Russiske demonstranter: – Mer politimakt vil ikke stanse protestene

– Vi har ikke frie valg, politiske motstandere slippes ikke til, vi har ikke menneskerettigheter og vi har ikke en verdig levestandard!

NRK møter den 23 år gamle kvinnen Lana under en av opposisjonens demonstrasjoner i Moskva den siste tiden. Hun står på en benk utenfor en metrostasjon der et tusentalls demonstranter har samlet seg, og holder en politisk appell.

Ifølge myndighetene var protestaksjonen ulovlig, og rundt Lana var opprørspolitiet i full gang med å arrestere demonstranter.

– Jeg er født her og jeg bor her. Jeg er ikke redd. De får bare arrestere meg, sa den unge kvinnen til NRK.

Og en kort stund etter intervjuet, gjorde politiet nettopp det. Lana ble fraktet til en politistasjon, og etter om lag sju timer ble hun sluppet fri med en bot på 1500 kroner.

Les også: Russland utviser diplomater: Iskaldt mellom EU og Russland

– Vi vil ikke gi oss

Noen dager etter arrestasjonen treffer vi Lana igjen. Denne gang på en kafe som hun har valgt. 23-åringen er snart ferdig med en teknisk utdannelse. Hun sier at de aller fleste av hennes venner og bekjente nå har blitt interessert i den politiske kampen i Russland.

Også de som tidligere var nokså likegyldige til politikk.

– Myndighetene ønsker å få alle misfornøyde til å tie stille, de vil drepe dem eller fengsle dem. De vil finne en måte å kontrollere dem på. Myndighetene vil undertrykke protestene slik at Putin kan styre i 20 år til, sier Lana.

Hun påstår at hun er klar til å sitte noen døgn i fengsel, eller til å betale en bot. Hun mener at det verste er om russerne ikke sier fra, da kommer ingenting til å bli forandret.

Les mer: Slik har det gått med dem som la seg ut med Putin

Myndighetene beklager ingenting

De siste to ukene har mer enn ti tusen personer blitt arrestert i demonstrasjoner over store deler av Russland.
Særlig i Moskva er politistasjoner og fengsler overfylte. Noen av de arresterte har blitt holdt i mer enn 40 timer i politiets busser og biler.

– Vi har ikke mulighet til å bevege oss. Vi har ikke vann, vi får ikke gå på toalettet, sier demonstranter i videoklipp som er lagt ut på sosiale medier.

Men myndighetene mener det er demonstrantene som bør kritiseres, ikke politiet.

– Det er arrestert flere enn det er mulig å behandle. Politiet og domstolene gjør alt som er mulig for å bedre situasjonen. Det har ikke vært noen undertrykkelse, sier Dmitrij Peskov som er president Putins talsmann.

I forgårs møtte EUs utenriksansvarlige Joseph Borrell utenriksminister Sergej Lavrov i Moskva. EU-lederen krevde at opposisjonsleder Navalnyj og de mange tusen demonstrantene må settes fri. Men de russiske lederne avviser all kritikk.

– Hysteriet rundt rettssaken mot Navalnyj går over alle grenser, sier den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov.

– Protestene blir slått ned

På meningsmålinger er det nå 15-20 prosent som støtter Navalnyj, men bare to prosent vil stemme på ham i et presidentvalg. De russiske myndighetene kommer til å vinne kampen mot den russiske opposisjonen, sier en russisk ekspert til NRK.

– Protestene kommer til å bli slått ned. Forventningene om en folkelig revolusjon blir ikke oppfylt. Det finnes ikke grupper i eliten som vil bruke og støtte dette, sier den uavhengige kommentatoren Dmitrij Oresjkin.

Han understreker at det nå bare er to hovedpersoner i russisk politikk, og det er Putin og Navalnyj.

Ifølge Oresjkin har opposisjonslederen blitt mye mer kjent blant russerne etter forgiftningen i Sibir i august. Men han er fortsatt en politiker som splitter russerne i stor grad.

Les også: Putin kan nå ha knust all politisk motstand

Ikke noe politisk program

Aleksej Navalnyj ble kjent i Russland da han var med på å organisere store protester i Moskva i 2011 og 2012.

Før det var han aktiv i det lille liberale partiet Jabloko, men ble ekskludert i 2007 fordi han deltok i årlige nasjonalistmarsjer.
Navalnyj ble anklaget for fremmedfiendtlige holdninger.

– I sine tidlige år som populist lekte han med nasjonalistiske ideer, og med nasjonalpatriotisme. Han hevdet at det var for mange mennesker fra Kaukasus og Sentral-Asia i Moskva, sier Oresjkin.

De senere årene har opposisjonspolitikeren ført en kompromissløs kamp mot korrupsjon i den russiske eliten, men han har ikke lagt fram noe politisk program.

– Navalnyj ønsker at det skal bli frie valg, han vil ha et demokratisk land, og han snakker om et system med europeiske verdier, påpeker den politiske eksperten.

Da regimekritikeren forsøkte å stille som kandidat i det forrige presidentvalget, sa han at minstelønna bør dobles og at Russland bør føre en mindre konfronterende politikk overfor andre land.

– Tør ikke føde barn i dagens Russland

Vi møter en annen demonstrant på en restaurant i Moskva. Jelena er 33 år gammel og arbeider i et firma som selger byggevarer. Hun sier at hun ikke er en ukritisk tilhenger av Navalnyj.

– Jeg har respekt for Aleksej Navalnyj, men jeg kan ikke se han som vår president. Jeg ville stemt for Navalnyj hvis han sier at han vil være en overgangsfigur som organiserer rettferdige valg med reell konkurranse, sier 33-åringen.

Jelena ble også arrestert kort tid etter at hun ble intervjuet av NRK under demonstrasjonene. Hun slapp ut med en bot etter et døgn i politiets varetekt.

Hun vil også fortsette kampen for et mer rettferdig Russland, hun mener at hun ikke har noe valg.

– Jeg er redd for å føde barn, for jeg vet ikke hva slags framtid det blir i dette landet. Jeg kan ikke kjøpe en leilighet. Staten har ikke gjort noe som helst for meg, ingenting! Ikke for meg, ikke for mine foreldre eller for noen av mine venner.