Korrespondentbrev

Skål for helsa!

MOSKVA (NRK): «For helsa!» sier russerne når de skåler. Men, nå innser stadig flere av dem at drikking ikke er så sunt for helsa. Alkoholkonsumet går ned, og det er særlig de unge som drikker mindre enn tidligere generasjoner.

Russisk vodka

FOR FALL. Det russiske alkoholkonsumet har falt med nærmere 20 prosent siden 2012, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon.

Foto: NOVOSTI / NTB scanpix

– Velkommen!

Det russiske ekteparet sto med åpne armer og store smil, i den lille blokkleiligheten i en av drabantbyene i utkanten av Sankt Petersburg.

I disse områdene hvor det er lett å gå seg vill. Hvor kilometer på kilometer ser helt like ut. Boligblokker på over ni etasjer, bygd under Bresjnev på 1970-tallet mens økonomien fortsatt vokste, og det ble utdelt 46,8 kvadratmeter til hver.

Vi kom sent, men på kjøkkenet var bordet fullt dekket.

Det var mitt første møte med Russland. Året var 2005, en raus russisk språkkurslærer hadde tatt med seg meg, og to andre norske kveldskurselever tilbake til hjembyen sin.

Vi hadde kjørt over 20 timer nonstop i bil fra Bodø, gjennom Sverige og Finland, og var endelig kommet frem til Sankt Petersburg.

Der skulle vi få testet ut de få glosene vi hadde klart å lære oss i løpet av noen få måneder med halvannen times kurs, en gang i uka.

Vi var på «hva heter du?» og «hvor kommer du fra?» nivå. Og så hadde vi selvfølgelig lært oss det obligatoriske ordet for skål: «Za zdaråvje!» – som betyr «for helsa!»

– Vodka? spurte verten og var i ferd med å helle opp en shot.

– Njet, spasiba, sa jeg på min sparsommelige russisk, og fikk russisklæreren til å høflig forklare at jeg ikke hadde lyst på alkohol akkurat nå, fordi jeg var sliten etter en lang biltur.

Verten nikket forståelsesfullt, reiste seg og forsvant ut døren. Et kvarter senere kom han tilbake med en bærepose.

– Siden du ikke har lyst på alkohol, sa han.

– Så kjøpte jeg dette til deg istedenfor.

Og ut av plastposen tok han opp tre flasker med øl.

Alkoholens spor

Noen år senere kom jeg tilbake til Sankt Petersburg. Denne gangen på språkkurs, og med bedre russiskkunnskaper i bagasjen enn forrige gang, etter å ha studert på universitetet.

Vi var i ferd med å pakke sakene våre etter første skoledag, da den eldre russiske lærerinnen ba om å få oppmerksomheten vår.

– Dere, sa hun.

– Det er en ting dere bør vite. Dere må være litt forsiktige mens dere er her.

Vi spisset ørene, og hun forklarte oss strengt, men velmenende:

– Det har nå blitt funnet ut at det også er alkohol i øl. Det er altså ikke så ufarlig som man tror, og dere bør derfor være oppmerksomme på dette, sa hun.

Det innarbeidede russiske synet på at øl ikke var alkohol, hadde vi for øvrig allerede lært oss gjennom ordtaket: «pivo vez vodki- dengi na veter» , «øl uten vodka, er som å kaste penger ut av vinduet.»

De av oss som hadde valgt å bo hjemme hos familier under språkkurset, hadde allerede sett alkoholens spor i det russiske samfunnet.

Familiene som var vertskap for oss språkkurselever bestod gjerne bare av mor med ett barn. Familiefaren var over alle hauger.

På spørsmål om hvor han var, var svaret den karakteristiske knipsingen mot halsen, som betyr alkohol og full.

Vi lærte oss raskt at når vi skulle hjem fra utesteder om natta, og ofte måtte praie en Lada pirattaxi fordi siste T-bane var gått, så lønte det seg å forsøke å lukte om sjåføren hadde drukket eller ikke, før vi satte oss inn i baksetet.

Tsar Peter den Store av Russland

HARDE BUD. Tsar Peter den store av Russland mente at kvinner som forsøkte å få mennene sine hjem fra kroa før de hadde drukket opp, burde piskes.

Foto: NTB scanpix

Alkohol avgjørende

Helt fra middelalderen har alkohol vært en stor del av det russiske samfunnet. Den skal til og med ha vært en av årsakene til at prins Vladimir i år 988 valgte ortodoks kristendom for landet, fordi den trosretningen i motsetning til andre religioner, ikke forbød folk å drikke.

Ifølge krønikene skal Vladimir ha invitert representanter fra de ulike trossamfunnene, for å be dem om å fortelle om sine religioner.

Da den muslimske representanten fortalte at i islam var drikking forbudt, skal Vladimir ha blitt så forferdet at han på vegne av folket sitt som ble kalt rus utbrøt:

«Drikking er gleden til alle rus. Vi kan eksistere uten den.»

Han var ikke den eneste lederen, som skulle beskytte folkets drikkevaner. På 1700-tallet ga Peter Den Store beskjed om at en kvinne kunne bli pisket, dersom hun forsøkte å få mannen sin til å forlate kroa, før han var ferdig med å drikke.

Grunnleggeren av Sankt Petersburg dro for øvrig også nytte av at folk satte seg i drikkegjeld de ikke kunne betale, fordi de da måtte gjøre opp for seg ved å jobbe gratis for å unngå fengsel.

Ivan den Grusomme hadde allerede rundt to hundre år tidligere oppfordret folk til å bruke sine siste penger på kabaksene – de statlige kroene – for å hjelpe staten med inntekter.

I 1850-årene utgjorde vodkasalget halvparten av statens skatteinntekter, ifølge World Policy Journal. I 1970 utgjorde de en tredel av dem.

Parallelt med at staten dro nytte av folks drikkevaner på denne måten, dukket det også opp problemer med økt alkoholisme. Flere ganger ble det satt inn tiltak for å få forsøke å få folk til å drikke mindre.

Da Gorbatsjov ble generalsekretær for kommunistpartiet i 1985, innførte han en anti-alkoholkampanje kjent som tørrhetsloven. Prisene på vodka, vin og øl økte, og det ble restriksjoner på hvor mye og når på døgnet man kunne selge alkohol.

Reformene hadde en effekt ved at kriminaliteten ble noe mindre, og levealderen økte. Men, økonomisk var den et tap for staten, og folk var misfornøyde.

En gammel sovjetisk vits forteller om hvordan folk sto i lang kø for å kjøpe vodka. En stakkars fyr orket ikke lenger å vente, og utbrøt:

– Nå drar jeg til Kreml for å drepe Gorbatsjov!

En time senere kom han tilbake. Køen var fortsatt der, og folk spurte ham:

– Drepte du ham?

– Nei, svarte fyren.

– Køen for å gjøre dét, var enda lengre enn denne.

Alkoholens tilbakegang

Nå er det imidlertid kommet nye tider i Russland siden den gang. Og nye tider siden jeg selv begynte å henge der. Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at russerne ikke har drukket så lite som nå, siden Sovjetunionens fall.

Alkoholkonsumet har falt med nærmere 20 prosent siden 2012. Mens russerne nå årlig drikker 12,2 liter ren alkohol per innbygger, drikker tyskerne til sammenligning 13.4 liter.

Dersom dette fortsetter, vil russerne om noen år kanskje ha samme alkoholinntak som det

Guri Norstrøm på bysykkel i Moskva

BYSYKLING. Sunn aktivitet i Moskva.

Foto: NRK

skandinaviske, som er på rundt ni liter per innbygger per år.

Det går en sunnhetsbølge over landet. Jeg merker det når jeg er tilbake i Moskva som vikar på NRK-kontoret, og kontakter mine gamle russiske venner.

– Bli med på yoga, foreslår de. Kanskje vi kan trene sammen? Du kan bli med oss på dansing. Eller hva med å leie bysykler neste helg? Du må bli med oss på vegetarrestauranten ved Chistye Prudy, sier de.

Jeg ringer min gode venn Jurij på Messenger. Han var tidligere selve navet i gjengen. Var det fest, startet den alltid hos ham, men nå har han selv sluttet å drikke, sagt opp jobben som ingeniør og reiser sørøst- Asia rundt for å meditere, og drive med yoga.

– Jeg har jo stort sett ikke vært hjemme i Russland de siste tre og et halvt årene, sier han over Messenger fra Laos, med pling plong musikk i bakgrunnen.

– Men, jeg tror det fortsatt er forskjell på by og land. I de store byene har man tilbud om sunne alternativer som yoga og vegetarmat og det har blitt en slags mote. På de mindre stedene er det sikkert som før, sier han.

Riktignok har vi blitt eldre, og ikke overraskende så frister nå en yogatime mer, enn det vodka flatfyll gjør. Men, det har ikke bare med alder å gjøre.

Tall fra det russiske helsedepartementet viser at det er de unge russerne, den såkalte millenniumsgenerasjonen, født mellom 1982 og 2000, som er dem som kutter mest ned på alkoholen.

Det handler ikke bare om at vodka er byttet ut med mildere alkohol som vin og øl. Alkoholkonsumet totalt har gått ned.

Verdens helseorganisasjon forklarer det med at det de siste tretten årene er innført flere tiltak for å redusere alkoholisme. Det er blitt forbudt å selge alkohol etter klokka 23, prisene på sprit har økt, og alkoholreklame er forbudt.

Det siste forbudet, kommer nok for øvrig med en rekke unntak. Når jeg er på matbutikken, går vodkareklamene på repeat over høyttaleren.

– Hvis du vil ha vodka, anbefaler vi denne og denne, sier stemmen gjentatte ganger.

Siste kvelden min i Moskva, går jeg ut for å spise med venner på italiensk restaurant. Jeg bestiller et glass rødvin til maten, og får med det en opplevelse jeg aldri har hatt i Russland tidligere.

– Har du legitimasjon? spør servitøren, og hun bøyer seg mot meg og forklarer:

– Du skjønner, det er alkohol i vin, og derfor er det aldersgrense.

SISTE NYTT

Siste nytt