Siste tyrefektning i Barcelona

Regionforsamlingen i Catalonia vedtok i fjor å forby tyrefekting fra 1. januar 2012.

Dermed ble Catalonia den andre spanske regionen, etter Kanariøyene i 1991, til å forby tyrefekting.

Selv om forbudet først trer i kraft ved nyttår, så arrangeres søndag den siste corridaen i Barcelona.

Venter fulle tribuner

Arrangørene venter at rundt 20.000 tilskuere vil fylle La Monumental i Barcelona, den siste gjenværende tyrefekterarenaen i Catalonia.

Til den siste corrida har arrangøren hentet inn stjernematadoren Jose Tomas.

Han la egentlig opp i 2002, men gjorde comeback fem år senere og har siden gjort sporadiske opptredener på sin favorittarena i Barcelona.

Til tross for at Tomas er fra Madrid så er han den eneste matadoren som har klart å fylle tribunene i Barcelona de siste årene.

Aktivister holder seg unna

Dyrevernsaktivister, som har kjempet frem forbudet mot tyrefekting, sier at de har tenkt å holde seg unna søndagens corrida og ikke protestere.

– Vi ønsker ikke å provosere til noen konfrontasjon, sier Helena Escoda fra organisasjonen Prou til nyhetsbyrået AFP.

Prou betyr «nok» på katalansk og er organisasjonen som har ledet an i kampen for forbudet.

– Avviklingen er oppnådd nå. Det var en lovlig beslutning av det katalanske parlamentent, støttet av mange innbyggere. Vi har gjort det vi måtte gjøre, sier Helena Escoda.

Størst i Sør-Spania

Selv om søndagens corrida i Barcelona er den siste i Catalonia før forbudet trer i kraft ved nyttår, så er det langt igjen før tyrefekting er historie i hele Spania.

Tyrefektingens vugge skal ha stått i Ronda i Sør-Spania og det er i områdene sør i landet og rundt hovedstaden Madrid at tyrefekting er mest populært.

I Barcelona har tyrefekting lidd under stadig mindre publikumsoppslutning og byens største arena, Las Arenas, ble stengt allerede på 1970-tallet og er i dag bygget om til et enormt kjøpesenter.

– Jeg kjenner ingen på min alt alder som vil gå på en kamp. Det er ikke en katalansk tradisjon, men en tradisjon fra Andalusia eller Extramadura (sørlige regioner red.anm.), sier Laia Gomez, en 31 år gammel kvinne fra Barcelona, til nyhetsbyrået Reuters.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjemper mot forbudet

Til tross for forbudet som ble vedtatt for i fjor så har tilhengere av tyrefekting ikke gitt opp håpet om å få se corrida i Barcelona også i fremtiden.

– Det er flere katalysatorer som kan føre til at forbudet blir omstøtt, sier Paco March, tyrefektingskritiker i Catalonias største avis, La Vanguardia.

Han viser blant annet til det ledende opposisjonspartiet i Spania, det konservative Partido Popular (PP), kjemper mot forbudet og mener det er grunnlovsstridig.

Partido Popular ligger an til å overta regjeringsmakten ved valget i Spania senere i høst, og kan da prøve å overprøve forbudet på et føderalt nivå.

Stadion kan bli for dyr

Tyrefektingstilhengerne har også et håp om at den alvorlige økonomiske situasjonen som Spania er inne i skal hjelpe dem.

I tråd med forbudsvedtaket er det meningen at den katalanske regionregjeringen skal kjøpe tyrefekterarenaen La Monumental av eieren Pedro Balana for flere millioner euro, eller flere titalls millioner norske kroner.

Nå tar flere til orde for at i en presset økonomisk situasjon med kraftige kutt i offentlige utgifter så bør regionalregjeringen finne andre formål å bruke pengene på enn å kjøpe en tyrefekter-arena.

Færre og færre på tribunen

Selv om tyrefektingstilhengerne skulle klare å få omstøtt forbudet, så ser det ut til at tiden er i ferd med å renne ut for corridaene.

I Spania som helhet går stadig færre på tyrefekting. Mellom 2007 og 2010 sank antall tilskuere på arenaene med 34 prosent, ifølge offisielle tall.

Også antall corridaer som bli arrangert går ned. Inkludert de små lokale landsby-corridaene gikk antall arrangementer ned fra 2622 for fire år siden til 1724 i fjor.

En meningsmåling i som ble tatt opp i august i fjor viste at 60 prosent av spanjolene sa nei til tyrefekting.

Stadig flere hevder at corrida er en tradisjon som ikke har noen plass i et moderne samfunn, med dagens oppfatning om behandling av dyr,