Hopp til innhold

Utanrikskomiteen i Russland vil revurdere norsk-russisk grenseavtale

Delelinjeavtala tok 40 år med forhandlingar. No vil utanrikskomiteen i Russland revurdere den historiske grenseavtala med Noreg.

Illustrasjon av delelinjen i Barentshavet

DELELINJA: Ein illustrasjon av delelinja i Barentshavet, som russiske politikarar vil vurdere om skal bli sagt opp eller mellombels oppheva.

Foto: NRK

Leiar for Statsdumaen (underhuset i det russiske parlamentet), Vjatsjeslav Volodin, har bedt utanrikskomiteen i parlamentet om å vurdere delelinjeavtala mellom Noreg og Russland.

Komiteen er bedt om å ta stilling til om grenseavtala og samarbeidet i Barentshavet skal bli sagt opp eller mellombels oppheva. Det skriv underhuset på sine heimesider.

Det var parlamentsmedlemmen Mikhail Matvejev frå det russiske kommunistpartiet som tok opp saka.

Ifølge det russiske nyheitsbyrået RIA seier han at «Noreg fekk 175.000 kvadratkilometer av Barentshavet gjennom delelinjeavtala».

Formålet var ifølge Matvejev at avtala skulle verke positivt på samarbeidet mellom dei arktiske landa.

– No ser vi at Noreg hindrar sendingar av matvarer til busetjingane våre på Svalbard, seier Matvejev, ifølge RIA.

_vb3a8k9seQ

Leiar for Statsdumaen, Vjatsjeslav Volodin, har bedt utanrikskomiteen om å revurdere den norsk-russiske delelinjeavtala.

Foto: MAXIM SHEMETOV / Reuters

Inneheld ingen klausul om oppseiing

Delelinjeavtalen inneheld ingen klausul om oppseiing, skriv pressetalsperson i Utanriksdepartementet (UD) Ane Haavardsdatter Lunde i ein e-post til NRK. Ho legg til:

Det er vanleg praksis at denne typen avtaler om fastsetting av grenser gjeld på ubestemt tid. Vi legg til grunn at Russland forheld seg til dette.

Ho avsluttar med å seie at Noreg og Russland har gjensidig interesse av at delelinjeavtalen blir behalden.

– Bryt ikkje Svalbardtraktaten

Utsegna frå Matvejev kjem ei veke etter at Russland skulda Noreg for brot på Svalbardtraktaten ved å hindre matleveransar til russiske gruvearbeidarar i Barentsburg.

Det avviste utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Noreg bryt ikkje Svalbardtraktaten. Sendinga som blei stoppa på den norsk-russiske grensa, er stansa på grunnlag av sanksjonane som forbyr russiske vegtransportføretak i å transportere varer på norsk territorium, sa Huitfeldt ifølge NTB.

Les også: Norge avviser å ha brutt avtale: – Sanksjonene er jo ment å ramme

En kunde i kantina i Barentsburg.
En kunde i kantina i Barentsburg.

Ifølge Huitfeldt treng ikkje varetransport gå via Fastlands-Noreg på russiske lastebilar.

– Transport frå Russland via Tromsø til Barentsburg blir nytta fordi dette er effektivt og billig, ikkje fordi det er einaste løysing, sa ho.

Barentsburg

Bakteppet for saka er at russiske politikarar meiner Noreg hindrar matleveransar til gruvebyen Barentsburg.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

– Veldig dramatisk

– Dette er veldig dramatisk. I første rekke er dette ein tøff trugsel frå Russland om å bryte det viktigaste samarbeidet som Noreg og Russland har oppnådd etter krigen, seier seniorforskar i Nupi, Julie Wilhelmsen.

At det var Jonas Gahr Støre som signerte delelinjeavtala, må også sjåast som ein del av bakteppet, meiner ho. Det er symbolsk viktig at det er nett delelinjeavtala og fiskerisamarbeidet som Russland skapar tvil rundt.

– Etter dei vestlege sanksjonane er dette, frå Russland si side, å slå tilbake med same mynt, seier ho.

Historisk har Noreg hatt ein balansert politikk overfor Russland, i forhold til mange andre land.

– Dette er eit pressmiddel for at Noreg skal halde fram med ein slik politikk. At Noreg ikkje skal bruke eitkvart saksfelt til å straffe Russland for invasjonen av Ukraina, seier ho.

Video Delelinjeavtalen undertegnet

Dåverande utanriksminister Jonas Gahr Støre signerer delelinjeavtala i lag med utanriksminister Sergei Lavrov i 2010.

Foto: Nyhetsspiller

Historisk avtale på spel

Etter 40 år med forhandlingar, blei Russland og Noreg i 2010 einige om eit kompromiss rundt delelinja i Barentshavet.

Avtala avklarte grenseforholdet mellom Noreg og Russland i Barentshavet og Polhavet.

Det omstridde havområdet i Barentshavet blei delt i to i omtrent like store delar. Området er på 1750.000 kvadratkilometer, og inneheld store verdiar.

Noreg og Russland har også hatt eit omfattande fiskerisamarbeid som går tilbake til 1970-talet.

Fredag leverte tråleren Kokshaysk fisk ved Tromsøterminalen. Ved toppen svaier et norsk flagg.

Russiske trålarar har levert fisk til norske hamner som normalt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Fiskeriforvaltninga av Barentshavet er det viktigaste i norsk fiskeripolitikk. Det at Russland set spørsmålsteikn ved dette er veldig alvorleg, seier tidlegare ordførar i Sør-Varanger og tidlegare leiar i Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen (Ap).

Seniorforskar i Fridtjof Nansens Institutt, Geir Hønneland, skildrar fiskerisamarbeidet som det viktigaste forumet for forholdet mellom dei to landa. Den norsk-russiske forvaltninga er unik i internasjonal samanheng.

– Det blir rekna som ein gullstandard på korleis to kyststatar kan samarbeide og sikre fiskebestandar på eit høgt nivå. Om Russland skulle trekke seg ut vil det vere veldig dramatisk, seier han.

Les også: Her undertegner de avtalen

Underskrivning av delelinjeavtalen i barentsområdet.
Underskrivning av delelinjeavtalen i barentsområdet.

SISTE NYTT

Siste nytt