Hopp til innhold

Skanner ansikter til døde russere før de sender bilder til foreldrene

Ukrainske tjenestemenn bruker ansiktsgjenkjenning i et forsøk på å få slutt på krigen. – Kan ha motsatt effekt, sier norsk forsvarsekspert.

Ukrainsk tjenestemann tar bilde av en russisk soldat

En ukrainsk tjenestemann tar et bilde av en død russisk soldat utenfor Kyiv.

Foto: VADIM GHIRDA / AP

Ukrainske tjenestemenn har gjort over 8600 ansiktsgjenkjenningssøk på drepte eller fangede russiske soldater i løpet av krigen, ifølge The Washington Post.

Soldatene bruker den omstridte appen Clearview AI som gjenkjenner ansikter basert på bilder fra sosiale medier og kan skanne ansikter på slagmarken.

Siden mars har selskapet tilbudt tjenesten til ukrainske myndigheter, etter å ha sett russisk propaganda som hevdet at soldater som ble tatt til fange var skuespillere.

Programvaren har fra før blitt brukt av politifolk og etterforskere i USA og flere andre land, inkludert Norge.

Sender bildene til russiske familier

Ansiktsgjenkjenningene har blitt brukt til å informere familiene til 582 døde russere, flere av familiene har mottatt bilder av likene, ifølge den ukrainske IT-hæren, som er en frivillig styrke bestående av hackere.

Hoan Ton-That

Hoan Ton-That er administrerende direktør i Clearview Al.

Foto: Seth Wenig / AP

340 tjenestemenn i Ukraina kan nå bruke verktøyet til å kjøre ansiktsgjenkjenning når de vil, helt gratis, opplyser administrerende direktør i Clearview Al, Hoan Ton-That.

Ansatte i Clearview har ukentlige møter og opplæringssamtaler over Zoom med politi- og tjenestemenn som ønsker å få tilgang, sier Hoan Ton-That til The Washington Post.

– De er veldig entusiastiske. Hver gang vi snakker med dem, sier de at de skal vinne krigen, sier Ton-That.

– Kan føre til mer hat mot ukrainere

Eskil G. Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Eskil G. Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Eskil G. Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at ukrainernes fremgangsmåte kan føre til mer hat fra russerne i stedet for motstand mot krigen.

– Dersom soldatenes foreldre er overbevist om at deres sønner ble drept av nazister, kan slike bilder føre til mer hat mot ukrainerne i stedet for motstand mot krigen, sier Sivertsen til NRK.

Putin har gjentatte ganger både før og etter invasjonen av Ukraina sammenlignet ukrainere med nazister og har erklært at målet med invasjonen er å «avnazifisere» Ukraina.

Sivertsen er også tidligere offiser i psykologiske operasjoner.

– I psykologiske operasjoner er grundige risikovurderinger og målgruppeanalyser svært viktig for å øke sjansen for å lykkes med noe. Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger og analyser ukrainerne har gjort her, sier Sivertsen.

Han er ikke kjent med at ansiktsgjenkjenning har vært brukt på denne måten i krig før.

– Men Kina driver massiv overvåkning av befolkningen med ansiktsgjenkjenning, og Israel skal ha tatt det i bruk på Vestbredden, sier han.

– Psykologisk krigføring og radikalt

The Washington Post har snakket med en overvåkingsforsker i London, som sier at strategien kan sette en «farlig ny standard for framtidige konflikter».

– Å kontakte foreldrene er klassisk psykologisk krigføring, sier Stephanie Hare.

– Vestens solidaritet til Ukraina gjør det fristende å støtte så radikale handlinger, fortsetter hun.

– Men hvis det var russiske soldater som gjorde dette med ukrainske mødre, ville vi kanskje si: «Herregud, det er barbarisk». Og fungerer det egentlig? Får det ikke heller russere til å si: «Se på disse lovløse grusomme ukrainerne som gjør dette mot guttene våre», sier Hare.

Omstridt app

Ifølge amerikanske medier har Clearview lagret flere enn 3 milliarder bilder hentet fra intetanende brukere av Facebook, Instagram, YouTube og millioner av andre nettsider.

Ved å søke med bare ett fotografi av en persons ansikt, skal Clearview kunne bruke den enorme databasen til å gjenkjenne personen og gi tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon om vedkommende.

Fremgangsmåten reiser flere spørsmål når det gjelder personvern, ettersom det ikke bes om samtykke fra den det hentes inn bilder av.

SISTE NYTT

Siste nytt