellom ulike landsdeler, folkegrupper og kulturer, og mellom fattige og rike.

Og hun ser dagens valg som skjebnesvangert for landet:

– Dette er et avgjørende valg for Bolivia som demokrati. Det er trolig det vanskeligste og mest kritiske valget i landets 38 år lange demokratiske historie, sier hun til NRK.

«Urfolkets president»

Det ble skrevet et nytt kapittel i Latin-Amerikas historie da Evo Morales kom til makten i 2006. Fem hundreår etter at kolonitiden startet, ble en leder fra urfolket president i et land i regionen.

Maktskiftet førte til store endringer – økonomisk, sosialt og kulturelt.

Økonomien vokste kraftig, tallet på ekstremt fattige falt dramatisk, og landets urfolk fikk en ny status etter fem hundreår med undertrykkelse.

Men etter hvert ble folk mer kritiske til presidenten og hans Sosialistparti. Velgere som var kommet seg ut av fattigdommen var ikke lenger like interessert i å støtte en politikk for de fattige.

Og mange reagerte sterkt da presidenten nektet å følge grunnlovens bestemmelse om en begrenset presidentperiode.

Stemmer på høyresiden

Men selv om Sosialistpartiet har mistet støtte, så viser målingene at partiet vil vinne dagens presidentvalg. Det er likevel tvilsomt om seieren blir stor nok til å sikre en endelig valgseier.

Og i en mulig annen valgomgang blir trolig høyresiden størst. Veteranen Carlos Mesa, som leder alliansen «Borgerlig fellesskap», blir i så fall Bolivias neste president.

Den 26 år gamle Lucia Blanco fra La Paz har tidligere stemt på Sosialistpartiet. Men hun mener det er blitt mer og mer preget av maktmisbruk og korrupsjon.

– Ved dette valget vil jeg stemme på Carlos Mesa, sier hun til NRK.

– Jeg mener det er en god løsning. Han har vist at han kjenner problemene her i Bolivia: Hovedsakelig helse, korrupsjon og arbeidsledighet, sier 26-åringen.

Skyhøye koronatall

Bolivia er det første landet i Latin-Amerika som holder nasjonale valg etter at koronapandemien startet. Og mange frykter at smittefaren vil påvirke resultatet.

Med nær 8.500 døde, 722 pr. million innbyggere, er Bolivia et av de landene i verden som er hardest rammet av pandemien.

Når NRK besøker Cementerio General, hovedkirkegården i La Paz, er det endeløse køer av folk som vil inn for å legge ned blomster på gravene til sine kjære.

Et svakt helsevesen og dårlig smittedisiplin er de viktigste årsakene til tragedien, mener landets myndigheter:

– Folk må selv ta ansvar for helsa si. De kan ikke overlate det til andre, sier Bolivias visehelseminister Oskar Landivar i et intervju med NRK.

• Les også: Amazonas' urfolk i fare
• Les også: Evo Morales vert nekta å stille til val